Næringsmessig transport av dyr

Dyrevelferd under transport

Dyr transporteres i mange ulike sammenhenger, fra transport av sports- og hobbydyr i privat sammenheng, til transport av slaktedyr til slakteri. Hvert år transporteres millioner av dyr i Norge.

Å bli transportert kan være en stor stressbelastning for dyrene, og kan påføre unødig lidelse dersom transporten ikke blir gjennomført på forsvarlig måte. Dyr som er vant til å transporteres vil som oftest takle transporten bedre enn dyr som aldri har vært transportert tidligere. Men også for slike dyr kan det være en betydelig påkjenning å bli transportert.

Alle som transporterer dyr har ansvar for å sikre at dyrene har det bra under reisen, og at det er minst mulig fare for at det skal oppstå situasjoner eller tilstander som utsetter dyrene for unødige lidelser eller påkjenninger.

Godkjenning av transportmidler for dyretransport

Det gjelder ulike krav for godkjenning av transportmidler, avhengig av hvilke typer transport man skal gjennomføre og hvilke arter av dyr som skal transporteres. 

Hestetransportmidler

Alle transportmidler som benyttes til transport av hest skal være godkjent.

Hvis transportmidlet bare skal brukes til hobbytransport, eller til næringsmessig transport på reiser under åtte timer, skal godkjenning gis av Statens Vegvesen. Slik godkjenning er gyldig i maksimum tre år. Etter dette må transportmidlet fremstilles for ny kontroll hos Statens Vegvesen.

Hvis transportmidlet skal brukes til næringsmessig transport over åtte timer, skal godkjenningen gis av Mattilsynet. Godkjenningen gis for inntil fem år av gangen.

Før Mattilsynet gir slik godkjenning, skal transportmidlet kontrolleres fysisk hos Statens Vegvesen (trafikkstasjon).

Søknad om godkjenning av transportmidler for næringsmessig transport over åtte timer, sendes inn på Mattilsynets skjematjeneste.

Hvis transportmiddelet har vært kontrollert hos vegvesenet, skal du legge sjekklisten fra denne kontrollen ved som vedlegg når du søker om godkjenning.

Du finner informasjon om timebestilling for kontroll på trafikkstasjon på nettsiden til Statens Vegvesen (vegvesen.no).

Transportmidler for andre arter enn hest

For andre arter enn hest, gjelder krav om godkjenning av transportmiddel bare hvis det skal brukes til næringsmessig transport på reiser over åtte timer. 

Slike transportmidler skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenningen gis for maksimum fem år av gangen. 

Transportmidler som skal godkjennes for lange reiser med dyr av artene storfe, småfe, svin, fjørfe eller reinsdyr skal kontrolleres fysisk hos Statens Vegvesen før du søker Mattilsynet om godkjenning. For andre arter kan du søke Mattilsynet om godkjenning uten at transportmidlet er kontrollert hos Statens Vegvesen først.

Søknad om godkjenning sendes inn på Mattilsynets skjematjeneste. Hvis transportmiddelet har vært kontrollert hos vegvesenet, skal du legge sjekklisten fra denne kontrollen ved som vedlegg når du søker om godkjenning.

Krav om kompetanse og kompetansebevis

Alle som er involvert i transport av dyr skal ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre dette på en god og skånsom måte, og i tråd med kravene i regelverket.

For næringsmessig transport av dyr gjelder i tillegg noen spesifikke krav til kompetanse.

Sjåfører og ledsagere som transporterer dyr av artene storfe, småfe, svin, hest og fjørfe skal ha kompetansebevis. I Norge utstedes slike kompetansebevis av Mattilsynet, og det er et vilkår at man har gjennomført og bestått opplæring som er godkjent av Mattilsynet.

Sjåfører og ledsagere som transporterer reinsdyr, skal ha gjennomført og bestått opplæring som er godkjent av Mattilsynet.  

Du søker om kompetansebevis i Mattilsynets skjematjeneste. Kompetansebevis er en personlig godkjenning. Derfor er skjemaet kun tilgjengelig når du er innlogget som privatperson.

Gå til Mattilsynets skjematjeneste

Krav om godkjent transportør

Ved næringsmessig transport av dyr er det krav om at transportøren skal være godkjent, unntatt hvis det gjelder strekninger opp til 50 km, eller transport av egne dyr til og fra beite.

Transportører kan godkjennes for enten korte reiser (opp til åtte timer), eller for både korte og lange (over åtte timer) reiser. Det er Mattilsynet som utsteder godkjenning, og den kan gis for inntil fem år av gangen.  

Transport av dyr i varmt vêr

Høge temperaturar, særleg i kombinasjon med høg luftfukt, resulterer raskt i dårleg velferd for dyr under transport. Her får du få nokre gode råd for å unngå at dyr skal lide i varmen.

Sjølv om Noreg med dei relativt moderate sommartemperaturane sine ikkje representerer same utfordring som land lenger sør i Europa, er faren for at dyr lid under transport på varme sommardagar til stades.

Når dyretransportar med utilstrekkeleg ventilasjon står stille i varmen, gir det raskt uuthaldelege forhold for dyra.

Mattilsynet gir råd om dyretransport i varmt ver tilpassa norske forhold med bakgrunn i informasjon frå Det engelske departementet for miljø, mat og landbruk (DEFRA).

