Metabolisme og svømmekapasitet hos vill sjøørret
Denne undersøkelsen har til hensikt å skaffe bedre kunnskap om metabolismen og svømmekapasitet hos vill sjøørret ved ulike vanntemperaturer og saltholdighet til vannet. Ved å kombinere målinger av metabolisme i lab med respirometer og akustisk telemetri med merker som registrerer aktivitetsnivå (akselerasjon) og temperatur, vil resultatene i dette forsøket danne modeller som forklarer sammenhengen mellom aktivitetsnivå og energiforbruk (metabolisme). Disse modellene vil brukes til å få bedre forståelse for energiforbruket til vill sjøørret gjennom året fra pågående feltforsøk som benytter tilsvarende sporingsteknologi som fiskene i forsøket blir merket med.
Merking med akustiske merker og måling av metabolisme i svømmekammer antas å være samlet sett moderat belastende for sjøørreten.
Det planlegges å gjennomføre forsøket på inntil 120 villfangede sjøørret, Salmo trutta, fra Stjørdalselva eller andre elver i Trondheimsfjorden.
Dette forsøket vil gi nødvendig bakgrunnskunskap for å forklare sammenhengen mellom energiforbruk, svømmehastighet og vandringdringsatferd hos vill sjøørret i pågående telemetristudier, og vil på denne måten sørge for at vi får mer kunnskap ut av merkede fisker i slike studier. Ved å gjennomføre forsøket på lab vil det være mulig å kontinuerlig vurdere effekten av merking og respirometrimålinger i svømmekammer, og iverksette humane endepunkter om samlet belastning for fisken overskrider de satte grensene. Antall forsøksdyr er beregnet ut i fra hva som er antatt nødvendig for å produsere modeller for å besvare de aktuelle forskningsspørsmålene. Om fiskens tilstand tilsier at det er forsvarlig, gjenuttsettes fisken etter endt forsøk. De akustiske merkene vil bli værende i fiskens bukhule, og vandringsdata fra disse vil gjøre det mulig å vurdere i hvilken grad forsøket har hatt negativ påvirkning på fiskens atferd og overlevelse.
Merking med akustiske merker og måling av metabolisme i svømmekammer antas å være samlet sett moderat belastende for sjøørreten.
Det planlegges å gjennomføre forsøket på inntil 120 villfangede sjøørret, Salmo trutta, fra Stjørdalselva eller andre elver i Trondheimsfjorden.
Dette forsøket vil gi nødvendig bakgrunnskunskap for å forklare sammenhengen mellom energiforbruk, svømmehastighet og vandringdringsatferd hos vill sjøørret i pågående telemetristudier, og vil på denne måten sørge for at vi får mer kunnskap ut av merkede fisker i slike studier. Ved å gjennomføre forsøket på lab vil det være mulig å kontinuerlig vurdere effekten av merking og respirometrimålinger i svømmekammer, og iverksette humane endepunkter om samlet belastning for fisken overskrider de satte grensene. Antall forsøksdyr er beregnet ut i fra hva som er antatt nødvendig for å produsere modeller for å besvare de aktuelle forskningsspørsmålene. Om fiskens tilstand tilsier at det er forsvarlig, gjenuttsettes fisken etter endt forsøk. De akustiske merkene vil bli værende i fiskens bukhule, og vandringsdata fra disse vil gjøre det mulig å vurdere i hvilken grad forsøket har hatt negativ påvirkning på fiskens atferd og overlevelse.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene og kan også etterevaluere forsøk med andre belastningsgrader.
Begrunnelse for etterevalueringen
Denne undersøkelsen hadde til hensikt å skaffe bedre kunnskap om metabolismen og svømmekapasitet hos vill sjøørret ved ulike vanntemperaturer og saltholdighet til vannet. Ved å kombinere målinger av metabolisme i laboratoriet med respirometer og akustisk telemetri med merker som registrerer aktivitetsnivå (akselerasjon) og temperatur, skulle resultatene i dette forsøket danne modeller som forklarer sammenhengen mellom aktivitetsnivå og energiforbruk.
