Beskyttelse av hjertets venstre ventrikkel under ECMO-behandling.
Sirkulasjonsstøtte med ekstern hjertepumpe, (ECMO) benyttes i økende grad ved alvorlig og livstruende hjertesvikt, for å sikre at hjernen og kroppens øvrige organer får tilstrekkelig blodtilførsel. Imidlertid har erfaring vist at ECMO-behandling kan ha uheldig virkning på et alvorlig sviktende hjerte. Er hjertet så svekket av sykdom at venstre ventrikkel ikke klarer å overvinne det trykket ECMO-kretsen genererer i aorta, vil høye trykk kunne bygge seg opp i venstre hjertehalvdel og i det lille kretsløp, og det kan oppstå iskemi i hjertemusklaturen, ødem og blødning i lungene, og trombedannelse i kamrene i venstre hjertehalvdel.
I klinikken har forskjellige metoder vært benyttet for å tømme og avlaste venstre hjertehalvdel under ECMO-behandling når venstre ventrikkel er så svekket at den ikke er i stand til å tømme seg selv. Tradisjonelt har anleggelse av en åpning mellom høyre og venstre forkammer vært benyttet, mens det i de senere år er blitt mer vanlig å anbringe enten et sugekateter ("vent"), eller en tilleggspumpe (kalt Impella®) i hjertets venstre ventrikkel. Det er i dag uvisst hvor god avlasting og beskyttelse av venstre ventrikkel disse metodene faktisk gir, og man vet heller ikke om den ene strategien er bedre enn den andre. De publikasjoner som har evaluert dette systematisk, er dels relativt små retrospektive pasientmaterialer, og dels enkeltstående kasuistikker. Vårt prosjekt tar sikte på å sammenlikne de hemodynamiske forhold ved ECMO-behandling når venstre ventrikkel avlastes eller ikke avlastes ved bruk av en av disse strategiene for tømming av venstre hjertehalvdel. Målet er i en klinikknær dyremodell å identifisere en mest mulig optimal strategi for avlasting av venstre hjertehalvdel under pågående ECMO-behandling.
Vi planlegger til sammen 3 delstudier med vanlig norsk landsvin som forsøksdyr. Hver delstudie ønskes utført med 2 randomiserte grupper á 10 forsøksdyr. Vår erfaring er at en del av forsøksdyrene underveis utvikler tachykardi, pulmonal hypertensjon eller hjertestans. Vi har i tidligere studier hatt omkring 30 % frafall. Vi har tidligere også funnet persisterende foramen ovale (PFO) hos en del av forsøksdyrene, og slike forsøksdyr vil måtte ekskluderes fra dette prosjektet da anleggelse av en åpning i atrieskilleveggen nettopp er en måte å avlaste venstre ventrikkel på i forbindelse med ECMO. Det søkes på denne bakgrunn om tillatelse til å benytte til sammen 90 griser i de tre delstudiene. Forsøkene utføres med forsøksdyrene i generell anestesi, og dyrene holdes i narkose til de avlives ved avslutningen av hvert enkelt forsøk.
Vi har vurdert datamodellering som et alternativ til dyreforsøk, men en datamodell vil innebære en betydelig forenkling av den komplekse fysiologien vi har hos både mennesker og forsøksdyr, og overføringsverdien til klinisk ECMO-virksomhet vil dermed bli veldig begrenset. Antall forsøksdyr som benyttes i de tre seriene søkes redusert ved at vi har en godt innarbeidet anestesiprotokoll, hvor frafallet av forsøksdyr har vært mindre enn ved tidligere anestesiprotokoller, samt at vi har en forskergruppe med erfaring i bruk av protokollen.
I klinikken har forskjellige metoder vært benyttet for å tømme og avlaste venstre hjertehalvdel under ECMO-behandling når venstre ventrikkel er så svekket at den ikke er i stand til å tømme seg selv. Tradisjonelt har anleggelse av en åpning mellom høyre og venstre forkammer vært benyttet, mens det i de senere år er blitt mer vanlig å anbringe enten et sugekateter ("vent"), eller en tilleggspumpe (kalt Impella®) i hjertets venstre ventrikkel. Det er i dag uvisst hvor god avlasting og beskyttelse av venstre ventrikkel disse metodene faktisk gir, og man vet heller ikke om den ene strategien er bedre enn den andre. De publikasjoner som har evaluert dette systematisk, er dels relativt små retrospektive pasientmaterialer, og dels enkeltstående kasuistikker. Vårt prosjekt tar sikte på å sammenlikne de hemodynamiske forhold ved ECMO-behandling når venstre ventrikkel avlastes eller ikke avlastes ved bruk av en av disse strategiene for tømming av venstre hjertehalvdel. Målet er i en klinikknær dyremodell å identifisere en mest mulig optimal strategi for avlasting av venstre hjertehalvdel under pågående ECMO-behandling.
Vi planlegger til sammen 3 delstudier med vanlig norsk landsvin som forsøksdyr. Hver delstudie ønskes utført med 2 randomiserte grupper á 10 forsøksdyr. Vår erfaring er at en del av forsøksdyrene underveis utvikler tachykardi, pulmonal hypertensjon eller hjertestans. Vi har i tidligere studier hatt omkring 30 % frafall. Vi har tidligere også funnet persisterende foramen ovale (PFO) hos en del av forsøksdyrene, og slike forsøksdyr vil måtte ekskluderes fra dette prosjektet da anleggelse av en åpning i atrieskilleveggen nettopp er en måte å avlaste venstre ventrikkel på i forbindelse med ECMO. Det søkes på denne bakgrunn om tillatelse til å benytte til sammen 90 griser i de tre delstudiene. Forsøkene utføres med forsøksdyrene i generell anestesi, og dyrene holdes i narkose til de avlives ved avslutningen av hvert enkelt forsøk.
Vi har vurdert datamodellering som et alternativ til dyreforsøk, men en datamodell vil innebære en betydelig forenkling av den komplekse fysiologien vi har hos både mennesker og forsøksdyr, og overføringsverdien til klinisk ECMO-virksomhet vil dermed bli veldig begrenset. Antall forsøksdyr som benyttes i de tre seriene søkes redusert ved at vi har en godt innarbeidet anestesiprotokoll, hvor frafallet av forsøksdyr har vært mindre enn ved tidligere anestesiprotokoller, samt at vi har en forskergruppe med erfaring i bruk av protokollen.