Furuvednematode

Furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) er en svært alvorlig skadegjører på furu og andre bartrær. Her får du veiledning om meldeplikt, forebygging og bekjempelse.

Abonner på nyhetsbrev

Varsle om planteskadegjører

Eier eller bruker av eiendom har plikt til straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av denne skadegjøreren.

Varsle Mattilsynet

Ikke påvist i Norge

Skadegjøreren har sin opprinnelse i Nord-Amerika, og spredte seg senere til Asia. I Europa er nematoden funnet i Portugal og noen områder av Spania. Nematoden er ikke påvist i Norge.

Om skadegjøreren

Furuvednematode kan angripe og forårsake store ødeleggelser i furuskog ved å forstyrre vanntransporten i trærne. I varmt klima kan voksne furutrær dø i løpet av 1–2 måneder etter infeksjon. På kort sikt forventes arten å føre til mindre direkte skade på skog i Norge, men det er usikkert hvordan den vil påvirke furu når gjennomsnittstemperaturen stiger. Tiltak for å kontrollere et eventuelt utbrudd vil være svært omfattende og kostnadskrevende. 

Symptomer

Angrep av furuvednematode kan vise seg ved at

  • furutrær dør raskt
  • nåler raskt skifter farge fra grønt til grågrønt og gulbrunt
  • døde nåler blir sittende lenge på treet

I varmt klima kan voksne furutrær dø i løpet av 1–2 måneder etter infeksjon. Trærne drepes så raskt at alle nålene vil bli sittende lenge på, og de skifter i farge fra grønt til grågrønt og senere gul-brunt. I nordligere strøk blir symptomene mer uspesifikke, og de kan lett forveksles med andre typer skader. Nematoden kan leve i lang tid i trær uten at det utvikles synlige symptomer.

 

Spredning

Furuvednematoden spres lokalt fra angrepne trær med furubukk og andre Monochamus-arter som lever på bartrær. Når billene gnager hull i barken for å legge egg, kan furuvednematode følge med og infisere barken og veden. Nyklekte biller som flyr ut av treet, bærer nematodene med seg til nye trær. Angrepne  trærne svekkes og blir i neste omgang attraktive for furubukkens egglegging.

Spredning over lengre avstander kan skje med infisert trevirke og treemballasje.  

Det er strenge restriksjoner i plantehelseforskriften for import av plantemateriale, tømmer, trevirke, bark og andre varer som kan føre med seg smitte fra land hvor furuvednematoden forekommer. 
 
Virksomheter som importerer slike varer, har selv et ansvar for å følge regelverket.

Vertsplanter

De viktigste vertplantene for furuvednematoden er forskjellige arter av furu. Skader er rapportert for 8 arter av furu, deriblant vanlig furu, (Pinus sylvestris). Også andre bartrær som gran, edelgran, lerk, sedertre og sypress, kan angripes.

Bekjempelse

Ved angrep av furuvednematode kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre videre spredning. Slike tiltak kan være

  • destruksjon av planter og trevirke som ansees smittet av furuvednematode.
  • omfattende rydding av bartrær i smittede områder
  • bekjemping av furubukk
  • restriksjoner på forflytning av tømmer og trevirke av bartrær