Til hovedinnhold
Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Bruk av ull som gjødsel, jordforbedringsmiddel eller jorddekke

Ull (saueull) som blir klassifisert som lavverdi-ull har i stor grad blitt kastet, nedgravd eller brent. En bedre utnyttelse av slik ull kan være bruk i form av gjødsel og jordforbedring eller som jorddekke i stedet for plastduk. 

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Kompost og biogass av ull
  2. Ull i kategori 3 som organisk gjødsel
  3. Metoder til bearbeiding av ull
  4. Andre regelverk for ull til bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel

Ull er animalsk biprodukt og bruken av animalske biprodukter må skje i samsvar med kravene i regelverket om animalske biprodukter.  Dette regelverket har som formål å bidra til å hindre smitte og beskytte matkjeden. Bestemmelsene gjelder ikke for bruk på områder der det dyrkes for bruk i egen privat husholdning. Regelverket setter krav om at ull som skal brukes som gjødsel og jordforbedringsmiddel må gjennomgå behandling/bearbeiding, med fastsatte krav, før det kan brukes på den måten. 

Kompost og biogass av ull

Ull fra friske dyr er kategori 3-materiale og kan komposteres eller omdannes i biogassanlegg.

Anlegg som mottar animalske biprodukter, godkjennes av Mattilsynet.

Materialet må hygieniseres ved 70°C i 60 minutter før det kan omdannes i biogass- eller komposteringsanlegg. Dette er standard krav til hygienisering, men det er mulig å få godkjent alternative omdanningsparametre. Kompost/biorest fra slike anlegg kan brukes som gjødsel/jordforbedring direkte, eller inngå i en gjødselblanding. 

Forklaring til regelverket

  • Ull fra friske dyr er kat 3-materiale og kan komposteres, omdannes til biogass eller bearbeides med godkjent bearbeidingsmetode 1-5 eller 7.

    Les mer om kategoriene i forordning 1069/2009, artikkel 10 bokstav b) ii-v), bokstav h) og bokstav n).

    Les om bearbeidingsmetodene i  forordning 1069/2009 artikkel 14 d) iv, og d)
     
  • Kompost og biorest kan benyttes som gjødsel eller jordforbedring forutsatt at kravene til hygienisering er oppfylt i forordning 142/2011 vedlegg V.

