Forsøk med attenuert SAV og optimalisering av SAV-spesifikk Elispot og celleprolifererings assay. (copy) (copy)
Pancreas Disease (PD) er forårsaket av Salmonid alphavirus (SAV og er en alvorlig sykdom hos laks og regnbueørret. Den er vanlig forekommende i oppdrettslaks i Norge sør for Nordland med 176 rapporterte tilfeller i 2017. Sykdommen har stor betydning for fiskevelferd, sykdom og dødelighet hos oppdrettslaks. Etter utsett i sjø dør/forsvinner ca 20 % av laksen før slakt. PD er en viktig faktor her. Det er vaksiner på markedet, men de som er i bruk virker ikke tilfredsstillende. Kontroll av PD vil være viktig for dyrevelferdsmessig og økologisk bærekraft for lakseoppdrett, og vil også bidra til å begrense spredning av SAV til vill fauna.
I prosjektet ViVaAct fortsetter vi arbeidet med å utvikle nye vaksineprototyper. I laboratoriet har vi modifisert og endret på SAV slik at de varianter som vi har laget er svekket (attenuert), men fortsatt i stand til å formere seg. I dette forsøket ønsker vi å teste ut om disse svekkede SAV variantene vil formere seg i laks, om de er stabile genetisk, og om de er immunogene og beskytter mot villtype SAV.
ViVaAct har også som målsetning å karakterisere immunresponser som beskytter mot virusinfeksjoner. Hos laks er nøytraliserende antistoffer vist å beskytte mot PD. Antistoffer produseres av B celler og når disse aktiveres med spesifikt antigen vil de modne til plasmaceller. Plasmaceller produserer store mengder antistoffer som skilles ut i blodet. I laks er det lite kunnskap om B-celler og plasmaceller og det er få metoder tilgjengelig for å studere deres egenskaper. Vi har utviklet et ELISPOT-assay for å måle antallet B-celler hos laks som produserer IgM-antistoffer. I forsøket vil ELISPOT-assayet bli validert på vaksinert laks, samtidig vil vi utvikle et ny assay som måler antallet SAV-spesifikke B celler. Vi vil også å etablere et ex vivo celleprolifererings assay for B- og T-celler. Testgruppene vil være laks injisert med levende villtype SAV eller inaktivert SAV. For sistnevnte gruppe vil vi ved uke 6 gjøre en «boost» injeksjon med suboptimal dose av inaktivert Ag for å teste om dette forsterker beskyttelsen. Begge assayene vil være viktige for å kartlegge hvilke immunmekanismer som bidrar til langvarig beskyttelse hos laks
Det søkes om å bruke 667 Atlantisk laks med snittvekt på 50 g ved oppstart. Det forventes ikke sykdom i fisk som immuniseres med svekket SAV, og dersom de er beskyttet, heller ikke etter smitteeksponering. Forsøket vil være et kohabitasjonssmitteforsøk hvor 20 % av fisken vil være virus-utskillere, som infiseres med virulent SAV. Utskillerfisken er nødvendig for å kunne smitte kohabitantene, som skal studeres. Smerten som påføres utskillerne ansees som moderat.
Forsøket er designet slik at det skal være ett minimum av prøveuttak for å begrense antall fisk. Vi bruker relativt stor fisk der vi kan høste mer materiale per fisk noe som vil redusere antall fisk i forsøket. Anestesi brukes ved håndtering av fisken. Fisk for prøvetakning avlives med en overdose bedøvelse. Humant endpoint i forsøket er klinisk tegn på sykdom og moribund fisk.
I prosjektet ViVaAct fortsetter vi arbeidet med å utvikle nye vaksineprototyper. I laboratoriet har vi modifisert og endret på SAV slik at de varianter som vi har laget er svekket (attenuert), men fortsatt i stand til å formere seg. I dette forsøket ønsker vi å teste ut om disse svekkede SAV variantene vil formere seg i laks, om de er stabile genetisk, og om de er immunogene og beskytter mot villtype SAV.
ViVaAct har også som målsetning å karakterisere immunresponser som beskytter mot virusinfeksjoner. Hos laks er nøytraliserende antistoffer vist å beskytte mot PD. Antistoffer produseres av B celler og når disse aktiveres med spesifikt antigen vil de modne til plasmaceller. Plasmaceller produserer store mengder antistoffer som skilles ut i blodet. I laks er det lite kunnskap om B-celler og plasmaceller og det er få metoder tilgjengelig for å studere deres egenskaper. Vi har utviklet et ELISPOT-assay for å måle antallet B-celler hos laks som produserer IgM-antistoffer. I forsøket vil ELISPOT-assayet bli validert på vaksinert laks, samtidig vil vi utvikle et ny assay som måler antallet SAV-spesifikke B celler. Vi vil også å etablere et ex vivo celleprolifererings assay for B- og T-celler. Testgruppene vil være laks injisert med levende villtype SAV eller inaktivert SAV. For sistnevnte gruppe vil vi ved uke 6 gjøre en «boost» injeksjon med suboptimal dose av inaktivert Ag for å teste om dette forsterker beskyttelsen. Begge assayene vil være viktige for å kartlegge hvilke immunmekanismer som bidrar til langvarig beskyttelse hos laks
Det søkes om å bruke 667 Atlantisk laks med snittvekt på 50 g ved oppstart. Det forventes ikke sykdom i fisk som immuniseres med svekket SAV, og dersom de er beskyttet, heller ikke etter smitteeksponering. Forsøket vil være et kohabitasjonssmitteforsøk hvor 20 % av fisken vil være virus-utskillere, som infiseres med virulent SAV. Utskillerfisken er nødvendig for å kunne smitte kohabitantene, som skal studeres. Smerten som påføres utskillerne ansees som moderat.
Forsøket er designet slik at det skal være ett minimum av prøveuttak for å begrense antall fisk. Vi bruker relativt stor fisk der vi kan høste mer materiale per fisk noe som vil redusere antall fisk i forsøket. Anestesi brukes ved håndtering av fisken. Fisk for prøvetakning avlives med en overdose bedøvelse. Humant endpoint i forsøket er klinisk tegn på sykdom og moribund fisk.