Endrer raskvoksende laks økosystemet når de slippes ut i et nær naturlig system?
I dette forsøket ønsker vi å undersøke effekten av invaderende rasktvoksende laksefisk på økosystemet. Nye introduserte genotyper fra laksefisk gir en størrelsefordel som øker invasjonsuksessen og effekten på den ville, naturlige populasjonen, ved at de utkonkurrerer saktevoksende ungfisk.
I 2015 gjennomførte vi et eksperiment i et seminaturlig miljø (elveparken) på NINAs forskningsstasjon på Ims der vi studerte effekten av rasktvoksende laks på et naturlig økosystem (saksnummer: 7616). For å simulere rask vekst, ble det benyttet veksthormon, da dette gir en vekstfremmende effekt over en kortere periode (inntil 3 måneder). Denne metoden muliggjør kontroll for genetiske forskjeller, ved at bruker søskengrupper og vet at det er kun veksteffekten man studerer og ikke andre korrelerte trekk.
Våre foreløpige analyser viser at rasktvoksende lakseyngel i elveparken har en klar signifikant effekt, ved at de spiser større byttedyr og endrer sammensetningen av økosystemet, sammenlignet med normalt voksende fisk. Vi observerer en«trofisk kaskadereaksjon» på økosystemet, der den rasktvoksende fisken påvirker flere nivåer i næringskjeden. Et slikt studie har ikke tidligere blitt gjennomført og det er ikke publisert noe lignende i forsøk med ekte genmodifisert fisk. Vårt problem er at vi mistet flere replikater i elveparken i 2015, pga. vandring mellom replikater. Dette gjør de statistiske analysene svakere enn de kunne ha vært.
Ved å gjøre en videreføring av forsøket fra 2015, der vi i 2016 bruker fisk av samme størrelse og opphav, gir de samme behandling, men gjennomfører dette på en mindre skala, vil vi kunne bruke alle data vi har samlet inn og sikre at forsøksdataene blir vurdert for publikasjon i et vitenskaplig tidsskrift. Dette vil sikre at ressursene som ble brukt på eksperimentet i 2015 ikke er forgjeves, verken når det gjelder den eksperimentelle fisken som ble benyttet, eller tid og penger. Kunnskapen man får ut av disse forsøkene er ny og viktig, både for vitenskapen og for forvaltningen. Eksperimentene, med dette tillegget, vil gi ny innsikt i hvordan genmodifisert laks (eller rasktvoksende rømt oppdrettslaks) påvirker et naturlig økosystemet. Dette er etterspurt kunnskap nasjonalt og internasjonalt, og særlig etter at amerikanske myndigheter godkjente genmodifisert laks for markedsføring.
Vi ønsker å gjøre forsøkene i kunstige bekker (nær naturlig system). I dette systemet finnes 20 1 kvadratmeter kanaler, som oppfyller behovet for replikater. Designet vil være likt eksperimentet i 2015; renner med veksthormonbehandlet fisk, renner med kontrollbehandlet fisk og renner uten fisk (kontroll) og merket med den minste typen PIT-merke (8 mm). Vi vil i tillegg ha fisk med kontroll- og veksthormon behandling i innendørs kar for å kontrollere for effekten av behandlingen. Vi vil bruke et lavt antall eksperimentelle fisk; 360 lakseyngel av Imsa stammen. Overlevelsesrate fra 2015 viste en høy overlevelse; 95 % i elveparken og 100 % i innendørskar. Dette viser at velferden til fisken ble vel ivaretatt.
Forsøket planlegges starte 23. juni 2016 og ha en varigheten på 6 uker. Behandling av fisk starter to uker før utsetting i kunstige bekker og innendørs kar, og fisken oppholder seg i kar/bekker i 4 uker før forsøket avsluttes.
I 2015 gjennomførte vi et eksperiment i et seminaturlig miljø (elveparken) på NINAs forskningsstasjon på Ims der vi studerte effekten av rasktvoksende laks på et naturlig økosystem (saksnummer: 7616). For å simulere rask vekst, ble det benyttet veksthormon, da dette gir en vekstfremmende effekt over en kortere periode (inntil 3 måneder). Denne metoden muliggjør kontroll for genetiske forskjeller, ved at bruker søskengrupper og vet at det er kun veksteffekten man studerer og ikke andre korrelerte trekk.
Våre foreløpige analyser viser at rasktvoksende lakseyngel i elveparken har en klar signifikant effekt, ved at de spiser større byttedyr og endrer sammensetningen av økosystemet, sammenlignet med normalt voksende fisk. Vi observerer en«trofisk kaskadereaksjon» på økosystemet, der den rasktvoksende fisken påvirker flere nivåer i næringskjeden. Et slikt studie har ikke tidligere blitt gjennomført og det er ikke publisert noe lignende i forsøk med ekte genmodifisert fisk. Vårt problem er at vi mistet flere replikater i elveparken i 2015, pga. vandring mellom replikater. Dette gjør de statistiske analysene svakere enn de kunne ha vært.
Ved å gjøre en videreføring av forsøket fra 2015, der vi i 2016 bruker fisk av samme størrelse og opphav, gir de samme behandling, men gjennomfører dette på en mindre skala, vil vi kunne bruke alle data vi har samlet inn og sikre at forsøksdataene blir vurdert for publikasjon i et vitenskaplig tidsskrift. Dette vil sikre at ressursene som ble brukt på eksperimentet i 2015 ikke er forgjeves, verken når det gjelder den eksperimentelle fisken som ble benyttet, eller tid og penger. Kunnskapen man får ut av disse forsøkene er ny og viktig, både for vitenskapen og for forvaltningen. Eksperimentene, med dette tillegget, vil gi ny innsikt i hvordan genmodifisert laks (eller rasktvoksende rømt oppdrettslaks) påvirker et naturlig økosystemet. Dette er etterspurt kunnskap nasjonalt og internasjonalt, og særlig etter at amerikanske myndigheter godkjente genmodifisert laks for markedsføring.
Vi ønsker å gjøre forsøkene i kunstige bekker (nær naturlig system). I dette systemet finnes 20 1 kvadratmeter kanaler, som oppfyller behovet for replikater. Designet vil være likt eksperimentet i 2015; renner med veksthormonbehandlet fisk, renner med kontrollbehandlet fisk og renner uten fisk (kontroll) og merket med den minste typen PIT-merke (8 mm). Vi vil i tillegg ha fisk med kontroll- og veksthormon behandling i innendørs kar for å kontrollere for effekten av behandlingen. Vi vil bruke et lavt antall eksperimentelle fisk; 360 lakseyngel av Imsa stammen. Overlevelsesrate fra 2015 viste en høy overlevelse; 95 % i elveparken og 100 % i innendørskar. Dette viser at velferden til fisken ble vel ivaretatt.
Forsøket planlegges starte 23. juni 2016 og ha en varigheten på 6 uker. Behandling av fisk starter to uker før utsetting i kunstige bekker og innendørs kar, og fisken oppholder seg i kar/bekker i 4 uker før forsøket avsluttes.