3. Funksjonen til den vegeterte buffersonen

3.1 3.1 Hvordan virker en vegetert buffersone?

Plantevernmidler transporteres i vann på to ulike måter.

De er enten løst i vannet eller bundet til partikler i vannet. En vegetert buffersone renser hovedsakelig vannet som renner av jordet (overflateavrenningen) på to måter:

  1. Vegetasjonen bremser vannet og holder igjen partikler og plantevernmidler bundet til disse.
  2. Når markvegetasjonen bremser vannet, vil også vannet i større grad trenge ned (infiltreres) i jorda. De plantevernmiddelrestene som er løst i vannet vil derfor også havne i jorda i stedet for å renne på overflaten og ut i overflatevannet.
    Når de havner i jorda kan de enten bindes til jorda og bli utilgjengelige for transport, brytes ned, tas opp av planterøtter eller ledes til overflatevann via makroporer.
illustrasjon over hvordan en vegetert buffersone virker
Illustrasjon: Anne-Grete B. Blankenberg

Vegeterte buffersoner som fungerer godt har tett og veletablert vegetasjon langs bakken. Når rotsystemet er tett, blir jorda mer porøs og den blir bedre til å holde på vann. Tett vegetasjon gir mer organisk materiale i jorda, noe som fører til at plantevernmiddelet får flere plasser å binde seg til i jorda.

Dette gjør at plantevernmiddelet ikke like lett lar seg føre med av vann som renner av jordet. Det er også en fordel om vegetasjonen i buffersonen består av grasarter som har stive strå, siden dette er viktig for å bremse hastigheten av jordpartikler i avrenningen. Det kan også være trær i buffersonen.

Trærnes røtter fungerer som armering i jorda. På grunn av dype rotsystemer vil de også føre til en bedre infiltrasjon av vannet i buffersonen. Røttene kan derimot også danne makroporer i jorda som gir en økt lekkasje av plantevernmidler.

3.2 3.2 Noen plantevernmidler er mer utsatt for overflateavrenning enn andre

Noen plantevernmidler havner lettere i overflateavrenning enn andre.

Dette kan bl.a. skyldes egenskapene til plantevernmiddelet og miljøforholdene ved behandlingstidspunktet. Her kommer noen eksempler:

  • Et plantevernmiddel som brytes sakte ned i jorda vil være mer utsatt for å spres til vann via avrenning enn et plantevernmiddel som brytes raskt ned. Dette skyldes at det vil være mindre rester på og i jorda av et plantevernmiddel som brytes raskt ned når det er avrenning fra jordet.
     
  • Et plantevernmiddel som skal brukes tidlig på våren før kulturen spirer kan være mer utsatt for avrenning enn et plantevernmiddel som skal brukes midt på sommeren i en kultur hvor plantene dekker mye av jorda.

    Dette er både fordi mer plantevernmiddel vil havne på/i jorda og ikke vil tas opp av planter, og det vil være mindre vegetasjon på jordet som kan holde igjen avrenning. I tillegg er det gjerne mer nedbør om våren enn om sommeren.
     

3.3 3.3 Den vegeterte buffersonen må være minst ti meter bred for å virke godt

Generelt er det slik at renseeffekten til en vegetert buffersone øker med økt bredde.

For jord og stoffer som er bundet til partikler i vannet er imidlertid effekten størst de første meterne, for så å flate ut etter ca. 10 meter. Vi mangler data som viser at det er forsvarlig med vegeterte buffersoner som er smalere enn ti meter under norske forhold.

Hvis Mattilsynet får tilgang til norske data i fremtiden, vil vi vurdere å innføre smalere vegeterte buffersoner ved godkjenningen av plantevernmidler dersom dette er miljømessig trygt.