Mattilsynets hovedprioriteringer innen kosmetikk- og kroppspleieprodukter i 2024
Dette er hovedmålene for det risikobaserte tilsynet for området kosmetikk- og kroppspleieprodukter i 2024. I tillegg til disse, vil Mattilsynet, som vanlig, ivareta løpende oppgaver, blant annet hendelser, prøvetaking og oppfølging av bekymringsmelding.
Innhold på denne siden
- Virksomhetene etterlever kravene til merking, markedsføring og effekt av solkrem
- Mattilsynet skal bidra til at virksomheter ikke markedsfører kosmetiske produkter med ulovlige påstander
- Mattilsynet skal bidra til at virksomheter ikke selger kosmetiske produkter med ulovlig innhold eller mangelfull merking
Mattilsynet skal til enhver tid prioritere ressursene sine der sannsynligheten for regelbrudd og konsekvensene av disse er størst. Med dette som utgangspunkt velger Mattilsynet hvert år ut noen områder som blir prioritert både i veiledningsarbeid og utøvende tilsyn.
Virksomhetene etterlever kravene til merking, markedsføring og effekt av solkrem
Overdreven soling uten tilstrekkelig beskyttelse har skadelig virkning på huden og gir økt risiko for hudkreft.
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Solkrem har en preventiv, forebyggende funksjon ved å redusere skadelig effekt av UV-stråling i huden, gjennom å beskytte mot både UVA- og UVB-stråler. UVA- og UVB-stråler er en risikofaktor for å utvikle hudkreft. Norge opplever en kraftig økende forekomst og dødelighet av føflekkreft eller melanom (Kreftregisteret). Forbrukerne oppfordres derfor til å benytte solkrem, som ett av flere virkemidler for å beskytte seg mot skadelig UV-stråling i sollys. Se informasjon om hvordan hudkreft kan forebygges (kreftforeningen.no)
Mattilsynets resultater fra tidligere stikkprøvebasert kontroll med solkrem (i 2010, 2014 og 2018) har vist at det forekommer produkter på markedet som ikke tilfredsstiller kravene til solkremprodukter. I 2018 fant vi ut at ni av 17 tilfeldige undersøkte solkremer på det norske markedet ga lavere beskyttelse mot UVA- og/eller UVB-stråling enn hva merket solfaktor tilsa. Se analyse og merkevurdering av solkrem 2018.
Vi anser tilsyn med solkrem som særlig viktig da feil angivelse av solfaktor, medfører dårligere beskyttelse mot skadelig UV-stråling og kan bidra til at forbrukerne utsettes for økt risiko for å utvikle hudkreft.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
Mattilsynet vil gjennomføre stikkprøvebasert kontroll med et tilfeldig utplukk av solkremprodukter på det norske markedet i løpet av våren 2024. Formålet er å gjøre analyse av solfaktor, som et mål på hvor godt de beskytter mot UVA- og UVB-stråling. Solkremene vil også bli vurdert ut fra gitte merkekrav (for eksempel språk, ingrediensliste, holdbarhet og adresse til ansvarlig person) i kosmetikkforskriften.
Hva kan du/din virksomhet forvente?
Mattilsynet ser på EUs anbefaling for solbeskyttende produkter som et bindende dokument, som må følges, til tross for at det kalles en «anbefaling». Dette gjør vi fordi EU gjennom dette dokumentet gir en presisering og felles forståelse av kravene i EUs kosmetikkforordning til merking, markedsføring og effekt. Vår nasjonale kosmetikkforskrift har de samme kravene som i EU, slik at disse anbefalingene gjelder også i Norge.
Konklusjonen fra våre tidligere tilsyn med solkrem på det norske markedet er at bransjen fortsatt har en jobb å gjøre for å sikre at solkremene som selges gir den beskyttelsen mot UVA- og/eller UVB-stråler som er lovet.