Regelverk

Animaliebiproduktforskriften

Artikkel 10
Kategori 3-materiale
Kategori 3-materiale skal omfatte følgende animalske biprodukter:
  1. a.
    skrotter og deler av slaktede dyr eller, dersom det dreier seg om vilt, skrotter og deler av felte dyr, og som i henhold til Fellesskapets regelverk er egnet til konsum, men som av kommersielle grunner ikke er beregnet på konsum,
  2. b.
    skrotter og følgende deler enten av dyr som er slaktet i et slakteri og ble ansett som egnet for slakting med sikte på konsum etter en ante mortem-kontroll, eller kropper og følgende deler av vilt som er felt med sikte på konsum i samsvar med Fellesskapets lovgivning:
    1. i.
      skrotter eller kropper og deler av dyr som erklæres uegnet til konsum i henhold til Fellesskapets regelverk, men som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
    2. ii.
      fjørfehoder,
    3. iii.
      huder og skinn, herunder materiale fra renskjæring og spalting, horn og hover/klover, herunder falanger og karpal- og metakarpalben, tarsal- og metatarsalben, av
      • -
        andre dyr enn drøvtyggere som må undersøkes for TSE, og
      • -
        drøvtyggere som er blitt undersøkt med negativt resultat i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 999/2001,
    4. iv.
      grisebuster,
    5. v.
      fjør,
  3. c.
    animalske biprodukter fra fjørfe og haredyr som er slaktet på driftsenheten som nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav d) i forordning (EF) nr. 853/2004, som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
  4. d.
    blod fra dyr som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom blod til mennesker eller dyr, fra følgende dyr som er slaktet på et slakteri etter at det er erklært som egnet til konsum som følge av en kontroll ante-mortem i samsvar med Fellesskapets regelverk:
    1. i.
      andre dyr enn drøvtyggere som må undersøkes for TSE, og
    2. ii.
      drøvtyggere som er blitt undersøkt med negativt resultat i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 999/2001,
  5. e.
    animalske biprodukter fra framstillingen av produkter beregnet på konsum, herunder avfettede bein, fettgrever og sentrifuge- eller separatorslam i forbindelse med melkeforedling,
  6. f.
    produkter av animalsk opprinnelse, eller næringsmidler som inneholder produkter av animalsk opprinnelse, som ikke lenger er beregnet på konsum av kommersielle grunner eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr,
  7. g.
    fôr til kjæledyr og fôrvarer av animalsk opprinnelse, eller fôrvarer som inneholder produkter av animalsk opprinnelse eller avledede produkter, som ikke lenger er beregnet på bruk som fôr av kommersielle grunner eller på grunn av produksjons- eller emballeringsproblemer eller andre feil som ikke innebærer noen risiko for mennesker og dyr,
  8. h.
    blod, placenta, ull, fjør, hår, horn, biter av hover/klover samt rå melk fra levende dyr som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom dette produktet til mennesker eller dyr,
  9. i.
    vanndyr og deler av slike dyr, unntatt havpattedyr, som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr,
  10. j.
    animalske biprodukter fra vanndyr fra virksomheter eller anlegg som framstiller produkter til konsum,
  11. k.
    følgende materiale fra dyr som ikke viser tegn til sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr gjennom dette materialet,
    1. i.
      skall fra skalldyr med bløtvev eller kjøtt,
    2. ii.
      følgende materiale fra landdyr:
      • -
        biprodukter fra klekkerier,
      • -
        egg,
      • -
        biprodukter av egg, herunder eggeskall,
    3. iii.
      daggamle kyllinger som avlives av kommersielle grunner,
  12. l.
    virvelløse landdyr og virvelløse dyr som lever i vann, unntatt arter som er sykdomsframkallende for dyr eller mennesker,
  13. m.
    dyr og deler av dyr som tilhører dyreordenen Rodentia og Lagomorpha, unntatt kategori 1-materiale som nevnt i artikkel 8 bokstav a) iii)-v) og kategori 2-materiale som nevnt i artikkel 9 bokstav a)-g),
  14. n.
    huder og skinn, hover og klover, fjør, ull, horn, hår og pels fra døde dyr, unntatt dyr nevnt i denne artikkel bokstav b), som ikke viste tegn på sykdommer som kan overføres gjennom dette produktet til mennesker eller dyr,
  15. o.
    fettvev fra dyr som ikke viste noen tegn til sykdom som kan overføres gjennom dette materialet til mennesker eller dyr, og som er slaktet på et slakteri etter at det er erklært som egnet til konsum som følge av en kontroll ante-mortem i samsvar med Fellesskapets regelverk,
  16. p.
    kjøkken- og matavfall, med unntak av det som er nevnt i artikkel 8 bokstav f).
Artikkel 14
Disponering og bruk av kategori 3-materiale
Kategori 3-materiale skal
  1. a.
    disponeres som avfall ved avfallsforbrenning, med eller uten forutgående bearbeiding,
  2. b.
    dersom kategori 3-materialet er avfall, gjenvinnes eller disponeres ved samforbrenning, med eller uten bearbeiding,
  3. c.
    disponeres på en godkjent fyllplass etter bearbeiding,
  4. d.
    bearbeides, unntatt når det gjelder kategori 3-materiale som er endret gjennom nedbryting eller bedervelse slik at det utgjør en uakseptabel risiko for folkehelsen og dyrehelsen, og brukes
    1. i.
      til framstilling av fôr til andre produksjonsdyr enn pelsdyr, som skal bringes i omsetning i samsvar med artikkel 31, unntatt når det gjelder materiale nevnt i artikkel 10 bokstav n)-p),
    2. ii.
      til framstilling av fôr til pelsdyr, som skal bringes i omsetning i samsvar med artikkel 36,
    3. iii.
      til framstilling av fôr til kjæledyr, som skal bringes i omsetning i samsvar med artikkel 35, eller
    4. iv.
      til framstilling av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler som skal bringes i omsetning i samsvar med artikkel 32,
  5. e.
    til framstilling av rått fôr til kjæledyr, som skal bringes i omsetning i samsvar med artikkel 35,
  6. f.
    komposteres eller omdannes til biogass,
  7. g.
    når det gjelder materiale fra vanndyr, ensileres, komposteres eller omdannes til biogass,
  8. h.
    når det gjelder skall fra andre skalldyr enn dem som er nevnt i artikkel 2 nr. 2 bokstav f), og eggeskall, brukes på vilkår fastsatt av vedkommende myndighet som hindrer at det oppstår risiko for folkehelsen og dyrehelsen,
  9. i.
    brukes som brensel i forbrenningsprosessen, med eller uten forutgående bearbeiding,
  10. j.
    brukes til framstilling av avledede produkter nevnt i artikkel 33, 34 og 36 som bringes i omsetning i samsvar med nevnte artikler,
  11. k.
    når det gjelder kjøkken- og matavfall nevnt i artikkel 10 bokstav p), bearbeides med trykksterilisering eller bearbeidingsmetoder nevnt i artikkel 15 nr. 1 første ledd bokstav b) eller komposteres eller omdannes til biogass, eller
  12. l.
    spres på jord uten bearbeiding, når det gjelder rå melk, råmelk og avledede produkter som ifølge vedkommende myndighet ikke innebærer risiko for spredning av alvorlige smittsomme sykdommer gjennom disse produktene til mennesker eller dyr.
VEDLEGG V
OMDANNING AV ANIMALSKE BIPRODUKTER OG AVLEDEDE PRODUKTER TIL BIOGASS ELLER KOMPOST
KAPITTEL I
KRAV TIL ANLEGG
Avsnitt 1
Biogassanlegg
  1. 1.
    Et biogassanlegg skal være utstyrt med en pasteuriserings-/hygieneenhet som de animalske biproduktene eller de avledede produktene må passere (med en partikkelstørrelse på høyst 12 mm før de tilføres enheten), og som er utstyrt med
    1. a.
      installasjoner til å overvåke at temperaturen holdes på 70 °C i én time,
    2. b.
      registreringsutstyr som fortløpende registrerer måleresultatene fra overvåkingen nevnt i bokstav a), og
    3. c.
      et egnet sikkerhetssystem for å unngå utilstrekkelig oppvarming.
  2. 2.
    Som unntak fra nr. 1 skal en pasteuriserings-/hygieneenhet ikke være påbudt for biogassanlegg som bearbeider bare
    1. a.
      kategori 1- eller 2-materiale som er blitt bearbeidet i samsvar med bearbeidingsmetode 1 i vedlegg IV kapittel III,
    2. b.
      kategori 3-materiale som er blitt bearbeidet i samsvar med en av bearbeidingsmetodene 1-5 eller 7, eller dersom det gjelder materiale fra vanndyr, med en av bearbeidingsmetodene 1-7 i vedlegg IV kapittel III,
    3. c.
      kategori 3-materiale som har gjennomgått pasteurisering/hygienisering i et annet godkjent anlegg,

