Kjemiske stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper
Matemballasje og kjøkkenredskaper kan være laget av materialer som inneholder kjemiske stoffer. Når mat kommer i kontakt med slike materialer, kan det føre til at stoffer havner i maten. Eksempler på dette er mykgjørere i plast og formaldehyd fra melaminplast.
Vis endring
- Oppdatert tekst om ftalater og ny tekst om formaldehyd og malamin
Saken er oppdatert med utdypende informasjon om ftalater, og ny informasjon om formaldehyd og malamin.
Når stoffer fra emballasje og kjøkkenredskaper havner i maten, kalles det migrasjon. Det omtales også som at stoffer avgis.
Materialer og gjenstander som kommer i direkte eller indirekte berøring med mat, skal ikke avgi stoffer til maten i en slik mengde at de utgjør en helsefare eller fører til en uakseptabel endring i matens sammensetning, eller forringelse av smak eller lukt.
Emballasje og redskaper må derfor kun brukes til det de er beregnet for. Følg produktets bruksanvisning for å sikre at stoffer ikke avgis på grunn av feil bruk.
For plastmaterialer er det detaljerte krav til hvilke plaststoffer og tilsetningsstoffer som er lov å bruke, blant annet grenseverdier for hvor mye av et plaststoff som kan avgis til maten. Disse grenseverdiene gjelder også for emballasje som er ment å brukes ved høye temperaturer. Det betyr at produsenten skal ha testet emballasjen for å kontrollere at grenseverdiene overholdes.
Enkelte matvarer er ment å varmes opp i emballasjen de er pakket i. Produsenten har ansvaret for å sikre at emballasjen er egnet til slik bruk.
Det er produsent, importør og forhandler som er ansvarlig for å levere trygge produkter samt å sikre sporbarhet for produktene som omsettes.
Ftalater
Ftalater kan brukes som mykgjørere i plastpakningene i skrulokk som brukes til matvarer emballert i glass. De bidrar på denne måten til at forseglingen blir tett og forhindrer mikrobiologiske eller andre forurensninger.
De kan også brukes i utstyr til matproduksjon, for eksempel transportbånd, eller i myk plast, for eksempel engangshansker. Det er størst sannsynlighet for å finne migrasjon av ftalater i fet mat og oljebaserte næringsmidler.
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutvikling og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI).
Vi får også i oss ftalater fra andre kilder, for eksempel forbrukerartikler og byggematerialer. Det er vanskelig å estimere eksponeringen fra matkontaktmaterialer, men den totale eksponering fra mat er estimert å være langt under TDI (Regulation - 2023/1442 (eur-lex.europa.eu)).
EU og Norge strammet i 2023 inn regelverket for bruk av ftalater i matkontaktmaterialer.
PAA (primære aromatiske aminer) i kjøkkenredskap av polyamider (nylon)
Med jevne mellomrom blir det på det norske markedet funnet røreredskaper av polyamid (nylon) som avgir de helseskadelige stoffene primære aromatiske aminer (PAA). Disse stoffene kan være kreftfremkallende, men innebærer ingen akutt helsefare. Funn blir gjort som følge av Mattilsynets kontroller og på bakgrunn av advarselsmeldinger i EU, såkalte RASFF-meldinger. Særlig produkter importert fra Kina har vært et problem.
Fra 2011 ble kontrollen med slike produkter intensivert i hele EU/EØS. Myndighetene er pålagt å føre importkontroll med produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.
Formaldehyd og melamin
Restmonomerer av melamin og formaldehyd kan avgis fra redskaper og servise i melaminplast, til mat. Det er grenseverdier for hvor mye av disse stoffene som kan avgis til maten.
Formaldehyd kan være kreftfremkallende ved gjentatt eksponering, og kan gi negative helseeffekter for mage-tarm systemet. Melamin kan gi negative helseeffekter for nyrene. Stoffene innebærer ingen akutt helsefare.
Importerte melaminartikler fra Kina og Hong Kong, kan ha høyere migrasjon av melamin og formaldehyd til maten enn det som er tillatt i EU/EØS. Fra 2011 ble kontrollen med slike produkter derfor intensivert i hele EU/EØS. Myndighetene er pålagt å føre importkontroll med produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.
Melaminplast som er tilsatt bambus og andre plantefiber, er ikke lovlig å bruke i matkontkaktmaterialer i EU/EØS.
Bisfenol A
Bisfenol A (BPA) er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Polykarbonat benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, drikkeflasker og oppbevaringsbokser. BPA brukes også i lakken på innsiden og utsiden av hermetikk, og i utstyr i matindustrien. Når mat kommer i kontakt med slike materialer, kan det føre til at BPA havner i maten. Dette kalles migrasjon.
BPA er ikke akutt helsefarlig, men kan over tid øke risikoen for skadelige effekter. Derfor har det i mange år vært grenseverdier for hvor mye BPA som emballasjen kan avgi til maten. BPA er forbudt i tåteflasker, tutekopper og matemballasje til barn under tre år.
I 2023 vurderte den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) hvor mye BPA vi tåler før det oppstår helserisiko. Vurderingen for et slikt tolerabelt daglig inntak (TDI) var da ca. 20 000 ganger lavere enn den forrige tålegrensen, som ble fastsatt i 2015. EFSA konkluderte i 2023 med at gjennomsnittsforbrukere i alle aldersgrupper daglig får i seg så mye BPA at det utgjør en helserisiko.
Det er vedtatt et forbud i EU mot BPA og andre bisfenoler som klassifiseres som helsefarlige i matemballasje. Norge har det samme regelverket på området som EU. Reglene tredde i kraft i EU i januar 2025 og i Norge 16. juni 2025, men siden det tar tid å finne trygge alternativ så er det gitt ulike overgangstider.
Hvis du som forbruker vil være ekstra forsiktig, kan du velge emballasje uten BPA. Det er noen virksomheter som reklamerer med at produktene er uten BPA. Dersom det ikke står noe om det på produktet/merkingen, kan man kontakte leverandøren eller utsalgsstedet. Du kan også finne hermetikk uten BPA. Det er for eksempel mulig å kjøpe hermetiske tomater i kartong med plastlag som ikke inneholder BPA.
Fakta om bisfenol A og helserisiko (fhi.no)