Krav til temperatur

Transportregelverket pålegg transportøren/dyretransportsjåføren å ta dei nødvendige forholdsreglane for å verne dyra mot ekstreme temperaturar under transport. Dette gjeld også under lasting og lossing av dyra.

Krava til temperatur og ventilasjon i transportmiddel varierer med varigheita på reisa og mellom artane.

Det har også noko å seie om transporten går i sin heilskap føre seg innanfor Noregs grenser. Dette er fordi vi har strengare krav enn EU-regelverket, som berre gjeld for innanlands transport. Det som blir beskrive under gjeld reiser som i sin heilskap går føre seg innanfor Noregs grenser. 

Korte reiser (under åtte timar)

For storfe, småfe, svin og hest er det krav om at det skal vere eit ventilasjonssystem som sikrar at temperaturen inne i transportrommet kan haldast innanfor intervallet 5 ºC–30 C med ein toleranse på +/- 5 ºC, avhengig av utetemperaturen.

Ventilasjonssystemet skal ha ein nominell kapasitet på 60 m3 /h/KN nyttelast. Det betyr at systemet må kunne veksle 60 kubikkmeter luft per time per 100 kg dyr som blir transportert. Ventilasjonssystemet skal kunne driftast i minst fire timar, uavhengig av om motoren til køyretøyet er i gang eller ikkje. 

For storfe, småfe, svin, hest og fjørfe er det krav om system for kontinuerleg overvaking av temperaturen i transportrommet og at temperaturane blir registrert på ein måte som gjer det mogleg å kontrollere i ettertid korleis temperaturen har vore under reisa. Det skal også vere installert varslingssystem, som varslar sjåføren viss temperaturen når høgaste eller lågaste tillatne grense. Kravet om varslingssystem gjeld ikkje for fjørfe. Desse krava om ventilasjon og temperaturovervaking gjeld likevel ikkje for transportmiddel der slik ventilasjon er openbert unødvendig. Dette kan typisk vere tilhengarar eller andre transportmiddel for eit fåtal dyr, der luftvolumet og ventilasjonsflatene (for eksempel lufteluker på hestehengar) i forhold til dyretal/kroppsmasse er stort.

Lange reiser (over åtte timar)

Dei same reglane om ventilasjon og temperatur som er beskriven for korte reiser, gjeld også for lange reiser (over åtte timar). Men, unntaket som er beskrive for transportmiddel der det er openbert unødvendig med slikt ventilasjonssystem og temperaturregistrering, gjeld ikkje for transportmiddel som skal brukast til lange reiser.  

For andre artar enn storfe, småfe, svin, hest og fjørfe er det ingen spesifikke krav verken til temperatur eller ventilasjonskapasitet. For slike transportmiddel gjeld det generelle kravet om at dyra skal vernast mot ekstreme temperaturar og at dei skal sikrast tilstrekkeleg luftkvalitet og -mengde.  

Toleransen til dyra for høge temperaturar kan variere, blant anna med luftfukt. Viss dyra viser teikn på overoppheting sjølv om dei gjeldande temperaturkrava er overhaldne, må det treffast tiltak for å verne dyra ytterlegare.

Det er viktig å merke seg at temperaturen inne i ein dyretransportbil som ikkje blir regulert av klimaanlegg, ofte vil vere minst 5 ºC høgare enn utandørs temperatur.

Forholdsreglar ved transport i varmt vêr

• Hald deg oppdatert om forventa temperatur på strekninga du planlegg å transportere dyra. Planlegg reisa nøye med tanke på å unngå forseinkingar og stillstand. På varme dagar bør ein vurdere å transportere dyra på dei kjøligare tidene på døgnet, utan at maksimal tillaten transporttid blir overskriden.
• Parker der temperaturen er lågare (i skugge, vind, fukt) viss mogleg.
• Sørg for å ha eit velfungerande ventilasjonsanlegg som verkar både når bilen køyrer og står stille.
• Inspiser dyra oftare i varmt vêr for å oppdage eventuelle teikn til overoppheting.
• Reduser dyretettleiken med minst 30 %. For fjørfe og eventuelt andre dyr i kasser, kan det vere nødvendig å fjerne nokon rader for å skape meir fritt luftvolum i lasset.

Tilby dyra vatn

Svin har ikkje sveittekjertlar og er spesielt utsett for overoppheting. Avkjøling med vatn som blir dusja på dyra er ei moglegheit, men ver klar over effekten av auka luftfukt kombinert med temperaturar over 24 ºC.

Tilsyn med transport av dyr

Alle som er involvert i transport av dyr har et selvstendig ansvar for å sikre at transporten skjer på mest mulig skånsom måte, og i tråd med de reglene som gjelder.

Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at transport av dyr foregår etter reglene. Vi har også ansvar for å følge opp ved å gi veiledning eller pålegg om tiltak dersom transporten ikke gjennomføres i samsvar med reglene. 

Regelverk ved næringsmessig transport av dyr

Dyrevelferdsloven gjelder også for transport. Denne loven gir hjemmel til å fastsette forskrifter med mer detaljerte regler for hold av og aktiviteter med dyr. For næringsmessig transport av dyr gjelder Forskrift om næringsmessig transport av dyr.

Denne forskriften inkluderer regelverket som gjelder i hele EØS-området, i tillegg til noen strengere nasjonale bestemmelser som bare gjelder for transporter som foregår innenfor Norges grenser. Et eksempel på et slikt nasjonalt krav, er at det som hovedregel ikke er tillatt å transportere slaktedyr på reiser som overstiger åtte timer.