Mattilsynets arbeid mot antimikrobiell resistens (AMR)
Mattilsynet jobbar for at bønder og veterinærar skal bruke minst mogleg antibiotika på matproduserande dyr.
Mindre bruk av antibiotika bidrar til å bremse utviklinga av antibiotikaresistens, som også kan ramme menneske.
Mattilsynet skal legge til rette for internasjonalt samarbeid for å avgrense bruken av antibiotika, og for at det skal brukast restriktivt og fornuftig. Vi skal også følge med på forskriving og bruk av antibiotika til dyr ved å bruke det veterinære legemiddelregisteret og følge opp avvik.
Verdshelseorganisasjonen for helse (WHO) har definert antibiotikaresistens som ein av topp 10 globale helsetruslar. Norske myndigheiter har laga ein ny strategi for å motverke antimikrobiell resistens (AMR):
Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024–2033 (regjeringen.no)
Mattilsynet er blant dei nasjonale aktørane som har forpliktingar til å avgrense AMR, og til å bidra til å auke kunnskapen om AMR i befolkninga.
Éi helse – alt heng saman
Menneske og dyr delar og utvekslar smittestoff i miljøet. Forureining og klimaendringar kan endre denne dynamikken. For å sikre ein berekraftig matproduksjon til ei veksande befolkning, må vi halde oppe eit balansert og sunt økosystem.
Smitte frå mat, vatn og dyr (fhi.no)
Konseptet Éi helse kjem frå arbeidet med sjukdommar som smittar mellom dyr og menneske (zoonosar). Det fekk særleg merksemd etter utbrot av BSE (kugalskap), fugleinfluensa og SARS-1.
Hovudtrekka ved Éi helse-konseptet
- Menneske, dyr og miljø heng saman. Smittsame sjukdommar, antibiotikaresistens og miljøforureining påverkar alle.
- Tverrfagleg samarbeid mellom medisin, veterinærmedisin, miljøvitskap og andre fagfelt.
- Førebygging og berekraftige løysingar som sikrar god helse for både menneske og dyr.
Slik bidrar Mattilsynet til «Éi helse»
Mattilsynet speler ei sentral rolle i å fremje éi helse-tilnærminga.
Overvaking og rapportering av antibiotikaresistens
Ved å overvake antibiotikaresistens hos både matproduserande dyr, i mat og i fôr, bidrar Mattilsynet med viktig informasjon om resistensutvikling. Gjennom overvakingsprogram som NORM-VET har Mattilsynet bidradd til å kartlegge resistens hos bakteriar som blir overførte mellom dyr og menneske, som gir grunnlag for strategiske tiltak.
Regulering av antibiotikabruk
Mattilsynet utviklar og gjennomfører regelverk som regulerer antibiotikabruken til landdyr og oppdrettsfisk for å sikre at antibiotika berre blir brukt når det er medisinsk nødvendig. Dette bidrar til å redusere utviklinga av resistens hos dyr, noko som også vernar menneske som er i kontakt med dyr eller konsumerer animalske matprodukt.
Rettleiing og opplæring
Ved å tilby rettleiing til bønder og veterinærar om rett bruk av antibiotika og smitteverntiltak, bidrar Mattilsynet til auka bevisstheit og kompetanse om korleis ein førebygger smitte og sjukdomsutbrot utan unødvendig bruk av antibiotika.
Samarbeid på tvers av sektorar
Éi helse-tilnærminga krev samarbeid på tvers av helse-, miljø- og land/havbrukssektoren. Mattilsynet fungerer som ein brubyggar ved å samarbeide med helsemyndigheiter, forskingsinstitusjonar og miljøorganisasjonar for å utvikle heilskaplege strategiar mot antibiotikaresistens.
Støtte til forsking og innovasjon
Mattilsynet støttar forsking på alternative behandlingsmetodar, vaksinar og nye teknologiar som reduserer behovet for antibiotika i matproduksjonen ved å sikre gode data om for eksempel sal av antibiotika.
Sikring av mattryggleik
Gjennom inspeksjonar og reguleringar i matproduksjonskjeda jobbar Mattilsynet med å forhindre at resistente bakteriar kjem inn i matkjeda. Dette bidrar til tryggare matvarer for forbrukarane, og reduserer risikoen for matborne sjukdommar.
Auka bevisstgjering i samfunnet.
Ved å formidle informasjon om antibiotikaresistens til allmenta, bidrar Mattilsynet til ei breiare forståing av korleis enkeltindivid kan støtte opp om Éi helse-prinsippa. Eksempel på dette er å unngå unødig antibiotikabruk, halde god kjøkkenhygiene, og velje tryggare matvarer.