Overvåking av fugleinfluensa
Høypatogen fugleinfluensa ble påvist hos en rekke villfugl og fire ville pattedyr undersøkt i 2024. Det ble ikke påvist fugleinfluensavirus i den regelmessige overvåking av fjørfeanlegg, men det var et utbrudd i et avlsdyranlegg og et i et hobbyhønsehold.
Norge er forpliktet til obligatorisk overvåking av Fugleinfluensa på lik linje med andre EU/EØS-land. Formålet med EUs overvåkingsprogram er å aktivt lete etter både alvorlige og mindre alvorlige virusvarianter av influensaviruset hos tamme fjørfe og hos ville fugler. I tillegg til prøvetaking ved mistanke om fugleinfluensa hos syke dyr, tas rutinemessige prøver i fjørfe-anlegg og utvalgte ville fuglearter. Dette gir mulighet til å sette i gang bekjempelses- og smittespredningstiltak så raskt som mulig. Dersom også andre dyrearter anses som en mulig trussel vil også disse overvåkes.
Fugleinfluensa er en svært smittsom sykdom forårsaket som i hovedsak gir sykdom hos tamme og ville fugler, men som har potensiale til å smitte andre arter, inkludert mennesker. Fugleinfluensaviruset kommer i mange ulike varianter hvor de mest sykdomsbringende kan gi en dødelighet nær 100% hos tamme fjørfe. Svært patogene fugleinfluensavarianter er utbredt i store deler av verden og er også ansett som en global trussel mot folkehelsen.
Høypatogen fugleinfluensa (HPAI) ble påvist hos ville fugler i Norge for første gang i 2020. De seneste årene har det vært flere større utbrudd hos ville fugler og enkelte enkeltstående utbrudd i fjørfehold, men ingen påvisninger i de rutinemessige overvåkingsprøvene. Enkelte påvisninger er gjort på syke eller døde enkeltindivider av ville pattedyr i områder der det er kjent smitte i villfugl.
Se rapporter fra våre overvåkingsprogrammer for fugleinfluensa under.
- Sammendrag
Ville fugler blir også alvorlig syke og dør av fugleinfluensa. Ville fugler kan smitte tamme fugler med fugleinfluensa. Derfor er det viktig at vi har oversikt over smittesituasjonen hos ville fugler. Mattilsynet og Veterinærinstituttet driver kontinuerlig overvåking av ville fugler gjennom to metoder: aktiv prøvetaking med hjelp fra jegere og ornitologer, og passiv overvåking av døde og syke fugler som blir meldt inn til Mattilsynet.
- Hva ble undersøkt?
1091 svaberprøver fra tarm eller svelg/luftveier fra syke, døde eller jaktutbytte av ville fugler.
- Tidsrom
- 2021
- Hva lette vi etter?
Fugleinfluensavirus. Der vi fant fugleinfluensa utførte vi også analyser for å fastslå serotype, om det var høypatogent (HPAI) eller lavpatogent (LPAI).
- Hva fant vi?
Det ble påvist HPAI i 40 av 1091 prøver. HPAI ble i hovedsak påvist hos svaner og gjess som ble funnet døde langs kystområdene på Sørlandet og Østlandet i løpet av vinteren.
- Hvem utførte oppdraget?
Overvåkingsprogrammet er utført av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet.
- Les rapporten
- Rapport Overvåking av fugleinfluensa hos ville fugler i 2021
- Hva ble undersøkt?
702 friske ville fugler ble prøvetatt som ledd i aktiv overvåking
259 syke eller døde ville fugler, samt 29 pattedyr, ble prøvetatt som ledd i passiv overvåking
- Tidsrom
- 2024
- Hva lette vi etter?
DNA fra influensa A virus, av subtypene H5 og H7.
- Hva fant vi?
Av de friske fuglene var det kun et tilfelle av influensa A virusinfeksjon av subtypen H5Nx hos en krikkand som ble funnet på Klepp i Rogaland.
Blant de syke og døde ville fuglene ble det funnet influensa A positive fugler av subtypene H5N5 (12; gråmåke, svartbak, kråke, havørn, uspesifisert måkefugl), H5N1 (3; musevåk, hubro, jaktfalk), H5Nx (1; gråmåke). Fuglene ble funnet langs hele Norges kyst.
HPAI H5N5 ble funnet i en gaupe, en oter og 2 rødrev.
To utbrudd av HPAI hos tamhøns, i h h v Trøndelag og Rogaland, ble trolig smittet av HPAI fra ville fugler i 2024.
- Hvem utførte oppdraget?
Veterinærinstituttet administrerte og gjennomførte overvåkingen. Mattilsynet, ornitologer og jegere prøvetok. Mattilsynet er ansvarlig for overvåkingsprogrammet.
Les hele rapporten her: Aviær influensa hos villfugl (vetinst.no)
- Hva ble undersøkt?
273 fjørfeanlegg (3059 fjørfe) fra 89 avlsdyranlegg (1016 fjørfe) og 184 fjørfeanlegg for egg- eller kjøttproduksjon (2043 fjørfe) av artene kylling, kalkun, gås og and.
- Tidsrom
- 2024
- Hva lette vi etter?
Antistoff mot influensa A virus, subtypene H5 og H7.
- Hva fant vi?
Ingen av de testede fjørfeene testet positivt for antistoffer mot influensa A virus subtype H5 eller H7.
- Hvem utførte oppdraget?
Veterinærinstituttet.
- Les rapporten
- Gå til rapporten (vetinst.no)
- Sammendrag
Fugleinfluensa påvises jevnlig hos ville fugler i Norge, men den geografiske utbredelsen og hvilke fuglearter som rammes varierer.
Ville fugler blir også alvorlig syke og dør av fugleinfluensa. Ville fugler kan smitte tamme fugler med fugleinfluensa. Derfor er det viktig at vi har oversikt over smittesituasjonen hos ville fugler. Mattilsynet og Veterinærinstituttet driver kontinuerlig overvåking av ville fugler gjennom to metoder: aktiv prøvetaking med hjelp fra jegere og ornitologer, og passiv overvåking av døde og syke fugler som blir meldt inn til Mattilsynet.
- Hva ble undersøkt?
1041 svaberprøver fra tarm eller svelg/luftveier fra syke, døde eller jaktutbytte av ville fugler.
- Tidsrom
- 2022
- Hva lette vi etter?
Fugleinfluensavirus. Der vi fant fugleinfluensa utførte vi også analyser for å fastslå serotype, om det var høypatogent (HPAI) eller lavpatogent (LPAI).
- Hva fant vi?
Det ble påvist HPAI i 105 av 1041 prøver. HPAI ble i hovedsak påvist hos havsule, havørn og ulike måkearter som ble funnet døde langs Norges kystlinje i løpet av sommerhalvåret.
- Hvem utførte oppdraget?
Overvåkingsprogrammet er utført av Veterinærinstituttet på oppdrag fra Mattilsynet.
- Les rapporten
- Rapport Overvåking av fugleinfluensa hos ville fugler i 2022
- Les rapporten