Xenograftmodell for undersøkelse av patogenetiske mekanismer ved myelomatose og leukemi

Kronisk lymfatisk leukemi og myelomatose er uhelbredelige kreftsykdommer med ukjent årsak, begge tilstandene har lavgradig vekst. Vi har nylig etablert musemodeller for å studere pasientceller i mus for begge tilstandene, kreftceller vokser i egnede mikromiljøer i lymfoid vev og benmarg. Kreftcelleveksten understøttes av friske celler fra pasienten, dette kreftstøttende mikromiljøet er helt nødvendig for kreftcellevekst. Formål: Prosjektet fokuserer på å kartlegge sykdomsfremkallende friske elementer og i tillegg teste celler og biologiske legemidler som kan hemme samvirket mellom kreftceller og mikromiljøet. Vi har også identifisert vekstfaktorer (cytokiner) og hemmere (antistoffer) som blokkererer kreftcellevekst. Skadevirkninger på dyrene: Gjennom tidligere forsøk har mus ikke fått tegn til sykelighet, og det er ikke observert tegn på vekttap på mer en 5-10%. På tross av at mus kan få forstørret milt er det ikke sett tegn på funksjonell hypersplenisme (som anemi, blødningstendens). Det er heller ikke sett tegn på GVH (ingen inflamasjon i GI-tractus, ingen tydelig hudaffeksjon dvs. ingen hevelse, arrdamnnelse, hudtap, kløende adferd). Cytokiner har så store artsforskjeller at museceller som regel mangler helt respons på humane cytokiner. De fleste cytokinene har hovedeffekt på immunceller, slike mangler i vertsmusene (som er immundefekte). Biologiske legemidler er som regel basert på antistoffer utgått fra mus og har spesifisitet mot humane antigener. Ettersom antistoffene er utviklet i mus er det veldig liten kryssreaksjon med museantigener. Aktuelle biologiske legemidler mot humane målceller forventes å ha liten eller ingen effekt på musenes almentilstand. Nytteverdi: Forsøkene har som mål å identifisere angrepspunkter i kreftcellenes mikromiljø som er nødvendig for videre kreftcellevekst. RRR: Vi har gjennomført en lang rekke invitroforsøk som beskriver hvilke faktorer som er relevante. Det er dermed betydelig redusert antall av vesentlige mekanismer, dette reduserer også antall mus som er nødvendig. Forsøkene er videreutvikling og forbedring av tidligere forsøk. Tidligere fikk alle mus pre-kondisjonering med cytostatika (en forbedring fra bestråling som ble gjort før 2013). Celler som vokser godt i kultur kan nå injiseres i mus uten cytostatikaforbehandlig dersom mus får humane cytokiner (IL-2 og IL-15). Ved slike tilfeller vil mus ikke få cytostatikabehandling før overføring av celler.