Prøvetaking
Det kan være behov for analyser for å dokumentere kjemisk eller mikrobiologisk kvalitet av produkter, miljø eller vann, og for å stadfeste at produksjonsrutinene er gode nok. Prøvetaking fungerer som et verifikasjonstiltak for håndtering av farene i HACCP-planen din.
Du bør ha vurdert blant annet om produktet kan ha helsefarlig innhold av for eksempel tungmetall og jod, og du må vise at du har kontroll med dette, som prøvetaking og analyse.
Som et ledd i å sikre mattryggheten tas det verifiserende prøver av for eksempel
- råvarer
- ferdigvarer
- miljø
- vann
- renhold
Prøver tas ut i hovedsak til mikrobiologiske og kjemiske analyser.
Før prøver tas ut, bør formålet med prøvetakingen defineres:
- Hva skal undersøkes? (for eksempel Bacillus cereus i ferdig produkt)
- Hva skal resultatene brukes til? (for eksempel dokumentere at varmebehandling av en matvare gir ønskelig mikrobiologisk kvalitet)
Det finnes hovedsakelig tre ulike former for prøvetaking:
- Kartlegging og overvåkning
- Rutinekontroll (verifisering av bedriftens råvarer, produkter, prosesser og produksjonsmiljø)
- Rettet kontroll (som følge av en hendelse)
Troverdige analyseresultater krever både høy analytisk kvalitet og korrekt prøvetaking. Selve prøvetakningen påvirker analyseresultatet om det ikke er utført med rett teknikk, emballasje og forsendelse.
Det er viktig med tilstrekkelig størrelse og homogene batcher slik at prøvene blir representative for materialet som skal analyseres. Laboratorier som tilbyr analyser kan gi råd, praktisk veiledning og undervisning om prøvetaking, prøvebehandling, mm.
Prøvetakingsplan
Prøvetakingsplanen bør minimum inneholde:
- Hva det skal tas prøver av, samt hvor disse skal tas (risikoprodukter, kritiske kontrollpunkter i produksjonen)
- Antall prøver totalt, og for hvert uttakspunkt (for eksempel 5 prøver av vann hvert kvartal fra ulike tappepunkter)
- Når (for eksempel før oppstart av produksjonen, underveis, etter renhold)
- Frekvens (for eksempel hver time, hvert skift, daglig, 1 gang/uke)
- Hvilke parametere det skal analyseres for (for eksempel E.coli, jod)
- Ansvarlige personer (for eksempel skiftleder, kvalitetsansvarlig)
Frekvens og type prøver kan variere ut fra volum, type råvare og type produkt dere produserer.
Effekten av prøveplanen skal være slik at du viser at du har kontroll med driften.
Ved oppstart av ny produksjon kan det være riktig å ta prøver ofte, for å lære å kjenne produksjonen. Det samme gjelder ved endring i produksjonen. Viser analysene gode resultater over tid, kan du redusere antallet på prøver.
Enkelte produkter har høyere risiko enn andre og dette krever et mer omfattende prøvetakingsprogram. Har du mange ulike produkter/råvarer, bør du ta ut flest prøver for de produktene som har høyest risiko for forekomst av uønskede bakterier eller stoffer.
Resultater fra prøver kan ikke brukes alene som en garanti for trygg mat, men de er en stadfesting på at rutinene i virksomheten fungerer.
Den store variasjonen i innholdet av metaller og jod mellom og innen artene er illustrert i tabell 2 i vedlegget. Kadmium, uorganisk arsen, og jod er rapportert å være ulikt fordelt gjennom bladene av tang (Kleppe, 2016). Tørrstoffprosent varierer mellom ulike arter (se tabell 3). Disse aspektene er viktige å vurdere når du velger prøvetakingsmetoder og analyserer resultatene.
I EUs anbefaling om overvåking av metaller og jod i tang og tare (EU,2018) vises det til at prøvetakingsprosedyrer for disse komponentene være i samsvar med forordningen (EF) nr. 333/2007 om fastsettelse av prøvetakings- og analysemetoder for kontroll av innholdet av sporstoffer og prosessframkalte forurensninger i næringsmidler. Denne forordningen fastsetter metodene for prøvetaking og analyse for å kontrollere nivåene av sporstoffer og behandle forurensninger i matvarer.