Pilotprosjekt for å teste biologgere hos viltlevende hjort

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
1 Formål
Biologgere er sensorer som festes til dyret og som registrerer data om fysiologi, atferd, bevegelser og miljø. Ved å kombinere ulike biologgere, kan man øke kunnskapen og forståelsen av biologi, økologi og fysiologi hos viltlevende dyr og hvordan de tilpasser seg omgivelsene.

Første stadium i pilotprosjektet er å kalibrere hjerteloggeren (CENTI HRL fra Star-Oddi, Island) subkutant på tre oppdrettshjort i 14 dager, før de opereres ut og sendes tilbake til produsenten (Star-Oddi) for kalibrering. Inngrepet gjøres under lokalanestesi og dyrene bedøvdes med tre medikamenter (zolazepam, tiletamin og xylazin) Dette stadiet gjøres for å sammenligne EKG-signalene mot de kalkulerte hjertefrekvensdataene. Ved uregelmessigheter kan algoritmene i loggeren justeres før disse blir brukt på viltlevende hjort.

Andre stadium blir å plassere en biosensor i vomma for å måle kroppstemperatur og en subkutan sensor som måler hjertefrekvens hos tre viltlevende hjort. Temperaturdataene fra vom-sensoren sendes automatisk til en minnebrikke i GPS-halsbåndet. Vomsensoren (FIWI fra Vectronics) selges sammen med GPS-halsbåndet, og er av samme type (utvendig lik) som tidligere har blitt brukt på 45 elger i Sverige i prosjektet «Fysiologisk sensor som et forvaltningsverktøy» (2012-2019), finansiert av Miljødirektoratet.Erfaringer fra dette prosjektet viste at elgene svelger den på samme måte som en ku svelger en magnet, og de nyeste modellene fungerte i over 2 år. Noen av elgene har blitt skutt under jakt, og hos disse har sensoren sett fin ut, uten skader, hull eller fysiologiske reaksjon i omkringliggende vev. Applisering av vomsensor krever ikke kirurgisk inngrep.

Før vomsensoren settes inn, reverseres medikamentet xylazine med atipamizole. Veterinæren sjekker at hjorten har full svelgerefleks før sensoren settes inn.

I tillegg vil vi plassere hjerteloggeren (CENTI HRL) subkutant for å måle hjertefrekvens hos de samme tre hjortene. Vi ønsker også å undersøke dyrene for CWD, ved biopsi av tonsiller og rektum.

2 Skadevirkninger
Det forventes minimal skadevirkning på forsøksdyrene ved et lite suturert hudsår og minimalt ubehag ved svelging av vomsensoren.

3 Forventet nytteverdi
Pilotprosjektet vil avdekke om biologgerne kan fremskaffe data om viltlevende hjorts fysiologiske
parametere under feltmessige forhold. Dette vil kunne danne grunnlaget for et større prosjekt med mål om å etablere normalverdier for kroppstemperatur, hjertefrekvens, bevegelser og aktivitet, avdekke sesongmessige variasjoner i disse parameterne og studere hvilken effekt menneskelig aktivitet har på hjortens fysiologi og atferd (f.eks eksperimentelle og reelle jaktsituasjoner med løshund, hvordan hjorten reagerer på en turgåer eller en person med hund i bånd).

4 Antall dyr og art
Tre viltlevende hjort og tre oppdrettshjort

5 Hvordan etterleve 3R
Antallet forsøksdyr (3 ville og 3 oppdrett) er et minimumsantall ift behov for å sikre statistisk akseptable data. For den anvendte problemstillingen (stadium 2, feltutprøving) er det ikke mulig å erstatte viltlevende hjort med oppdrettshjort, siden miljøfaktorene og samspillet mellom viltlevende hjort og miljø er sentrale momenter som skal undersøkes. Vi har bestilt det nyeste utstyret som for tiden er tilgjengelig på markedet (GPS, biosensorer), og vi vil under all håndtering av dyr ha dyrevelferd og helse som prioriterte formål.