Storfetuberkulose - smittevernråd til alle som er i kontakt med dyr

Publisert

26.01.2023

Tuberkulose kan smitte fra dyr til dyr, fra dyr til mennesker og fra mennesker til dyr. Tuberkulose er lite smittsomt sammenlignet med mange andre sykdommer, og smitte fra levende dyr til mennesker krever som regel nær kontakt over tid. Det er bare dyr som har utviklet symptomer på sykdom som kan smitte videre. 

Mennesker som blir smittet av dyr, blir primært smittet ved inntak av upasteurisert melk og upasteuriserte melkeprodukter. Personer med bekreftet smitte kan gis forebyggende behandling for å redusere risikoen for senere sykdomsutvikling. 

Folkehelseinstituttet vurderer at det ikke er noen risiko for smitte av tuberkulose til befolkningen generelt i dette tilfellet. 

Les mer om tuberkulose 

Fakta om tuberkulose:

• Både dyr og mennesker kan bli smittet uten at man utvikler tegn på sykdom 
• Selv om du er i direkte kontakt med syke dyr eller mennesker er det liten risiko for å bli smittet. 
• Ofte tar det lang tid fra smitte til sykdomsutvikling, hos mennesker gjerne flere år. 
• Det er bare dyr som har utviklet symptomer på sykdom som kan smitte videre.

Slik forebygger du smitte 

Det er alltid viktig med gode smitteforebyggende tiltak når du skal inn i et dyrehold. Konsekvensene ved eventuell smitte mellom dyrehold kan være store. Det er den driftsansvarlige som har ansvar for å gjennomføre de smitteforebyggende tiltakene, men du som er inne i dyrehold uten at du er driftsansvarlig bør også ha økt bevissthet rundt dette.  

Dersom du er i et dyrehold som er båndlagt på grunn av mistanke om storfetuberkulose (for eksempel en kontaktbesetning), trenger du ikke ta spesielle forholdsregler, dersom dyra ikke viser synlig tegn til sykdom. Du kan ikke bli smittet av dyr som har fått påvist smitte, men ikke utviklet symptomer på sykdom. 

Dersom du skal ha nærkontakt med dyr som har mistanke om, eller fått påvist storfetuberkulose bør det brukes åndedrettsvern/P3- maske (maske som filtrerer bort minimum 99% av luftbårne partikler) og hansker. 

Når du skal inn i driftsbygninger med dyr skal du ha rent, og ved behov nytt eller desinfisert, fottøy og overtrekkstøy. Alt utstyr og materiell du tar med deg inn i og ut av dyrerom skal være vasket og om nødvendig desinfisert. 

Driftsansvarlige må ha kontroll på hvem som kommer og går 

• Begrens antall besøkende og annen trafikk ut og inn av dyreholdet ditt til det som er nødvendig. 
• Sørg for en velfungerende smittesluse ved inngang til anlegget. Husk skift av klær og skotøy, håndvask og desinfeksjon for alle som skal inn til dyrene dine. Hvilke personer som skal bruke smitteslusa di må fremgå av smittevernplanen din. Mattilsynet anbefaler at både du og alle andre som skal inn i anlegget ditt, må bruke smitteslusa. 
• Unngå kryssende trafikk mellom ren og uren sone så langt det er mulig. Det er en stor fordel å ha egen dør for inn- og utlasting av dyr. 
• Dyretransportører eller andre som eventuelt må inn i driftsbygningene dine for å hente dyr eller produkter, skal ha rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis anleggets fottøy og overtrekkstøy benyttes, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk. 

• Husk karenstid dersom du har vært i utlandet og hatt kontakt med dyr 

Smitte fra utstyr og materiell 

• Forsikre deg om at alt utstyr og materiell som skal inn i ditt dyrerom er vasket og om nødvendig desinfisert før det tas inn. 

• Mattilsynet anbefaler at du stiller krav om at transportbil, som leverer eller henter levende dyr eller andre produkter hos deg, har gode rutiner for vask og desinfeksjon
   
• Dersom du importerer utstyr fra utlandet, er det spesifikke krav for vask og desinfeksjon av utstyret.

Hygiene 

• Hold det rent og ryddig inni og utenfor driftsbygninger. 

Hold antall livdyrkontakter på et minimum 

• Den vanligste årsaken til smitte mellom dyrehold er flytting, kjøp og salg av dyr mellom ulike dyrehold. Jo flere smittekontakter, jo større risiko for smitte. 
• Det er mange regler for flytting av dyr mellom dyrehold. Reglene skal hindre smitte. Følger du regler for flytting av dyr mellom anlegg beskytter du egne dyr mot smitte. 
• Husk å merke dyrene dine, hold dyreholdjournal (inklusive helseopplysninger) oppdatert og rapporter eventuell flytting av dyr til husdyrregisteret (storfe, småfe og svin) 

Meld fra til Mattilsynet ved mistanke om smitte 

Kontakt det lokale Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 straks dersom du som får mistanke om storfetuberkulose hos dine dyr. 

Tuberkulose utvikler seg over tid, men sykdomsutviklingen kan variere fra dyr til dyr. Fra dyret er smittet kan det gå fra noen uker til flere år før dyret viser symptomer på sykdom. Symptomene henger sammen med hvilket organ som er involvert og hvor alvorlig infeksjonen er. Spesielt immunsvekkede dyr kan ha et raskt forløp. 

Dråpesmitte som pustes inn vil gi symptomer på luftveisinfeksjon, mens smitte som kommer inn via munnen kan gi forstoppelse og diare. Hvis svelget er rammet, kan det ses sikling og pusteproblemer. Smitte i fosterlivet eller andre smitteveier kan også forekomme, det kan gi mer diffuse symptomer. Ved langt framskreden sykdom kan dyret avmagres, og forandringer ses i mange organer uavhengig av smittevei.  Ikke alle dyr vil vise symptomer, og enkelte viser ikke andre symptomer enn nedsatt allmenntilstand, avmagring, redusert melkeproduksjon osv. 

Tuberkulose hos ulike dyrearter: 

• Storfe: oftest luftveissmitte og størst forandringer i lungene og luftveissymptomer. Kalver kan vise andre symptomer avhengig av hvordan de har blitt smittet. 
• Gris: oftest symptomer fra fordøyelseskanalen. 
• Småfe: oftest symptomer fra lungene 

Mer informasjon: 

Fakta om tuberkulose (fhi.no)

Tuberkulose (vetinst.no) 

Smitteverntiltak i forbindelse med M.bovis-infeksjon hos storfe (fhi.no)