      ► M4

    4. d.
      animalske biprodukter som kan spres på land uten bearbeiding i samsvar med artikkel 13 bokstav f) i forordning (EF) nr. 1069/2009 og denne forordning, dersom vedkommende myndighet ikke anser dette for å utgjøre noen risiko for spredning av alvorlige overførbare sykdommer til mennesker eller dyr,

      ◄ M4

    5. e.
      animalske biprodukter som har gjennomgått alkalisk hydrolyse i henhold til vedlegg IV kapittel IV avsnitt 2 bokstav A,
    6. f.
      følgende animalske biprodukter, dersom de er godkjent av vedkommende myndighet:
      1. i.
        animalske biprodukter omhandlet i artikkel 10 bokstav f) i forordning (EF) nr. 1069/2009, som er bearbeidet i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav m) i forordning (EF) nr. 852/2004 på det tidspunkt da de er beregnet på andre formål enn konsum,
      2. ii.
        animalske biprodukter i henhold til artikkel 10 bokstav g) i forordning nr. 1069/2009, eller
      3. iii.
        animalske biprodukter som skal omdannes til biogass, dersom råtnerestene deretter komposteres, bearbeides eller disponeres i samsvar med denne forordning.
  3. 3.
    Dersom biogassanlegget er plassert på eller ved siden av et sted der det holdes produksjonsdyr, og biogassanlegget ikke bare anvender husdyrgjødsel, melk eller råmelk fra disse dyrene, skal anlegget være plassert i en viss avstand fra det området der dyrene holdes.
    Avstanden skal fastsettes på en måte som sikrer at biogassanlegget ikke medfører en uakseptabel risiko for at sykdom overføres til mennesker eller dyr.
    Under alle omstendigheter skal biogassanlegget og dyrene samt deres fôr og strø, være helt fysisk atskilt, om nødvendig med gjerde.
  4. 4.
    Hvert enkelt biogassanlegg skal ha et eget laboratorium eller benytte et eksternt laboratorium. Laboratoriet skal være utstyrt for å kunne foreta de nødvendige analyser og være godkjent av vedkommende myndighet, være akkreditert i samsvar med internasjonalt anerkjente standarder eller regelmessig kontrolleres av vedkommende myndighet.
Avsnitt 2
Komposteringsanlegg
  1. 1.
    Komposteringsanlegg skal være utstyrt med en lukket komposteringsreaktor eller et lukket område som de innførte animalske biproduktene eller avledede produktene må passere, og med følgende:
    1. a.
      installasjoner til å overvåke temperaturen i sann tid,
    2. b.
      registreringsenheter som registrerer, eventuelt fortløpende, måleresultatene fra overvåkingen nevnt i bokstav a), og
    3. c.
      et egnet sikkerhetssystem for å unngå utilstrekkelig oppvarming.
  2. 2.
    Som unntak fra nr. 1 kan andre typer komposteringssystemer godkjennes, forutsatt at de
    1. a.
      drives slik at alle materialer som bearbeides i systemet, tilfredsstiller parametrene for varighet og temperatur, herunder eventuelt fortløpende overvåking av parametrene, eller
    2. b.
      omdanner bare materiale nevnt i avsnitt 1 nr. 2, og
    3. c.
      oppfyller alle andre relevante krav i denne forordning.
  3. 3.
    Dersom komposteringsanlegget er plassert på eller ved siden av et sted der det holdes produksjonsdyr, og komposteringsanlegget ikke bare anvender husdyrgjødsel, melk eller råmelk fra disse dyrene, skal anlegget være plassert i en viss avstand fra det området der dyrene holdes.
    Avstanden skal fastsettes på en måte som sikrer at biogassanlegget ikke medfører en uakseptabel risiko for at sykdom overføres til mennesker eller dyr.
    Under alle omstendigheter skal biogassanlegget og dyrene samt deres fôr og strø, være helt fysisk atskilt, om nødvendig med gjerde.
  4. 4.
    Hvert enkelt komposteringsanlegg skal ha et eget laboratorium eller benytte et eksternt laboratorium. Laboratoriet skal være utstyrt for å kunne foreta de nødvendige analyser og være godkjent av vedkommende myndighet, være akkreditert i samsvar med internasjonalt anerkjente standarder eller regelmessig kontrolleres av vedkommende myndighet.
KAPITTEL II
HYGIENEKRAV TIL BIOGASS- OG KOMPOSTERINGSANLEGG
  1. 1.
    Animalske biprodukter skal omdannes snarest mulig etter at de ankommer biogass- eller komposteringsanlegget. Før bearbeidingen skal de oppbevares på forsvarlig måte.
  2. 2.
    Containere, beholdere og kjøretøyer som anvendes til transport av ubearbeidet materiale, skal rengjøres og desinfiseres på et dertil egnet område.
    Dette området skal være plassert eller utformet på en slik måte at det hindrer risikoen for kontaminering av bearbeidede produkter.
  3. 3.
    Det skal systematisk treffes forebyggende tiltak mot fugler, gnagere, insekter og andre skadedyr.
    I den forbindelse skal det anvendes et dokumentert program for skadedyrbekjempelse.
  4. 4.
    Det skal fastsettes rengjøringsrutiner for alle deler av anlegget, og disse skal dokumenteres. Det skal finnes egnet utstyr og rengjøringsmidler for rengjøringen av anlegget.
  5. 5.
    Hygienekontrollen skal omfatte regelmessige inspeksjoner av miljø og utstyr. Tidsplanen for inspeksjonene og resultatene skal dokumenteres.
  6. 6.
    Installasjoner og utstyr skal holdes i god stand, og måleutstyret skal kalibreres med jevne mellomrom.
  7. 7.
    Råtnerester og kompost skal håndteres og lagres på biogass- eller komposteringsanlegget på en slik måte at det hindrer rekontaminering.
KAPITTEL III
OMDANNINGSPARAMETRER
Avsnitt 1
Standardparametrer for omdanning
  1. 1.
    Kategori 3-materiale som brukes som råstoff i et biogassanlegg som er utstyrt med en pasteuriserings-/hygieneenhet, skal oppfylle følgende minstekrav:
