3. Pålegg om retting
Pålegg om retting er det vanligste vedtaket vi fatter ved offentlig kontroll.
Når vi gir deg et pålegg om retting, er dette for å forplikte deg til å gjøre det som må utføres for å følge regelverket.
Et slikt pålegg skal alltid ha en frist for gjennomføring. Vi vurderer hvor lang fristen skal være i hver enkelt sak. Fristen skal være lang nok til at du har en reell mulighet til å rette opp regelverksbruddene og å bevise det for oss. Vi gir kortere frister hvis regelverksbruddet har store konsekvenser for mattryggheten eller dyrevelferden.
Avgjørelsen om pålegg vil alltid treffes i form av et enkeltvedtak. Vedtaket vil inneholde en konklusjon som nøyaktig angir hva pålegget går ut på.
Mattilsynet gir kun nødvendige pålegg om retting
Vi vil bare gi pålegg om retting som vi mener er nødvendig for å sikre regelverksetterlevelse. Vi gjør en faglig vurdering av hvilke pålegg som skal gis opp mot den aktuelle situasjonen og regelverkskravet.
Nødvendighetsvurderingen kan deles inn i tre:
- Pålegg om retting skal være egnet. Dette betyr at det må være en sammenheng mellom pålegget og regelverkskravet.
- Pålegget skal være nødvendig. Det betyr at pålegget ikke skal være mer inngripende enn nødvendig ut fra formålet om regelverksetterlevelse.
- Pålegget skal være forholdsmessig. Dette betyr at fordelene ved det du må gjøre skal veie opp for ulempene.
Vi vil veie opp konkrete ulemper for deg mot hensynet til mattryggheten eller dyrevelferden.
Du kan lese mer om reaksjoner i veilederen Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller.
Utforming og begrunnelse av pålegg
Pålegget vil inneholde en konklusjon som sier nøyaktig hva du må gjøre for å overholde regelverket.
Hvis det bare finnes én løsning på etterlevelse av regelverket (detaljkrav), vil vi skrive et tilsvarende detaljert pålegg om retting. Hvis regelverkskravet derimot åpner for flere mulige løsninger (målkrav), vil vi vanligvis overlate til deg å vurdere hvilken konkret løsning som er den beste for virksomheten.
Begrunnelsen for vedtaket vil forklare hvorfor vi mener pålegget er nødvendig.
Hvis pålegget ikke er gjennomført innen fristen, vil vi trappe opp virkemiddelbruken. Da kan vi for eksempel ilegge tvangsmulkt.
Tilbakemelding om gjennomført pålegg
Før vi avslutter kontrollen vil vi alltid be om bevis på at regelverksbruddene er rettet. Dette kan være dokumentasjon på arbeid som er utført, bilder, og så videre.
Hvis vi er i tvil om at pålegget er oppfylt, vil vi gjennomføre et oppfølgingstilsyn. Da vil du få et gebyr.
Du kan lese mer om oppfølging av reaksjoner i veilederen Slik gjennomfører Mattilsynet offentlige kontroller.
Regelverk
Forvaltningsloven - fvl
§ 2. (definisjoner).
I denne lov menes med:
-
a.
vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);
-
b.
enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;
-
c.
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
-
d.
offentlig tjenestemann, en embetsmann eller annen som er ansatt i statens eller en kommunes tjeneste;
-
e.
part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.
-
f.
dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, framføring, overføring eller lignende.
-
g.
skriftlig: også elektronisk melding når informasjonen i denne er tilgjengelig også for ettertiden;
-
h.
nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir.
Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Kongen kan bestemme hva som i tvilstilfelle skal regnes som enkeltvedtak etter dette ledd, eller at andre saker om offentlige tjenesteforhold skal regnes som enkeltvedtak.
Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak.
Et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha.
Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9), 15 des 2000 nr. 98 (ikr. 1 apr 2001 iflg. res. 2 mars 2001 nr. 179), 21 des 2001 nr. 117 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1475), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118).
