Musas biologi og atferd
Tam-musa er en domestisert variant av husmusa. Husmusa er en tilpasningsdyktig gnager som finnes i et høyt antall underarter over nesten hele kloden.
I naturen lever de i familiegrupper av varierende størrelse og de tolererer ikke fremmede individer på sitt territorium. De bruker mye tid på å skaffe mat, pare seg og passe unger. Mus er et yndet byttedyr for mange rovdyr, fugler og krypdyr, så de må stadig være på vakt. Husmus er fra naturens side nesten altetende.
Musa har vært tamdyr og kjæledyr i lang tid og er derfor roligere enn sine ville slektninger. De blir fort tamme og kontaktsøkende, men har likevel bevart mange av sine opprinnelige instinkter, for eksempel redselen for høye lyder og brå, fallende bevegelser.Som utsatt "byttedyr" er musa alltid på utkikk etter fiender, og den har stort behov for trygghet og gjemmesteder. Synet er ikke spesielt godt, men hørselen og luktesansen er velutviklet. Gjennom daglig omgang og stell lærer musa seg eierens lyder og lukter, og de blir raskt tillitsfulle.
Den hvite musa, en albinoform av den brune husmusa, er stamformen til våre dagers tamme mus. Det finnes et stort antall ulike fargevarianter og pelstyper, og mus med ekstra glinsende pels, langhårete eller krøllete pels er etter hvert blitt vanlige. Størrelsen varierer mye mellom de forskjellige variantene av tam-mus, fra den aller minste japanske dansemusa til de betydelig større engelske utstillingsmusene. Tam-musa er 7-8 cm, med en like lang hale.