    1. a.
      største partikkelstørrelse før materialet kommer inn i enheten: 12 mm,
    2. b.
      laveste temperatur for alt materiale i enheten: 70 °C, og
    3. c.
      minste tid i enheten uten avbrudd: 60 minutter.
    Melk, melkebaserte produkter, produkter framstilt av melk, råmelk og råmelksprodukter i kategori 3 kan imidlertid benyttes som råstoff i et biogassanlegg uten pasteurisering/hygienisering, dersom vedkommende myndighet ikke anser at de utgjør noen risiko for spredning av alvorlige overførbare sykdommer til mennesker eller dyr.
    Minstekravene i bokstav b) og c) i dette nummer får også anvendelse på kategori 2-materiale som innføres i et biogassanlegg uten forutgående bearbeiding i samsvar med artikkel 13 bokstav e) ii) i forordning (EF) nr. 1069/2009.
  2. 2.
    Kategori 3-materiale som brukes som råstoff i et komposteringsanlegg, skal oppfylle følgende minstekrav:
    1. a.
      største partikkelstørrelse før materialet kommer inn i komposteringsreaktoren: 12 mm,
    2. b.
      laveste temperatur for alt materiale i reaktoren: 70 °C, og
    3. c.
      minste tid uten avbrudd: 60 minutter.
    Minstekravene i bokstav b) og c) i dette nummer får også anvendelse på kategori 2-materiale som komposteres uten forutgående bearbeiding i samsvar med artikkel 13 bokstav e) ii) i forordning (EF) nr. 1069/2009.
Avsnitt 2
Alternative omdanningsparametrer for biogass- og komposteringsanlegg
  1. 1.
    Vedkommende myndighet kan tillate anvendelse av andre parametrer enn parametrene i kapittel I avsnitt 1 nr. 1 og standardparametrene for omdanning, forutsatt at den som søker om slik anvendelse, viser at disse parametrene sikrer tilstrekkelig reduksjon av biologisk risiko. Dokumentasjonen skal omfatte en validering som skal utføres i samsvar med følgende krav:
    1. a.
      identifisering og analyse av mulige risikoer, herunder virkninger fra råstoffet, på grunnlag av en fullstendig beskrivelse av omdanningsvilkårene og -parametrene,
    2. b.
      en risikovurdering av hvordan de særlige omdanningsvilkårene som er nevnt i bokstav a), oppnås i praksis i normale og atypiske situasjoner,
    3. c.
      validering av den fastsatte prosessen ved å måle reduksjonen av levedyktighet/smittsomhet hos
      1. i.
        endogene indikatororganismer under prosessen, dersom indikatoren er
        • -
          konstant til stede i råstoffet i et høyt antall,
        • -
          minst like varmeresistent mot omdanningsprosessens dødelige aspekter som de sykdomsframkallende stoffene den skal brukes til overvåking av, men samtidig heller ikke betydelig mer resistent,
        • -
          forholdsvis lett å mengdebestemme, identifisere og bekrefte, eller
      2. ii.
        en veldefinert prøveorganisme eller et veldefinert virus under eksponeringen, som er innført i et egnet prøvingsemne i utgangsmaterialet,
    4. d.
      valideringen av den fastsatte prosessen nevnt i bokstav c) skal dokumentere at prosessen reduserer den samlede risikoen på følgende måte:
      1. i.
        ved termiske og kjemiske prosesser oppnås
        • -
          en reduksjon på 5 log10 av Enterococcus faecalis eller Salmonella Senftenberg (775W, H2S-negative),
        • -
          en reduksjon av smittsom titer av varmeresistente virus, for eksempel parvovirus, på minst 3 log10, når de er identifisert som en relevant risiko, og
      2. ii.
        når det gjelder kjemiske prosesser, oppnås også
        • -
          en reduksjon av resistente parasitter, for eksempel egg av Ascaris sp., på minst 99,9 % (3 log10) av levedyktige stadier,
    5. e.
      utforming av et fullstendig kontrollprogram som omfatter framgangsmåter for å overvåke prosessen nevnt i bokstav c),
    6. f.
      tiltak som sikrer fortløpende overvåking og kontroll av de relevante prosessparametrene som er fastsatt i kontrollprogrammet, når anlegget er i drift.
      Nærmere opplysninger om de relevante prosessparametrene som benyttes i et biogass- eller komposteringsanlegg, samt andre kritiske kontrollpunkter, skal registreres og holdes à jour slik at eieren, den driftsansvarlige eller vedkommendes representant og vedkommende myndighet kan overvåke driften av anlegget.
      Den driftsansvarlige skal gjøre de registrerte opplysningene tilgjengelig for vedkommende myndighet på anmodning. Opplysninger om en prosess som er tillatt i henhold til dette nummer, skal gjøres tilgjengelige for Kommisjonen på anmodning.
  2. 2.
    Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndigheter, i påvente av at bestemmelsene nevnt i artikkel 15 nr. 2 bokstav a) ii) i forordning (EF) nr. 1069/2009 vedtas, tillate anvendelse av andre særlige krav enn kravene i dette kapittel, forutsatt at de sikrer en tilsvarende virkning når det gjelder reduksjon av sykdomsframkallende stoffer, for
    1. a.
      kjøkken- og matavfall som brukes som det eneste animalske biproduktet i et biogass- eller komposteringsanlegg, og
    2. b.
      blandinger av kjøkken- og matavfall med følgende materiale:
      1. i.
        husdyrgjødsel,
      2. ii.
        mage- og tarminnhold som er skilt fra fordøyelseskanalen,
      3. iii.
        melk,
      4. iv.
        melkebaserte produkter,
      5. v.
        produkter framstilt av melk,
      6. vi.
        råmelk,
      7. vii.
        råmelksprodukter,
      8. viii.
        egg,
      9. ix.
        eggprodukter,