Disse modellene kan brukes til å få bedre forståelse for energiforbruket til vill sjøørret gjennom året fra pågående feltforsøk som benytter tilsvarende sporingsteknologi som fiskene i forsøket blir merket med. Formålene ble til en viss grad oppnådd ved å lage modeller som viser sammenhengen mellom målinger fra akselerasjonsmerker, svømmehastighet hos sjøørret, samt å skissere grovere modeller for sammenhengen mellom akselerasjonsmålinger og oksygenforbruk.
Grunnet uforutsette logistikkutfordringer med hensyn til når laboratoriet var klart for mottak av fisk, ugunstige værforhold og en svært begrenset størrelsesgruppe, viste det seg at det var vanskelig å fange tilstrekkelig antall fisk til dette forsøket.
I forsøket ble det derfor kun benyttet 17 av de 120 individene som godkjenningen omfattet. Belastningen ble klassifisert som moderat. Antallet dyr var ikke tilstrekkelig for å forklare hvordan salinitet og temperatur påvirker metabolismen hos ørret. Modellene hadde også vært mer treffsikre for sammenhengen mellom akselerasjon, svømmehastighet og oksygenforbruk om forsøket inkluderte flere individer.
Forskerne vurderer at forsøket har gitt en grov men likevel viktig forståelse, av hvordan akselerasjonsmerker i fisk kan benyttes for å kartlegge hvordan fisk bruker energi i ulike områder av deres leveområder. De planlegger å publisere data fra forsøket i løpet av de neste årene. Arbeidet som ble startet i dette forsøket er blitt videreført i FOTS 30154, som tar sikte på å også øke kunnskapen om hvordan temperatur og salinitet påvirker metabolismen hos ørret. Den videre nytten av forsøket er forventet å skape ny kunnskap innen feltet fiskefysiologi, samt å skape kunnskap som kan bidra til å vurdere menneskelig påvirkning på ville populasjoner og redusere negative konsekvenser av menneskelig aktiviteter i sjøørretens leveområder.
I forsøket som erstatter dette forsøket, har forskerne gjort noen justeringer hvor de eksponerer hvert individ for en overgang fra brakkvann til sjøvann og visa versa. Dette blir forventet å gi en bedre kontrast på virkningen av salinitet på oksygenforbruket, som mulig kan sørge for at det kreves færre individer for å få gode nok data.
Det finnes ikke gode alternativer til respirometri for å lage gode modeller som viser sammenhengen mellom energiforbruk og svømmeatferd hos vill fisk. Forsøket er ment å gi et datagrunnlag som kan overføres til å vurdere energiforbruk til frittsvømmende sjøørret i sjøen i pågående telemetri-studier, og det er derfor viktig å kombinere bruken av aktuelle akustiske sendere med respirometri hos ørret.
I forsøket som viderefører arbeidet som ble startet i dette forsøket, kombinerer forskerne bruk av villfisk og kultivert fisk for å verifisere at begge grupper responderer tilsvarende på salinitet og temperatur, og kartlegger om kultivert fisk kan erstatte villørret i fremtidige studier. Hvis kultivert fisk kan gi pålitelige resultater som er overførbare til biologien på villfisk, kan dette gi økt fiskevelferd i fremtidige studier ved at man ikke trenger å fange vill ørret.
Fiskens tilstand ble vurdert iht. tidligere etablerte Reflex Action Mortality Predictors-prosedyrer (RAMP) hvor fiskens reflekser blir evaluert ved hjelp av fem punkter: 1) Berøring; 2) Kroppsrefleks; 3) Hoderefleks; 4) Orientering – øyerespons og 5) Balanse. For at fisken skal bestå RAMP-testen, må den ha positiv respons på samtlige punkter. Hvis fisken er for livlig til at det er mulig å gjennomføre evalueringen, blir den vurdert til positiv respons på samtlige punkter.
Forskerne informerer om at denne tilstandsvurderingen fungerte godt, og akustisk telemetri viste at ingen fisk døde i nærheten av stedet der de ble gjenutsatt. Enten vandret de ut av observasjonsområdet eller oppholdt seg over lengre perioder der før de forsvant ut av området.
