Gjellescoring under tidlig fase av AGD-utvikling
Amøbegjellesykdom hos laks er forårsaket av den parasittiske amøben Paramoeba perurans. Sykdommen, som har vært kjent fra Tasmania i flere tiår, har siden 2012 blitt et stort problem for oppdrettsnæringen i Norge. Sykdommen kan behandles ved bruk av enten ferskvannstilsetning eller hydrogenperoksid, og behandlingstidspunktet baseres som oftest på en vurdering av AGD-sykdomsstatus.
AGD-sykdomsstatus vurderes ved å undersøke fiskens gjeller og klassifisere makroskopiske lesjoner knyttet til AGD (hvite flekker på gjellene) etter et graderingssystem kalt gjellescore. De fleste aktører bruker i dag et 6-delt graderingssytem for disse lesjonene, basert på en artikkel av Taylor et al. 2009. Det er imidlertid ulike oppfatninger mellom aktører hvordan man vurderer omfanget av AGD-lesjoner, særlig under tidlig fase av sykdommen. Dette vanskeliggjør utveksling av kunnskap mellom aktører, og siden AGD-gjellescore er oppdrettsnæringens viktigste metode for å vurdere sykdomsstatus og behandlingstidspunkt for fisken, er det dermed svært viktig å få på plass en unison prosedyre for vurdering av dette.
Formålet med dette forsøket er å få et datagrunnlag for beregning av gjellescore på nedre del av skalaen (score 1 og 2) og anses derfor som et viktig vitenskapelig bidrag for gjellescorevurderingen. Denne tidlige fasen i sykdommen er også kritisk med tanke på å treffe optimalt behandlingstidspunkt i felt, og data generert i dette forsøket, sammen med data generert i tidligere AGD-behandlingsforsøk vil bli brukt til å utvikle en unison prosedyre for evaluering av AGD-sykdomsstatus for oppdrettsnæringen.
Det vil bli benyttet totalt 300 stk Atlantisk laks i forsøket, som gjennomføres på 5 forskjellige temperaturer. Ved å kombinere data fra dette forsøket med data generert i tidligere forsøk reduseres behovet for antall fisk drastisk, da hovedvekten av uttakene vil fokusere på tidlig fase av sykdommen. Dette vil også redusere andelen dyr som utsettes for lidelser assosiert med langt fremskreden AGD. Det finnes per i dag ingen alternativer enn å bruke fisk for å undersøke effekten av P. perurans på fisken\gjeller, men ILAB har gjennom flere AGD-smitteforsøk utviklet en smittemodell hvor smittetiden er redusert i forhold til publisert litteratur. Dette bidrar til økt velferd for fisk under selve smitteeksponeringen. Ved flytting av fisk benyttes Aqui-S som roer ned fisken, og reduserer skjelltap og potensiell sårutvikling.
AGD-sykdomsstatus vurderes ved å undersøke fiskens gjeller og klassifisere makroskopiske lesjoner knyttet til AGD (hvite flekker på gjellene) etter et graderingssystem kalt gjellescore. De fleste aktører bruker i dag et 6-delt graderingssytem for disse lesjonene, basert på en artikkel av Taylor et al. 2009. Det er imidlertid ulike oppfatninger mellom aktører hvordan man vurderer omfanget av AGD-lesjoner, særlig under tidlig fase av sykdommen. Dette vanskeliggjør utveksling av kunnskap mellom aktører, og siden AGD-gjellescore er oppdrettsnæringens viktigste metode for å vurdere sykdomsstatus og behandlingstidspunkt for fisken, er det dermed svært viktig å få på plass en unison prosedyre for vurdering av dette.
Formålet med dette forsøket er å få et datagrunnlag for beregning av gjellescore på nedre del av skalaen (score 1 og 2) og anses derfor som et viktig vitenskapelig bidrag for gjellescorevurderingen. Denne tidlige fasen i sykdommen er også kritisk med tanke på å treffe optimalt behandlingstidspunkt i felt, og data generert i dette forsøket, sammen med data generert i tidligere AGD-behandlingsforsøk vil bli brukt til å utvikle en unison prosedyre for evaluering av AGD-sykdomsstatus for oppdrettsnæringen.
Det vil bli benyttet totalt 300 stk Atlantisk laks i forsøket, som gjennomføres på 5 forskjellige temperaturer. Ved å kombinere data fra dette forsøket med data generert i tidligere forsøk reduseres behovet for antall fisk drastisk, da hovedvekten av uttakene vil fokusere på tidlig fase av sykdommen. Dette vil også redusere andelen dyr som utsettes for lidelser assosiert med langt fremskreden AGD. Det finnes per i dag ingen alternativer enn å bruke fisk for å undersøke effekten av P. perurans på fisken\gjeller, men ILAB har gjennom flere AGD-smitteforsøk utviklet en smittemodell hvor smittetiden er redusert i forhold til publisert litteratur. Dette bidrar til økt velferd for fisk under selve smitteeksponeringen. Ved flytting av fisk benyttes Aqui-S som roer ned fisken, og reduserer skjelltap og potensiell sårutvikling.