        ► M9

      10. x.
        animalske biprodukter nevnt i artikkel 10 bokstav f) i forordning (EF) nr. 1069/2009 som er blitt bearbeidet i henhold til artikkel 2 nr. 1 bokstav m) i forordning (EF) nr. 852/2004.
      11. xi.
        stoffblandinger av animalske biprodukter nevnt i nr. 2 bokstav b) med materiale fra ikke-animalske biprodukter.

        ◄ M9

  3. 3.
    Dersom materiale nevnt i nr. 2 bokstav b) eller avledede produkter nevnt i artikkel 10 bokstav g) i forordning (EF) nr. 1069/2009 er det eneste utgangsmaterialet av animalsk opprinnelse som behandles i et biogass- eller komposteringsanlegg, kan vedkommende myndighet tillate anvendelse av andre særlige krav enn kravene i dette kapittel, forutsatt at den
    1. a.
      ikke antar at dette materialet utgjør noen risiko for spredning av alvorlige overførbare sykdommer til mennesker eller dyr,

      ► M9

    2. b.
      anser råtnerestene eller komposten som ubearbeidet materiale og pålegger driftsansvarlige å håndtere dem i samsvar med forordning (EF) nr. 1069/2009, med denne forordning eller, for kompost eller råtnerester fra kjøkken- og matavfall, å gjenvinne eller disponere dem i samsvar med miljøregelverket.

      ◄ M9

  4. 4.
    Driftsansvarlige kan bringe råtnerester og kompost som er framstilt i samsvar med parametrer som er godkjent av vedkommende myndighet, i omsetning
    1. a.
      i samsvar med nr. 1,
    2. b.
      i samsvar med nr. 2 og 3, men bare i den medlemsstat der disse parametrene er godkjent.
Avsnitt 3
Krav til råtnerester og kompost
  1. 1.
    1. a.
      Representative prøver av råtnerester eller kompost som er tatt under eller umiddelbart etter omdanningen i et biogassanlegg eller kompostering i et komposteringsanlegg, for å overvåke prosessen, skal oppfylle følgende krav:

      Escherichia coli: n = 5, c = 1, m = 1 000, M = 5 000 i 1 g,

      eller

      Enterococcaceae: n = 5, c = 1, m = 1 000, M = 5 000 i 1 g,

      og

    2. b.
      representative prøver av råtnerester eller kompost som er tatt under lagring eller ved uttak fra lager, skal oppfylle følgende krav:

      Salmonella: ingen forekomst i 25 g, n = 5, c = 0, m = 0, M = 0.

      For bokstav a) og b) gjelder følgende:

      n = antall prøver som skal undersøkes,

      m = terskelverdien for bakterietallet; resultatet anses som tilfredsstillende dersom bakterietallet i samtlige prøver ikke overstiger m,

      M = største bakterietall; resultatet anses som ikke tilfredsstillende dersom bakterietallet i én eller flere prøver er lik eller høyere enn M, og

      c = antall prøver der bakterietallet kan ligge mellom m og M, idet prøven alltid betraktes som akseptabel dersom bakterietallet i de andre prøvene er lik eller lavere enn m.

►M10
  1. 2.
    Andre råtnerester eller kompost enn dem som er nevnt i avsnitt 2 nr. 3 bokstav b), som ikke oppfyller kravene i dette avsnitt, skal omarbeides eller komposteres på nytt, og dersom det gjelder salmonella, håndteres eller sluttbehandles i samsvar med instruksene fra vedkommende myndighet.

    ◄M10

    ► M1

  2. 3.
    Når animalske biprodukter omdannes til biogass eller komposteres sammen med materiale som ikke er av animalsk opprinnelse, kan vedkommende myndighet tillate at driftsansvarlige tar representative prøver etter pasteuriseringen nevnt i kapittel I avsnitt 1 nr. 1 bokstav a) eller etter kompostering som nevnt i avsnitt 2 nr. 1, etter det som er relevant, og før disse produktene blandes med materiale som ikke er av animalsk opprinnelse, for å kontrollere effektiviteten av henholdsvis omdanningen eller komposteringen av de animalske biproduktene.

    ◄ M1

Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Ull i kategori 3 som organisk gjødsel

Ull i kategori 3 kan brukes som organisk gjødsel, eller inngå som del av en organisk gjødselblanding.

Bruk av ull som organisk gjødsel, krever at ulla først må være bearbeidet med en godkjent bearbeidingsmetode (standard metode 1-5 eller 7 – les mer om det under "Bearbeidingsmetoder") med krav til temperatur, tid og partikkelstørrelse i et godkjent bearbeidingsanlegg. Biorest og kompost med ull fra godkjent anlegg med hygieniseringsenhet kan også inngå i en slik gjødselblanding.

Ull til bruk som for eksempel jorddekke i stedet for plastduk, er omfattet av definisjonen av gjødsel og jordforbedringsmiddel i regelverk om animalske biprodukter. Slik bruk krever at ulla er i kategori 3 og har gjennomgått bearbeidingsmetode 1-5 eller 7.

Etter bearbeiding i bearbeidingsanlegg eller omdanning i biogassanlegg eller komposteringsanlegg, kan ull brukes som organisk gjødsel, enten som del av en organisk gjødselblanding eller som jordforbedring eller jorddekke. 

