Mattilsynets arbeid mot antimikrobiell resistens (AMR)
Mattilsynet jobber for at bønder og veterinærer skal bruke minst mulig antibiotika på matproduserende dyr.
Mindre bruk av antibiotika bidrar til å bremse utviklingen av antibiotikaresistens, som også kan ramme mennesker.
Mattilsynet skal legge til rette for internasjonalt samarbeid for å begrense bruken av antibiotika, og for at det skal brukes restriktivt og fornuftig. Vi skal også følge med på forskrivning og bruk av antibiotika til dyr ved å bruke det veterinære legemiddelregisteret.
Verdens Helseorganisasjon har definert antibiotikaresistens som en av topp 10 globale helsetrusler. Norske myndigheter har laget en ny strategi for å motvirke antimikrobiell resistens (AMR):
Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024–2033 (regjeringen.no)
Mattilsynet er blant de nasjonale aktørene som har forpliktelser til å begrense AMR, og til å bidra til å øke kunnskapen om AMR i befolkningen.
Én helse – alt henger sammen
Mennesker og dyr deler og utveksler smittestoffer i miljøet. Forurensning og klimaendringer kan endre denne dynamikken. For å sikre en bærekraftig matproduksjon til en voksende befolkning, må vi opprettholde et balansert og sunt økosystem.
Smitte fra mat, vann og dyr (fhi.no)
Konseptet Én helse kommer fra arbeidet med sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker (zoonoser). Det fikk særlig oppmerksomhet etter utbrudd av BSE (kugalskap), fugleinfluensa og SARS-1.
Hovedtrekkene ved Én helse-konseptet
- Mennesker, dyr og miljø henger sammen. Smittsomme sykdommer, antibiotikaresistens og miljøforurensning påvirker alle.
- Tverrfaglig samarbeid mellom medisin, veterinærmedisin, miljøvitenskap og andre fagfelt.
- Forebygging og bærekraftige løsninger som sikrer god helse for både mennesker og dyr.
Slik bidrar Mattilsynet til «Én helse»
Mattilsynet spiller en sentral rolle i å fremme én helse-tilnærmingen.
Overvåking og rapportering av antibiotikaresistens
Ved å overvåke antibiotikaresistens hos både matproduserende dyr, i mat og i fôr, bidrar Mattilsynet med viktig informasjon om resistensutvikling. Gjennom overvåkningsprogrammer som NORM-VET har Mattilsynet bidratt til å kartlegge resistens hos bakterier som overføres mellom dyr og mennesker, som gir grunnlag for strategiske tiltak.
Regulering av antibiotika-bruk
Mattilsynet utvikler og gjennomfører regelverk som regulerer antibiotikabruken til landdyr og oppdrettsfisk for å sikre at antibiotika kun brukes når det er medisinsk nødvendig. Dette bidrar til å redusere utviklingen av resistens hos dyr, noe som også beskytter mennesker som er i kontakt med dyr eller konsumerer animalske matprodukter.
Veiledning og opplæring
Ved å tilby veiledning til bønder og veterinærer om riktig bruk av antibiotika og smittevernstiltak, bidrar Mattilsynet til økt bevissthet og kompetanse om hvordan man forebygger smitte og sykdomsutbrudd uten unødvendig bruk av antibiotika.
Samarbeid på tvers av sektorer
Én helse-tilnærmingen krever samarbeid på tvers av helse-, miljø- og land/havbrukssektoren. Mattilsynet fungerer som en brobygger ved å samarbeide med helsemyndigheter, forskningsinstitusjoner og miljøorganisasjoner for å utvikle helhetlige strategier mot antibiotikaresistens.
Støtte til forskning og innovasjon
Mattilsynet støtter forskning på alternative behandlingsmetoder, vaksiner og nye teknologier som reduserer behovet for antibiotika i matproduksjonen ved å sikre gode data om for eksempel salg av antibiotika.
Sikring av mattrygghet
Gjennom inspeksjoner og reguleringer i matproduksjonskjeden jobber Mattilsynet med å forhindre at resistente bakterier kommer inn i matkjeden. Dette bidrar til tryggere matvarer for forbrukerne, og reduserer risikoen for matbårne sykdommer.
Økt bevisstgjøring i samfunnet.
Ved å formidle informasjon om antibiotikaresistens til allmennheten, bidrar Mattilsynet til en bredere forståelse av hvordan enkeltindivider kan støtte opp om Én helse-prinsippene. Eksempler på dette er å unngå unødig antibiotikabruk, holde god kjøkkenhygiene, og velge tryggere matvarer.