Lusetallene må være riktige – derfor stilles det strenge krav til nye tellemetoder
For at oppdrettere skal kunne sette i verk tiltak mot lus i tide og unngå for høye lusetall, må lusetellinger vise det riktige nivået av lakselus i et oppdrettsanlegg. Tallene som rapporteres inn til Mattilsynet blir publisert ut offentlig på Barentswatch og delt med andre myndigheter og forskningsinstitusjoner. Tallene skal gi korrekte data til modeller som skal estimere lakselus-smitte både for villfisk og oppdrettsfisk.
Lakselustallene som rapporteres må stemme med den reelle lusesituasjonen i anlegget fordi:
- Lakselus er den indikatoren i trafikklyssystemet som regulerer vekst ut fra kravene i produksjonsområdeforskriften.
- Mattilsynet bruker tallene til å vurdere hvor vi skal gå på tilsyn (risikobasert tilsyn)
- Mattilsynet bruker lakselus-tallene når vi iverksetter tiltak og fatter vedtak, som f.eks. midlertidig nedjustering av produksjonen på lokalitetsnivå og vedtak om etablering på lokaliteter.
- Tallene gir mulighet for å evaluere effekten av ulike tiltak mot lakselus
- Tallene brukes i Havforskningsinstituttets risikovurdering og Veterinærinstituttets fiskehelserapport.
Nye tellemetoder må derfor oppfylle følgende krav:
- metoden må være egnet ut fra hensyn til oppdrettsfiskens velferd
- utvalget av fisk må gjøres tilfeldig
- tellemetoden må være egnet (se kapittel 6.2 og 6.4)
- resultatet fra tellingen må stemme med den reelle lusesituasjonen i produksjonsenheten.