Disse modellene kan brukes til å få bedre forståelse for energiforbruket til vill sjøørret gjennom året fra pågående feltforsøk som benytter tilsvarende sporingsteknologi som fiskene i forsøket blir merket med. Formålene ble til en viss grad oppnådd ved å lage modeller som viser sammenhengen mellom målinger fra akselerasjonsmerker, svømmehastighet hos sjøørret, samt å skissere grovere modeller for sammenhengen mellom akselerasjonsmålinger og oksygenforbruk.
Grunnet uforutsette logistikkutfordringer med hensyn til når laboratoriet var klart for mottak av fisk, ugunstige værforhold og en svært begrenset størrelsesgruppe, viste det seg at det var vanskelig å fange tilstrekkelig antall fisk til dette forsøket.
I forsøket ble det derfor kun benyttet 17 av de 120 individene som godkjenningen omfattet. Belastningen ble klassifisert som moderat. Antallet dyr var ikke tilstrekkelig for å forklare hvordan salinitet og temperatur påvirker metabolismen hos ørret. Modellene hadde også vært mer treffsikre for sammenhengen mellom akselerasjon, svømmehastighet og oksygenforbruk om forsøket inkluderte flere individer.
Forskerne vurderer at forsøket har gitt en grov men likevel viktig forståelse, av hvordan akselerasjonsmerker i fisk kan benyttes for å kartlegge hvordan fisk bruker energi i ulike områder av deres leveområder. De planlegger å publisere data fra forsøket i løpet av de neste årene. Arbeidet som ble startet i dette forsøket er blitt videreført i FOTS 30154, som tar sikte på å også øke kunnskapen om hvordan temperatur og salinitet påvirker metabolismen hos ørret. Den videre nytten av forsøket er forventet å skape ny kunnskap innen feltet fiskefysiologi, samt å skape kunnskap som kan bidra til å vurdere menneskelig påvirkning på ville populasjoner og redusere negative konsekvenser av menneskelig aktiviteter i sjøørretens leveområder.
I forsøket som erstatter dette forsøket, har forskerne gjort noen justeringer hvor de eksponerer hvert individ for en overgang fra brakkvann til sjøvann og visa versa. Dette blir forventet å gi en bedre kontrast på virkningen av salinitet på oksygenforbruket, som mulig kan sørge for at det kreves færre individer for å få gode nok data.
Det finnes ikke gode alternativer til respirometri for å lage gode modeller som viser sammenhengen mellom energiforbruk og svømmeatferd hos vill fisk. Forsøket er ment å gi et datagrunnlag som kan overføres til å vurdere energiforbruk til frittsvømmende sjøørret i sjøen i pågående telemetri-studier, og det er derfor viktig å kombinere bruken av aktuelle akustiske sendere med respirometri hos ørret.
I forsøket som viderefører arbeidet som ble startet i dette forsøket, kombinerer forskerne bruk av villfisk og kultivert fisk for å verifisere at begge grupper responderer tilsvarende på salinitet og temperatur, og kartlegger om kultivert fisk kan erstatte villørret i fremtidige studier. Hvis kultivert fisk kan gi pålitelige resultater som er overførbare til biologien på villfisk, kan dette gi økt fiskevelferd i fremtidige studier ved at man ikke trenger å fange vill ørret.
Fiskens tilstand ble vurdert iht. tidligere etablerte Reflex Action Mortality Predictors-prosedyrer (RAMP) hvor fiskens reflekser blir evaluert ved hjelp av fem punkter: 1) Berøring; 2) Kroppsrefleks; 3) Hoderefleks; 4) Orientering – øyerespons og 5) Balanse. For at fisken skal bestå RAMP-testen, må den ha positiv respons på samtlige punkter. Hvis fisken er for livlig til at det er mulig å gjennomføre evalueringen, blir den vurdert til positiv respons på samtlige punkter.
Forskerne informerer om at denne tilstandsvurderingen fungerte godt, og akustisk telemetri viste at ingen fisk døde i nærheten av stedet der de ble gjenutsatt. Enten vandret de ut av observasjonsområdet eller oppholdt seg over lengre perioder der før de forsvant ut av området.