§ 23. (formene for enkeltvedtak).
Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet.
§ 25. (begrunnelsens innhold).
I begrunnelsen skal vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. I den utstrekning det er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket, skal begrunnelsen også gjengi innholdet av reglene eller den problemstilling vedtaket bygger på.
I begrunnelsen skal dessuten nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Er de faktiske forhold beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. I tilfelle skal det i underretningen til parten vedlegges kopi av framstillingen.
De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Er det gitt retningslinjer for skjønnsutøvingen, vil i alminnelighet en henvisning til retningslinjene være tilstrekkelig.
Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40 (i kraft 1 jan 1978 iflg. res. 16 des 1977 nr. 9), 12 jan 1995 nr. 4 (ikr. 1 apr 1995).
Se hele loven (lovdata.no) Kilde: Lovdata.no
Matloven - matl
§ 23. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Endret ved lover 12 des 2014 nr. 68 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1597), 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
Se hele loven (lovdata.no) Kilde: Lovdata.no
Dyrevelferdsloven
§ 30. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Se hele loven (lovdata.no) Kilde: Lovdata.no
Kosmetikklova
§ 16. Tilsyn og vedtak
Tilsynsorganet fører tilsyn og kan gjere nødvendige vedtak om å forby utvikling, produksjon, import, tilarbeiding, distribusjon, eksport og omsetning av produkt, og om beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Tilsynsorganet kan påleggje den som er ansvarleg for verksemda, å dekkje faktiske kostnader i samband med beslaglegging, destruksjon og stenging av verksemda.
Dersom pålegga ikkje blir følgde, dersom det er ukjent kven som er ansvarleg, eller dersom det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynet sjølv gjennomføre tiltak som er nemnde i første ledd. Tiltak kan gjennomførast på kostnad av den ansvarlege. Skuldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Tilsynsorganet kan, dersom viktige samfunnsinteresser tilseier det, eller av omsyn til dei internasjonale pliktene Noreg har, fastsetje, endre eller oppheve tidsavgrensa forskrifter utan føregåande høyring og kunngjere forskrifter på særskild måte.
Offentlege styresmakter pliktar på førespurnad frå tilsynet å gi nødvendige opplysningar utan hinder av teieplikta. Politi, tollverk, kystvakt og kommunar skal på førespurnad yte hjelp til tilsynet.
Departementet bestemmer kva for eit forvaltningsorgan som skal vere tilsynsorgan etter lova.
Se hele loven (lovdata.no) Kilde: Lovdata.no
Forskrift om gebyr i matforvaltningen
§ 15a. Gebyr til dekning av kostnader som følge av ytterligere offentlig kontroll
Gebyr til dekning av kostnader som følge av ytterligere offentlig kontroll i henhold til forskrift 3. mars 2020 nr. 704 om offentlig kontroll for å sikre etterlevelse av regelverket for mat, fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd (kontrollforskriften), jf. kontrollforordningen artikkel 79, skal utgjøre kr 2 700.
Tilføyd ved forskrift 3 mars 2010 nr. 380, endret ved forskrifter 17 des 2010 nr. 1852, 19 des 2011 nr. 1417 (i kraft 1 jan 2012), 18 des 2012 nr. 1327 (i kraft 1 jan 2013), 19 des 2013 nr. 1639 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1900 (i kraft 1 jan 2015), 28 des 2015 nr. 1845 (i kraft 1 jan 2016), 22 des 2016 nr. 1876 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2232 (i kraft 1 jan 2018), 12 des 2018 nr. 2027 (i kraft 1 jan 2019), 19 des 2019 nr. 2078 (i kraft 1 jan 2020), 23 des 2020 nr. 3173 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3934 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2372 (i kraft 1 jan 2023), 18 des 2023 nr. 2174 (i kraft 1 jan 2024), 19 des 2024 nr. 3318 (i kraft 1 jan 2025).
Se hele forskriften (lovdata.no) Kilde: Lovdata.no