Dersom det merkes med frivillige opplysninger, så skal det være korrekt og ikke egnet til å villede forbruker.
Frivillig informasjon må ikke ta plass fra den obligatoriske merkingen.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no) art. 7 og 37.
Eggpakkeri defineres som sortering av egg etter størrelse og kvalitet.
Eggene sorteres for å sikre at det kun er egg som er trygge, med rett kvalitet og egnet til konsum samt egg i eggkartongen. Sorterte egg merkes ofte som «Klasse A».
Mattrygghet: Forskrift om allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket (matlovsforskriften)
§ 1, jf. forordning (EF) 178/2002 (matlovsforordningen) art. 14 der vi ser hen til retningsgivning i Codex-veilederen (CODE OF HYGIENIC PRACTICE FOR EGGS AND EGG PRODUCTS, CAC/RCP 15 – 1976 (fao.org)), som gir føringer for forhold som er knytning til hygiene rundt håndtering av egg og eggprodukt.
Kvalitet: Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler § 5 der vi ser hen til retningsgivning i forordning (EF) nr. 589/2008 art. 2 og UNECE STANDARD EGG-1 concerning the marketing and commercial quality control of EGGS-IN-SHELL (unece.org) som beskriver kvalitetssortering og størrelsessortering.
Se forordning (EU) 2021/1756 (PDF, lovdata.no), art 2.3, vedlegg I pkt. 5.4.
Kilde: Lovdata.no
Kilde: Lovdata.no
Egg vert sortert etter fire vektklassar.
Dersom du vil selje egg av ulik størrelse i same kartong skal det stå minimumsnettovekt i gram, og "Egg av ulik størrelse" eller tilsvarande uttrykk på kartongen.
Kilde: Lovdata.no
Vægtsortering af klasse A-æg
1. Klasse A æg sorteres i følgende vægtklasser:
a) XL - meget store: 73 g og derover
b) L - store: 63 g og derover, men under 73 g
c) M - mellemstore: 53 g og derover, men under 63 g
d) S - små: under 53 g.
2. Vægtklassen angives med de respektive bogstaver eller de
respektive betegnelser som anført i stk. 1 eller ved en kombination af disse to angivelser, eventuelt suppleret med modsvarende
vægtintervaller. Der kan anvendes andre supplerende angivelser,
såfremt der ikke er risiko for, at de forveksles med bogstaverne
eller betegnelserne i stk. 1, og de er i overensstemmelse med
direktiv 2000/13/EF
Egg merkes ofte med eggprodusentnummer for å sikre eggets sporbarhet.
Da merkes egget gjerne med landkode og eggprodusentens kode.
Se forordning (EF) 589/2008 (PDF, lovdata.no)
Egg har ulike merkenavn avhengig av faktorer for hvordan eggene er produsert.
Dette gjelder for eksempel egg fra frittgående høner. Merkingen skal ikke villede kjøper med hensyn til eggenes kvalitet eller produksjonsmåte, og eggpakkeriet må ha rutiner for hvordan de skiller de ulike eggtypene.
Frivillige opplysninger skal være korrekte og ikke egnet til å villede forbruker
Dersom driftsform merkes på kartongen skal eggene være produsert slik det er beskrevet for den aktuelle driftsformen.
Kilde: Lovdata.no
Dersom man merker med vaskede egg, skal alle egg være vasket.
Eggene skal vaskes på en riktig måte (animalia.no). Ved vasking av egg kan vann, bakterier og kjemikalier trenge inn i egget dersom vasking ikke blir utført på riktig måte.
Se forordning (EF) nr. 589/2008) art 2, pkt. 2 jf. art. 3.
For å markedsføre egg med bestemt kornart, må kornarten utgjøre 30 % av fôret
Dersom man markedsfører med at eggene er produsert av høner som har gått på fôr av en bestemt kornart bør denne kornarten utgjøre 30 % av fôret og det totale fôret bør bestå av 60 % korn.
Er flere kornarter nevnt bør kornet bestå av minimum 5 % av hver kornart. Opplysningene skal det være korrekt og ikke egnet til å villede forbruker.
Se forordning (EF) 598/2008 (PDF, lovdata.no).
Det er ikke et obligatorisk krav i vårt regelverk om å merke med opprinnelsesland på egg.
Det helt generelle kravet i regelverket for matinformasjon er at opprinnelsesland eller opphavssted skal angis i de tilfellene der utelatelse av slik opplysning kan villede forbrukeren med hensyn til næringsmidlets virkelige opprinnelsesland eller opphavssted.
Økologiske egg skal komme fra høns som oppdrettes i henhold til regelverket for økologisk produksjon.
Mattilsynet er ansvarlig for utforming og tolkning av regelverket, mens Debio fører tilsyn med at regelverket etterleves. De viktigste tilleggskravene er at hønene skal ha tilgang til uteareal, fôres med økologisk fôr og ha en frittgående oppstalling med strødekke.
I Norge må virksomheter som produserer, tilbereder, lagrer eller importerer økologiske matvarer være godkjent av Debio. En slik godkjenning gjør det mulig å bruke Debios Ø-merke i markedsføring og profilering av produkter.
Egg er generelt unntatt fra dette kravet.
Dersom virksomheten likevel ønsker å merke med næringsdeklarasjon, skal det være i samsvar med regelverket som finnes i matinformasjonsforordningen art. 30-35.
Se forordning (EF) 1169/2011 (PDF, lovdata.no)