Mattilsynet mener at solkrem er ett (av flere) viktige virkemidler for å beskytte seg mot UV-stråling, og at det er grunnleggende viktig at forbrukere kan stole på den solfaktor som er angitt på den solkremen de kjøper. Bransjen har derfor et stort ansvar med å påse at produkter gir den beskyttelsen som produkter er merket med.
Mattilsynet skal bidra til at virksomheter ikke markedsfører kosmetiske produkter med ulovlige påstander
Uriktige påstander kan være helseskadelige.
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Bruk av udokumenterte påstander om «fri-for» eller «uten» (uten allergener, uten parabener, uten parfyme, økologisk fremstilt med mer) på kosmetiske produkter og/eller ved utsalg, kan være feil og misvisende. Det gir mulig helseskadelige konsekvenser dersom produkter likevel inneholder allergener, visse parfymestoffer etc. «Grønnvasking», der produkter fremstår som mer miljøvennlige, er et fenomen som brer om seg, og temaet er satt på dagsorden også i EU (ec.europa.eu). Dette er villedende markedsføring og konkurransevridende.
Vi ser også markedsføring mot barn og unge i sosiale medier og på internett, som bruker påstander som oppmuntrer til usunt kroppspress for sårbare grupper. Villedende medisinske påstander rettet mot den generelle befolkningen omfatter lovnader om å helbrede sykdom og/eller fremme god helse.
Regelverket for produktpåstander i kosmetikk gir generelle regler for god markedsføringspraksis og det henvises til en utfyllende detaljert veiledning (ec.europa.eu). For både virksomheter og myndigheter oppleves regelverket for påstandsmerking utydelig og kan gi rom for skjønnsmessig tolkninger. En konsekvens er at det kan være vanskelig for forbrukeren å få relevante opplysninger om produktet og foreta informerte valg.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
For at virksomhetene skal være kjent med og etterleve krav i kosmetikkregelverket, skal Mattilsynet jobbe med mer og bedre veiledning blant annet på våre nettsider.
I 2024 vil vi videreføre risikobasert tilsyn med påstander brukt i markedsføringen av kosmetiske produkter. Vi vil kontrollere bruk av «uten» og «fri-for» påstander på produkter og ulovlige påstander ved markedsføring av produkter. Vi vil også ta ut prøver av solkrem for merkevurdering og kontroll av påstand om solfaktor. Se MAL-2a. Kosmetikk – OK program 2024, for informasjon om solkrem.
Mattilsynet vil også, gjennom ulike kanaler, jobbe med at forbrukere er kjent med risikoen ved kjøp av kosmetiske produkter via nettbutikker og sosiale medier og at de blir kjent med hvilken informasjon de kan kreve i kjøpsøyeblikket.
Hva kan du/din virksomhet forvente?
Den som setter kosmetiske produkter på markedet i EU/EØS (i.e. ansvarlig person – juridisk representant for produktet) er pålagt å sørge for at det kosmetiske produktet er trygt i bruk. Merking og presentasjon, reklame og annen markedsføring av produktet skal være korrekt, gi mottakeren tilstrekkelig informasjon og ikke være egnet til å villede.
Enhver påstand som vises på etiketten for det kosmetiske produktet skal derfor dokumenteres i produktets dokumentasjonsfil (PIF). Det er den juridisk ansvarlige personen (RP) for det kosmetiske produktet i EU/EØS som har plikt til å sørge for at alle påstander angående produktet er underbygget. Påstandsmerking kosmetiske produkter.
Ansvarlig person må også sørge for at det utarbeides en sikkerhetsrapport for det ferdige kosmetiske produktet. PIF med sikkerhetsrapport skal oppbevares på adresse angitt på produktet. Denne må kunne fremlegges dersom Mattilsynet etterspør den.
Kosmetikkforskriften (artikkel 13) gir meldeplikt for opplysninger om det kosmetiske produktet til EUs sentraliserte kosmetikkregister (CPNP). Det er den «ansvarlige personen» for produktet og i noen tilfeller distributøren, som skal sørge for at melding blir gjort. For produsenter gjelder også krav til god fremstillingspraksis (GMP).