Dette kan du lese mer om i forordning 142/2011, vedlegg XI, kapittel II, avsnitt 1 nr. 1 c.

Kravene til omdanningsparametre eller godkjent bearbeidingsmetode må være oppfylt.

Regelverk

Animaliebiproduktforskriften

Avsnitt 1
Framstillingsvilkår
  1. 1.
    Organisk gjødsel og jordforbedringsmidler, unntatt husdyrgjødsel, mage- og tarminnhold, kompost, melk, melkebaserte produkter, produkter framstilt av melk, råmelk, råmelksprodukter og råtnerester fra omdanning av animalske biprodukter eller avledede produkter til biogass, skal framstilles
    1. a.
      med bearbeidingsmetode 1 (trykksterilisering), når kategori 2-materiale brukes som utgangsmateriale,

      ► M4

    2. b.
      ved bruk av bearbeidet animalsk protein, herunder bearbeidet animalsk protein i samsvar med bokstav B nr. 1 bokstav b) ii) i vedlegg X kapittel II avsnitt 1, som er framstilt av kategori 3-materiale i samsvar med vedlegg X kapittel II avsnitt 1 eller av materiale som har gjennomgått en annen behandling, dersom slike materialer i henhold til denne forordning kan brukes til organisk gjødsel og jordforbedringsmidler, eller,

      ◄ M4

    3. c.
      med en av bearbeidingsmetodene 1-7 i vedlegg IV kapittel III, dersom kategori 3-materiale som ikke brukes til framstilling av bearbeidet animalsk protein, brukes som utgangsmateriale.
  2. 2.
    Organisk gjødsel og jordforbedringsmidler som består av eller som er framstilt av kjøttbeinmel fra kategori 2-materiale eller av bearbeidet animalsk protein, skal i et registrert anlegg blandes med en tilstrekkelig minstedel av en bestanddel som er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der produktene skal spres på jord, for å utelukke at blandingen senere brukes som fôr.
  3. 3.
    Vedkommende myndighet skal godkjenne bestanddelen nevnt i nr. 2 i samsvar med følgende krav:
    1. a.
      bestanddelen skal bestå av kalk, husdyrgjødsel, urin, kompost eller råtnerester fra omdanning av animalske biprodukter til biogass eller andre stoffer, for eksempel mineralgjødsel, som ikke brukes i fôrvarer og som utelukker at blandingen senere brukes som fôr, i samsvar med god landbrukspraksis,
    2. b.
      bestanddelen skal fastsettes på grunnlag av en vurdering av vilkårene med hensyn til klima- og jordbunnsforhold for bruk av blandingen som gjødsel, dersom det foreligger opplysninger om at bestanddelen gir blandingen en smak som er ubehagelig for dyr, eller på annen måte effektivt hindrer at blandingen feilaktig brukes som fôr, og i samsvar med kravene i Unionens regelverk eller, når det er relevant, nasjonal lovgivning om miljøvern når det gjelder vern av jord og grunnvann.
    Vedkommende myndighet skal på anmodning gjøre listen over godkjente bestanddeler tilgjengelig for Kommisjonen og for de andre medlemsstatene.
  4. 4.
    Kravene i nr. 2 skal imidlertid ikke gjelde for
    1. a.
      organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i salgsklar emballasje med en vekt på høyst 50 kg som skal brukes av sluttforbruker, eller
    2. b.
      organisk gjødsel og jordforbedringsmidler i store sekker med en vekt på høyst 1 000 kg, dersom det på emballasjen angis at den organiske gjødselen ikke er beregnet på spredning på jord som produksjonsdyr har adgang til, forutsatt at vedkommende myndighet i den medlemsstaten der den organiske gjødselen eller jordforbedringsmidlene skal spres, har godkjent bruk av slike store sekker på grunnlag av en vurdering av sannsynligheten for at materialet havner på driftsenheter som holder dyr, eller på jord som produksjonsdyr har adgang til.
  5. 5.
    Produsenter av organisk gjødsel og jordforbedringsmidler skal sikre at dekontaminering av sykdomsframkallende stoffer er gjennomført før de bringes i omsetning, i samsvar med:
    • -
      vedlegg X kapittel I når det gjelder bearbeidet animalsk protein eller avledede produkter som er framstilt av kategori 2- eller 3-materiale,
    • -
      vedlegg V kapittel III avsnitt 3 når det gjelder kompost og råtnerester fra omdanning av animalske biprodukter eller avledede produkter til biogass.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Metoder til bearbeiding av ull

Bearbeidingsmetode 1-5 og 7 er beskrevet i forordning 142/2011, vedlegg IV, kapittel III.

For metode 1-5 er det fastsatt krav til partikkelstørrelse, tid og temperatur, mens bearbeidingsmetode 7 er «enhver bearbeidingsmetode» som oppfyller visse målkrav.

Alle disse metodene kan brukes til bearbeiding av ull.

For metode 7 er det krav om at virksomheten må vurdere risiko og dokumentere visse mikrobiologiske parametre i en periode på 30 påfølgende produksjonsdager.

Disse kravene kan være krevende å oppfylle. Dersom virksomheten klarer å dokumentere at den oppfyller alle kravene som gjelder for metode 7 ved for eksempel varmebehandling av ull gjennom pelletering, vil virksomheten kunne bli godkjent med denne metoden.

