Degusens biolog i og atferd

Kroppslengden er vanligvis mellom 25 og 31 cm og halen utgjør om lag halvparten av denne. Degusen er brunmelert på ryggen og sidene, mens magen og sirklene rundt øynene er kremfarget. Halen beveges fram og tilbake mens degusen går, og fungerer som balanseinstrument. Den har en busklignende stuss ytterst. Degusen har lange værhår og relativt store ører. Tennene er hvite når degusen blir født, men gulnes med alderen fordi de reagerer kjemisk med klorofyllet i maten degusen spiser.

Deguser er dagaktive og sosiale, og lever i flokker på mellom 10 og 100 individer. De samarbeider om å grave ut huler, holde vakt mot rovdyr, finne mat og passe unger. Deguser er nysgjerrige og intelligente dyr som er flinke til å finne metoder for å få tak i mat. I vill tilstand lever de hovedsakelig av planter, løv og bark, og de betraktes som skadedyr i bøndenes avlinger.

Hunndeguser er drektige i ca 90 dager og får normalt 3-5 unger i hvert kull. På grunn av den lange drektighetsperioden er nyfødte degusunger veldig godt utviklet. De har pels, tenner og godt syn allerede fra fødselen. Bare timer etter fødselen begynner de å utforske nærmiljøet og det tar ikke mange dagene før de også spiser som voksne deguser. Degusfedre
hjelper moren å bygge rede til fødselen og deltar i oppfostringen av ungene. De leker med ungene og lærer dem ulike ferdigheter. Ungene er avvent fra moren etter 5-6 uker. Hunndyrene blir tidlig kjønnsmodne, noen ganger allerede ved seks ukers alder. Hannene, som blir noe større enn hunnene, blir kjønnsmodne når de er mellom tre måneder og ett år.

Degusen kom først til Europa og Nord-Amerika som forsøksdyr. På grunn av sin manglende evne til å fordøye sukke var de nyttige innenfor diabetesforskning.