Terapeutisk vindu ved klorbehandling mot G. salaris i Driva
1 Formål
Gyrodactylus salaris er ansett som en stor trussel mot norsk villaks og myndighetene har som mål å utrydde den fra områder hvor den er etablert. Forsøket her inngår i et større prosjekt finansiert av Miljødirektoratet over årene 2018 - 2020. Målet med prosjektet er å utvikle en metode med klorbaserte kjemikalier til storskala behandling for å utrydde G. salaris fra vassdrag uten å ta livet av fisk eller annen akvatisk fauna.
Resultatene i prosjektet så langt har vært lovende. Per i dag gjenstår det noen undersøkelser for å innhente den nødvendige kunnskapen før en eventuell oppskalering til fullskala utryddelsestiltak i elva Driva.
Dosegrensene mellom det som tar livet av parasitten og det som tar livet av verten omtales gjerne som det terapeutiske vinduet for kjemikaliet. Under en fullskala behandling vil det være avgjørende å inneha god kunnskap om omfanget av det terapeutiske vinduet: det er ønskelig å bruke så høy konsentrasjon som mulig av hensyn til effekten på parasitten – uten at dette medfører store negative effekter på fisken. Per i dag har vi en generell kunnskap om grenseverdiene i det terapeutiske vinduet for klor som behandlingskjemikalium mot G. salaris. For å påbegynne siste fase i planlegging av tiltak i Driva behøves utvidet kunnskap om disse verdiene knyttet spesifikt til de aktuelle områdene av elva og det aktuelle tidsrommet for fremtidig behandling.
I denne søknaden er det planlagt med to separate forsøksoppsett. Oppsett 1 er et tålegrenseforsøk for laks og ørret, og oppsett 2 er et effektforsøk på G. salaris.
2 Skadevirkninger
Det forventes at eksponering for klorholdig vann ved høy konsentrasjon vil medføre fysiologiske effekter som over tid vil medføre en svekkelse av allmenntilstanden. I henhold til retningslinjer gitt av Hawkins mfl. (2011: Laboratory Animals 45 (4). 219-224), er belastningsgraden for alle fisk i forsøket satt til moderat.
3 Forventet nytteverdi
Det er forventet å innhente kunnskap om det terapeutiske vinduet for klor som behandlingskjemikalium mot G. salaris i elva Driva. Denne kunnskapen er nødvendig før en eventuell senere storskala behandling. Dette vil også være med å øke kunnskapsgrunnlaget for eventuelt fremtidige behandlinger i andre elver. Belastningsgraden fisken utsettes for må veies opp mot gevinsten ved å utvikle en metode som kan fjerne parasittene uten at man tar livet av fisken som er i elver. Videre må det tas i betraktning at belastningsgraden fisken utsettes for i dette forsøket skal legge til grunn for å unngå slike belastningsnivåer for fisken i en behandlingssituasjon.
4 Antall dyr og art
Både laks- og ørretunger vil bli brukt i disse forsøkene. Det vil være behov for 90 fisk totalt, fordelt på 60 ørret og 30 laks.
5 Hvordan etterleve 3R
Det eksisterer ingen alternativer til bruk av levende fisk for å studere fysiologiske effekter av eksponering for klor. Fisken vil være underlagt daglig tilsyn. Alle individer som viser tegn på sykdom eller merkbart forhøyet allmenpåkjenning (kategori 3 på en skal fra 0-3 for adferdsendring – se kriterier for humant endepunkt) vil bli avlivet på en human måte.
Gyrodactylus salaris er ansett som en stor trussel mot norsk villaks og myndighetene har som mål å utrydde den fra områder hvor den er etablert. Forsøket her inngår i et større prosjekt finansiert av Miljødirektoratet over årene 2018 - 2020. Målet med prosjektet er å utvikle en metode med klorbaserte kjemikalier til storskala behandling for å utrydde G. salaris fra vassdrag uten å ta livet av fisk eller annen akvatisk fauna.
Resultatene i prosjektet så langt har vært lovende. Per i dag gjenstår det noen undersøkelser for å innhente den nødvendige kunnskapen før en eventuell oppskalering til fullskala utryddelsestiltak i elva Driva.
Dosegrensene mellom det som tar livet av parasitten og det som tar livet av verten omtales gjerne som det terapeutiske vinduet for kjemikaliet. Under en fullskala behandling vil det være avgjørende å inneha god kunnskap om omfanget av det terapeutiske vinduet: det er ønskelig å bruke så høy konsentrasjon som mulig av hensyn til effekten på parasitten – uten at dette medfører store negative effekter på fisken. Per i dag har vi en generell kunnskap om grenseverdiene i det terapeutiske vinduet for klor som behandlingskjemikalium mot G. salaris. For å påbegynne siste fase i planlegging av tiltak i Driva behøves utvidet kunnskap om disse verdiene knyttet spesifikt til de aktuelle områdene av elva og det aktuelle tidsrommet for fremtidig behandling.
I denne søknaden er det planlagt med to separate forsøksoppsett. Oppsett 1 er et tålegrenseforsøk for laks og ørret, og oppsett 2 er et effektforsøk på G. salaris.
2 Skadevirkninger
Det forventes at eksponering for klorholdig vann ved høy konsentrasjon vil medføre fysiologiske effekter som over tid vil medføre en svekkelse av allmenntilstanden. I henhold til retningslinjer gitt av Hawkins mfl. (2011: Laboratory Animals 45 (4). 219-224), er belastningsgraden for alle fisk i forsøket satt til moderat.
3 Forventet nytteverdi
Det er forventet å innhente kunnskap om det terapeutiske vinduet for klor som behandlingskjemikalium mot G. salaris i elva Driva. Denne kunnskapen er nødvendig før en eventuell senere storskala behandling. Dette vil også være med å øke kunnskapsgrunnlaget for eventuelt fremtidige behandlinger i andre elver. Belastningsgraden fisken utsettes for må veies opp mot gevinsten ved å utvikle en metode som kan fjerne parasittene uten at man tar livet av fisken som er i elver. Videre må det tas i betraktning at belastningsgraden fisken utsettes for i dette forsøket skal legge til grunn for å unngå slike belastningsnivåer for fisken i en behandlingssituasjon.
4 Antall dyr og art
Både laks- og ørretunger vil bli brukt i disse forsøkene. Det vil være behov for 90 fisk totalt, fordelt på 60 ørret og 30 laks.
5 Hvordan etterleve 3R
Det eksisterer ingen alternativer til bruk av levende fisk for å studere fysiologiske effekter av eksponering for klor. Fisken vil være underlagt daglig tilsyn. Alle individer som viser tegn på sykdom eller merkbart forhøyet allmenpåkjenning (kategori 3 på en skal fra 0-3 for adferdsendring – se kriterier for humant endepunkt) vil bli avlivet på en human måte.