Regelverk

Animaliebiproduktforskriften

KAPITTEL III
STANDARDMETODER FOR BEARBEIDING
A. Bearbeidingsmetode 1 (trykksterilisering)
Reduksjon
  1. 1.
    Dersom de animalske biproduktene som skal bearbeides, har en partikkelstørrelse på mer enn 50 millimeter, skal de animalske biproduktene reduseres i størrelse ved hjelp av egnet utstyr, slik at partikkelstørrelsen etter reduksjon ikke overstiger 50 millimeter. Det skal daglig kontrolleres at utstyret fungerer som det skal, og dets tilstand skal registreres. Dersom det ved kontroll oppdages partikler som er større enn 50 millimeter, skal prosessen stanses og utstyret repareres før prosessen kan gjenopptas.
Tid, temperatur og trykk
  1. 2.
    Animalske biprodukter med en partikkelstørrelse på høyst 50 mm skal varmes opp til en kjernetemperatur på over 133 °C i minst 20 sammenhengende minutter, ved et (absolutt) trykk på minst 3 bar. Trykket skal frambringes ved at all luft i steriliseringskammeret fjernes og erstattes med damp (mettet damp); varmebehandlingen kan anvendes som eneste bearbeiding eller som steriliserende for- eller etterbehandling.
  2. 3.
    Bearbeidingen kan foretas i et diskontinuerlig system eller i et kontinuerlig system.
B. Bearbeidingsmetode 2
Reduksjon
  1. 1.
    Dersom de animalske biproduktene som skal bearbeides, har en partikkelstørrelse på mer enn 150 millimeter, skal de animalske biproduktene reduseres i størrelse ved hjelp av egnet utstyr, slik at partikkelstørrelsen etter reduksjon ikke overstiger 150 millimeter. Det skal daglig kontrolleres at utstyret fungerer som det skal, og dets tilstand skal registreres. Dersom det ved kontroll oppdages partikler som er større enn 150 millimeter, skal prosessen stanses og utstyret repareres før prosessen kan gjenopptas.
Tid, temperatur og trykk
  1. 2.
    Etter reduksjonen skal de animalske biproduktene varmes opp slik at det sikres at en kjernetemperatur på over 100 °C opprettholdes i minst 125 minutter, en kjernetemperatur på over 110 °C opprettholdes i minst 120 minutter og en kjernetemperatur på over 120 °C opprettholdes i minst 50 minutter.
    Produktene kan varmes opp til disse kjernetemperaturene i den angitte rekkefølgen eller ved en vilkårlig kombinasjon av de angitte tidsrom.
  2. 3.
    Bearbeidingen skal foretas i et diskontinuerlig system.
C. Bearbeidingsmetode 3
Reduksjon
  1. 1.
    Dersom de animalske biproduktene som skal bearbeides, har en partikkelstørrelse på mer enn 30 millimeter, skal de animalske biproduktene reduseres i størrelse ved hjelp av egnet utstyr, slik at partikkelstørrelsen etter reduksjon ikke overstiger 30 millimeter. Det skal daglig kontrolleres at utstyret fungerer som det skal, og dets tilstand skal registreres. Dersom det ved kontroll oppdages partikler som er større enn 30 millimeter, skal prosessen stanses og utstyret repareres før prosessen kan gjenopptas.
Tid, temperatur og trykk
  1. 2.
    Etter reduksjonen skal de animalske biproduktene varmes opp slik at det sikres at en kjernetemperatur på over 100 °C opprettholdes i minst 95 minutter, en kjernetemperatur på over 110 °C opprettholdes i minst 55 minutter og en kjernetemperatur på over 120 °C opprettholdes i minst 13 minutter.
    Produktene kan varmes opp til disse kjernetemperaturene i den angitte rekkefølgen eller ved en vilkårlig kombinasjon av de angitte tidsrom.
  2. 3.
    Bearbeidingen kan foretas i et diskontinuerlig system eller i et kontinuerlig system.
D. Bearbeidingsmetode 4
Reduksjon
  1. 1.
    Dersom de animalske biproduktene som skal bearbeides, har en partikkelstørrelse på mer enn 30 millimeter, skal de animalske biproduktene reduseres i størrelse ved hjelp av egnet utstyr, slik at partikkelstørrelsen etter reduksjon ikke overstiger 30 millimeter. Det skal daglig kontrolleres at utstyret fungerer som det skal, og dets tilstand skal registreres. Dersom det ved kontroll oppdages partikler som er større enn 30 millimeter, skal prosessen stanses og utstyret repareres før prosessen kan gjenopptas.
Tid, temperatur og trykk
  1. 2.
    Etter reduksjonen skal de animalske biproduktene plasseres i et kar med tilsatt fett og varmes opp slik at det opprettholdes en kjernetemperatur på over 100 °C i minst 16 minutter, en kjernetemperatur på over 110 °C opprettholdes i minst 13 minutter, en kjernetemperatur på over 120 °C opprettholdes i minst åtte minutter og en kjernetemperatur på over 130 °C opprettholdes i minst tre minutter.
    Produktene kan varmes opp til disse kjernetemperaturene i den angitte rekkefølgen eller ved en vilkårlig kombinasjon av de angitte tidsrom.
  2. 3.
    Bearbeidingen kan foretas i et diskontinuerlig system eller i et kontinuerlig system.
E. Bearbeidingsmetode 5
Reduksjon
  1. 1.
    Dersom de animalske biproduktene som skal bearbeides, har en partikkelstørrelse på mer enn 20 millimeter, skal de animalske biproduktene reduseres i størrelse ved hjelp av egnet utstyr, slik at partikkelstørrelsen etter reduksjon ikke overstiger 20 millimeter. Det skal daglig kontrolleres at utstyret fungerer som det skal, og dets tilstand skal registreres. Dersom det ved kontroll oppdages partikler som er større enn 20 millimeter, skal prosessen stanses og utstyret repareres før prosessen kan gjenopptas.
Tid, temperatur og trykk
  1. 2.
    Etter reduksjonen skal de animalske biproduktene varmes opp til de koagulerer, deretter presses slik at fett og vann fjernes fra det proteinholdige materialet. Det proteinholdige materialet skal deretter varmes opp slik at det sikres at en kjernetemperatur på over 80 °C opprettholdes i minst 120 minutter og en kjernetemperatur på over 100 °C opprettholdes i minst 60 minutter.
    Produktene kan varmes opp til disse kjernetemperaturene i den angitte rekkefølgen eller ved en vilkårlig kombinasjon av de angitte tidsrom.
  2. 3.
    Bearbeidingen kan foretas i et diskontinuerlig system eller i et kontinuerlig system.
F. Bearbeidingsmetode 6 (bare for animalske biprodukter av kategori 3 fra vanndyr/virvelløse dyr som lever i vann)
Reduksjon
  1. 1.
    De animalske biproduktene skal reduseres til en partikkelstørrelse på høyst
    1. a.
      50 mm ved varmebehandling i samsvar med nr. 2 bokstav a), eller
    2. b.
      30 mm ved varmebehandling i samsvar med nr. 2 bokstav b).

