Til hovedinnhold

Titin-mutasjoner forsårsaker dilatert kardiomyopati

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Hjertesvikt er utbredt på verdensbasis og er en av de vanligste dødsårsakene i den vestlige verden. Vi har omkring 200 000 hjertesviktpasienter i Norge. Dilatert kardiomyopati (DCM) er en form for hjertesvikt og er den hyppigste årsaken til hjertetransplantasjon. Ved DCM er venstre ventrikkel dilatert og hjertets pumpefunksjon svært dårlig. 30-50% av DCM pasienter har DCM i familien, noe som peker mot genetisk årsak. I årene 2012-2015 ble det klart at så mange som 20-30% av DCM- pasienter har heterozygote mutasjoner i det største proteinet i kroppen, titin (kodet for av genet TTN). Titin-mutasjoner er i dag den viktigste genetiske årsaken til DCM, og så mange som 1:100 er bærere av mutasjonen. Denne kunnskapen utspringer fra Seidman Lab, Harvard Medical School, Boston, MA, hvor hovedsøker arbeidet som postdoc forsker fra 2013-2015.
Formålet med dette forsøket er å undersøke betydningen av titin-mutasjoner i hjertesviktutvikling. Slik forskning bidrar til forståelse av de underliggende årsakene til hjertesvikt og utvikling av nye diagnose- og terapiformer. Slike forsøk har dermed stor vitenskapelig og samfunnsnyttig verdi.
Titin sitter i sarkomeren, den kontraktile enhet, i kardiomyocytter og holder den sammen. Titin er essensiell for kontraksjon, relaksasjon og signalering i hjertet. For å undersøke titin-mutasjoners rolle i hjertet er vi avhengig av in vivo musemodeller. For å påvise årsakssammenheng mellom titin-mutasjoner og DCM og forstå sykdomsmekanismer, ble titin-mutasjonsmus (TTNdA) laget i Seidman Lab i 2013, og hovedsøker har studert denne siden. Musen ble overført til Oslo og KPM RH, og deretter US, (FOTS ID 7465) sommeren 2017 etter rederivering ved Janvier i Frankrike. Her søker vi om videre studier på denne særdeles pasient-relevante og unike musemodellen. Hjertesvikt induseres ved trykkoverbelastning av venstre ventrikkel (aorta banding (AB); jmf. FOTS ID 16614 og 17235 for metode, en veletablert hjertesviktsmodell. Vi vil studere mus uten trykkoverbelastning, mus etter AB- og mus etter sham (kontroll)-operasjon. Kontrollmus vil ha skadevirkning i form av et lokalt operasjonssår. Musene som får AB vil utvikle hjertesvikt over inntil 20 uker. Undersøkelser av hjertefunksjon gjøres ved ekkokardiografi og magnetisk resonans imaging (MRI), og hjertet tas ut og analyseres ved ulike molekylærbiologiske og mikroskopi-teknikker. Metodene er veletablerte ved vårt forskningsinstitutt (IEMF) og brukes hyppig. Mus avles også her i Oslo til internasjonale samarbeidsprosjekter og sendes til europeiske samarbeidspartnere.
Totalt planlegges det bruk av 1892 antall mus i forskningsprosjektet som søkes her. Antall mus er beregnet på grunnlag av lang erfaring med tilsvarende forsøk, statistiske vurderinger, maksimal utnyttelse av hvert enkelt forsøk, og god personalopplæring. Den beste eksperimentelle etterligningen av hjertsviktutvikling hos pasienter oppnås ved bruk av in vivo dyremodeller, og kan ikke erstattes av studier av cellekulturer eller pasientbiopsier. 3R vil bli ivaretatt ved bruk av godt etablerte metodologi, noe som begrenser antall dyr som brukes. Samtidig vil vev fra dyr bli undersøkt med mange molekylære metoder og dermed vil færre dyr brukes. Bruk av cellekulturer i samme prosjekt gjør også at vi kan se på sykdomsmekanismer uten å utsette mus for smerte.