Skadelige bakterier og parasitter
Som gravid bør du unngå matvarer som kan inneholde parasitten Toxoplasma og bakterien Listeria, da disse kan føre til alvorlige infeksjoner som kan skade fosteret.
Toxoplasma
Toxoplasma (T. gondii) kan føre til abort, misdannelser eller andre alvorlige skader på barnet. Denne parasitten kan overføres gjennom forurenset mat, uvaskede grønnsaker eller dårlig varmebehandlet kjøtt. Den finnes også i kattedyr, så unngå direkte kontakt med katteavføring. Toxoplasma dør ved varmebehandling og ved dypfrysing i flere døgn ved minst -18 °C.
Råd for å unngå Toxoplasma
- Ikke spis rått kjøtt, inkludert spekepølse, kaldrøkt og gravet kjøtt.
- Vask eller skrell frukt, bær og grønnsaker.
- Unngå kontakt med katteavføring. Hvis du må skifte sand i kattekassa, bruk hansker og vask hendene grundig etterpå.
Listeria
Listeria finnes i jord, vegetasjon og tarmen hos mange dyr. Gravide er spesielt utsatt for listeriose, som kan føre til spontanabort, dødfødsel eller alvorlig sykdom hos nyfødte. Bakterien kan formere seg ved kjøleskapstemperatur og finnes i matvarer med lang holdbarhet, som spises uten oppvarming.
Råd for å unngå Listeria
Ikke spis
- rått kjøtt
- rå/upasteurisert melk og meieriprodukter laget av slik melk
- myke oster som brie, camembert og blåmuggost
- rå spirer
Spis gravet og røkt fisk, samt oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg, så tidlig som mulig i holdbarhetstiden. Husk at holdbarhetsdatoen gjelder for uåpnede pakker, så spis innholdet raskt etter åpning.
Tiltak du kan gjøre hjemme for å unngå vekst av Listeria-bakterien
- Hold kjøleskaptemperaturen på maks 4 grader.
- Unngå at produktene ligger for lenge i romtemperatur.
Les mer hos andre
Begrunnelse for rådet
- Listeriabakterier - vurdering av råd til gravide og andre utsatte grupper - Vitenskapskomiteen for mat og miljø (vkm.no)
- Listeria monocytogenes i sushi - Vurdering av helseråd til gravide og andre utsette grupper | Mattilsynet
- Listeria monocytogenes contamination of ready‐to‐eat foods and the risk for human health in the EU (europa.eu)
Fremmedstoffer og miljøgifter
Det finnes en rekke stoffer som har uheldige helseeffekter og som det derfor er nødvendig å begrense inntaket av.
Noen er naturlig forekommende, som for eksempel mykotoksiner, plantetoksiner og enkelt tungmetaller.
Andre er menneskeskapte, som for eksempel PCB, PFAS, ulike bekjempelsesmidler mot ugress og skadedyr og bromerte flammehemmere. Dioksine, PVB og PFAS er eksempler på stoffer som er tungt nedbrytbare og oppkonsentreres i næringskjeden. Inntak fra maten vil ikke gi akutt forgiftning, men et for høyt inntak over tid kan gi langtidsvirkninger. Kjente skadevirkninger er nedsatt læreevne, nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne og økt risiko for kreft og hjerte-og karsykdommer.
Miljøgifter
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr. De brytes ned sakte og kan samle seg opp i mat og kan gi alvorlige langtidseffekter. De kan kan forurense mat gjennom luft, vann, gjødsel, jord, dyrkningsmedier og fôr.
Eksempler på miljøgifter er dioksiner, polyklorerte bifenyler (PCB), bly, kvikksølv, kadmium og poly- og perfluoralkylstoffer (PFAS).