    Deretter skal de blandes med maursyre slik at pH-verdien reduseres til og holder seg på 4,0 eller lavere. Blandingen skal oppbevares i minst 24 timer før den behandles ytterligere.

Tid, temperatur og trykk
  1. 2.
    Etter reduksjon skal blandingen varmes opp til
    1. a.
      en kjernetemperatur på minst 90 °C i minst 60 minutter, eller
    2. b.
      en kjernetemperatur på minst 70 °C i minst 60 minutter.

    Når det brukes et system for kontinuerlig gjennomstrømning, skal produktets gang gjennom varmeveksleren kontrolleres ved hjelp av mekaniske innretninger som begrenser bevegelsen på en slik måte at produktet etter avsluttet varmebehandling har gjennomgått en syklus som er tilstrekkelig både når det gjelder tid og temperatur.

  2. 3.
    Bearbeidingen kan foretas i et diskontinuerlig system eller i et kontinuerlig system.
G. Bearbeidingsmetode 7
  1. 1.
    Enhver bearbeidingsmetode som er godkjent av vedkommende myndighet, forutsatt at den driftsansvarlige har vist vedkommende myndighet følgende:
    1. a.
      at de relevante farene knyttet til utgangsmaterialet er identifisert, idet det er tatt hensyn til materialets opprinnelse, samt mulig risiko idet det er tatt hensyn til dyrehelsetilstanden i den medlemsstaten, det området eller den sonen metoden skal anvendes i,
    2. b.
      at bearbeidingsmetoden gjør det mulig å redusere disse farene til et nivå som ikke utgjør en betydelig risiko for folkehelsen og dyrehelsen,
    3. c.
      at det i en periode på 30 produksjonsdager, daglig er tatt prøver av sluttproduktet i samsvar med følgende mikrobiologiske krav:
      1. i.
        Prøver av materiale som er tatt rett etter behandlingen:

        Clostridium perfringens: ingen forekomst i 1 g av produktet.

      2. ii.
        Prøver av materiale som er tatt under lagring eller ved uttak fra lager:

        Salmonella: ingen forekomst i 25 g, n = 5, c = 0, m = 0, M = 0.

        Enterobacteriaceae: n = 5, c = 2, m = 10, M = 300 i 1 g

        der:

        n = antall prøver som skal undersøkes,
        m = terskelverdien for bakterietallet; resultatet anses som tilfredsstillende dersom bakterietallet i samtlige prøver ikke overstiger m,
        M = største bakterietall; resultatet anses som ikke tilfredsstillende dersom bakterietallet i én eller flere prøver er lik eller høyere enn M, og
        c = antall prøver der bakterietallet kan ligge mellom m og M, idet prøven alltid anses som akseptabel dersom bakterietallet i de andre prøvene er lik eller lavere enn m.

  2. 2.
    Opplysninger om de kritiske kontrollpunktene som gjør det mulig å fastslå at det enkelte bearbeidingsanlegg overholder de mikrobiologiske kravene på en tilfredsstillende måte, skal registreres og oppbevares slik at den driftsansvarlige og vedkommende myndighet kan kontrollere bearbeidingsanleggets drift. De opplysningene som skal registreres og kontrolleres, skal omfatte partikkelstørrelse, og eventuelt kritisk temperatur, absolutt tid, trykkprofil, tilførselshastighet for råstoff og resirkuleringsrate for fett.
  3. 3.
    Som unntak fra nr. 1 kan vedkommende myndighet tillate anvendelse av bearbeidingsmetoder som er blitt godkjent før denne forordning trer i kraft, i samsvar med kapittel III i vedlegg V til forordning (EF) nr. 1774/2002.
  4. 4.
    Vedkommende myndighet skal permanent eller midlertidig oppheve anvendelsen av bearbeidingsmetoder omhandlet i nr. 1 og 3 dersom den får bevis for at en eller flere av omstendighetene omhandlet i nr. 1 bokstav a) eller b) er vesentlig endret.
  5. 5.
    Vedkommende myndighet skal på anmodning formidle de tilgjengelige opplysningene i henhold til nr. 1 og 2 om en godkjent bearbeidingsmetode, til vedkommende myndighet i en annen medlemsstat.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Andre regelverk for ull til bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel

I tillegg til forskrift om animalske biprodukter, vil også forskrift om organisk gjødsel gjelde for ull til bruk som gjødsel og jordforbedringsmiddel.

Dette regelverket setter krav til produksjon, produktkvalitet, produktregistrering og merking for gjødsel og jordforbedringsmiddel.

Regelverk