Relevante lenker
-
Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter – jf. § 1a og artikkel 20 om produktpåstander.
-
Tekniske dokument for kosmetikkpåstander gir eksempler på beste praksis for bruk av de felles kriteriene i forordning 655/2013.
-
Enabling sustainable choices and ending greenwashing (europa.eu) (2020)
Mattilsynet skal bidra til at virksomheter ikke selger kosmetiske produkter med ulovlig innhold eller mangelfull merking
Vi erfarer at det stadig omsettes kosmetiske produkter med ulovlig innhold og/eller manglende merking.
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Det er økt salg av kosmetikk og kroppspleieprodukter via netthandel. Lavprisbutikker med bredt vareutvalg, som tradisjonelt ikke har omsatt kosmetikk, har i mange tilfeller manglende kunnskap om regler for merking og lovlige ingredienser ved salg av kosmetiske produkter.
Vi ser også at små virksomheter ofte har manglende kunnskap om regelverket når det gjelder kjemisk fare og rutiner for sporing og tilbaketrekking av farlige produkter (funn av ulovlige ingredienser, avvik i merking, manglende sikkerhetsvurdering m.m.).
Kosmetiske produkter skal være trygge når de settes på markedet. Det er de som importerer produkter inn til EU/EØS eller produserer i EU, som er ansvarlige for sikkerheten til forbrukere ved bruk av produktene. Kosmetiske produkter brukes av alle; spedbarn, barn, kvinner og menn, hver dag, ofte flere ganger om dagen, livet gjennom.
Dersom produkter inneholder ulovlige ingredienser, kan de både gi varige helseskader og påvirke miljøet negativt (for eksempel mikroplast og miljøskadelige kjemikalier). Målet med tilsynet er at virksomheter blir kjent med sitt ansvar. Videre vil vi at forbrukere blir mer oppmerksomme ved kjøp og bruk av kosmetikk- og kroppspleieprodukter.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
Generelt er kosmetikkregelverket stort og krevende. Mattilsynet ønsker å bidra til at det blir enklere for virksomhetene å gjøre rett gjennom informasjon til nyetablerte virksomheter om regelverket/regelverksfortolkning. Dette vil skje i egnede kanaler, som for eksempel nyhetsbrev og sosiale medier.
Vi vil også vurdere hvilken form for informasjon/veiledning og informasjonskanaler som når forbrukere best om risiko ved kjøp av kosmetiske produkter. Relevante informasjonskilder for at virksomheter og forbruker enkelt skal finne oversikt over kjente ulovlige kosmetiske produkter vil bli vurdert fortløpende.
Mattilsynet skal også skaffe bedre oversikt over virksomheter som omsetter kosmetiske produkter blant annet ved å gjøre det enklere å registrere sin virksomhet i Mattilsynets skjematjeneste.
Samtidig vil vi fortsette tilsyn med et utvalg av importører og produsenter, med særlig oppmerksomhet på produkter med mulig helseskadelige innholdsstoffer, merking og dokumentasjon.
Hva betyr det for deg, og hva kan du/din virksomhet forvente?
I tilsynet skal vi finne svar på om aktuelle virksomheter er kjent med og etterlever regelverkskrav for kosmetikk- og kroppspleieprodukter, herunder at virksomheten har registrert seg hos Mattilsynet.
Ved en inspeksjon vil vi se etter at krav til merking, innholdsstoffer og dokumentasjon er ivaretatt. Det blir kontrollert om utvalgte produkter er meldt inn til det europeiske kosmetikkregisteret, om virksomheten kjenner sine forpliktelser som er gitt i regelverket og at de har rutiner for sporing.
Produsent eller importør må på kort varsel være forberedt på å fremlegge produktinformasjonsfil med sikkerhetsrapport og annen relevant dokumentasjon for tilsynsmyndigheten, hvis slik informasjon etterspørres.