Til hovedinnhold

Når du har kjørt på et dyr eller finner et dyr som trenger hjelp

Alle kan komme i situasjoner der de må hjelpe et dyr. Her får du vite hvilke situasjoner det er, og hva som kreves av deg og eventuell smitterisiko du bør være oppmerksom på. Du får også vite om du kan få dekket eventuelle utgifter til hjelpen. 

Publisert

Du skal hjelpe: 

  • dyr som du har kjørt på. Dyret må i utgangspunktet regnes som skadet dersom det ikke åpenbart er uskadet og ikke har behov for hjelp. Hjelpeplikten gjelder selv om dyret kommer seg vekk. 
  • åpenbart syke, skadde eller hjelpeløse dyr som du tilfeldigvis finner eller oppdager. Om du mistenker alvorlig smittsom sykdom, som for eksempel fugleinfluensa, bør du som hovedregel ikke håndtere fuglene eller dyrene selv, men melde fra til Mattilsynet og følge de rådene Mattilsynet gir. Du har ikke plikt til å hjelpe dyr som andre finner eller oppdager, eller som du aktivt leter opp eller mottar fra andre. 

Plikten til å hjelpe gjelder overfor alle slags dyr, både husdyr og viltlevende dyr. 

Du har ikke plikt til å hjelpe dersom eieren må antas å vite at dyret behøver hjelp og kan hjelpe det innen rimelig tid. Dersom eieren ikke selv hjelper dyret, kan det være grunnlag for å varsle Mattilsynet eller politiet. 

Når er et dyr sykt, skadet eller hjelpeløst? 

Dyret må være i en tilstand som gjør det åpenbart og tydelig for enhver at dyret er sykt, skadet eller hjelpeløst. Men dyret må ha et reelt behov for hjelp. Bagatellmessige tilstander utløser ikke hjelpeplikt. 

  • Et dyr er åpenbart sykt og skal hjelpes når det viser symptomer som de fleste forbinder med sykdom. Det kan være at dyret for eksempel ikke klarer å gå eller reise seg, har store sår, lukter vondt, har illeluktende utflod eller blodig diare, er avmagret eller har tydelige pusteproblemer. Dyr kan bære med seg smittestoffer som kan gjøre mennesker syke. Fugleinfluensa er nå påvist hos ville fugler i de fleste fylker i Norge. Om du mistenker alvorlig smittsom sykdom, som for eksempel fugleinfluensa, hos fugler eller dyr, bør du som hovedregel ikke håndtere disse selv, men melde fra til Mattilsynet og følge de rådene Mattilsynet gir. Om du likevel skal hjelpe et sykt dyr, anbefaler Mattilsynet at du har god hygiene. Bruk gjerne hansker om du må håndtere dyret. Vask hendene godt med såpe og vann etterpå. 
  • Et dyr er åpenbart skadet og skal hjelpes når det har åpne sår eller viser klare tegn på beinbrudd eller andre skader som er tydelig smertefulle og hemmer dyrets bevegelser. Vet du at dyret er påkjørt eller har vært utsatt for andre alvorlige uhell, må du gå ut fra at det er skadet dersom det ikke åpenbart er uskadet. 
  • Et dyr er åpenbart hjelpeløst og skal hjelpes når det sitter fast eller av andre grunner ikke kommer seg unna en farlig eller svært belastende situasjon. Dette kan for eksempel være rådyr som sitter fast i gjerder, og hunder som er stengt inne i varme biler. 
  • Hunder, storfe og andre husdyr er hjelpeløse også når de er overlatt til seg selv i lengre tid uten uten nødvendig tilsyn og stell. I slike situasjoner skal du i tillegg til å hjelpe dyret, varsle Mattilsynet

Disse dyrene regnes ikke som hjelpeløse: 

  • Husdyr på beite er ikke hjelpeløse så lenge de kan bevege seg fritt og kan komme seg unna eventuelle farlige eller svært belastende situasjoner. 
  • Hjemløse katter regnes ikke som hjelpeløse så lenge de kan bevege seg fritt. Uavvente kattunger som er forlatt av mora, må derimot regnes som hjelpeløse og skal hjelpes av de som finner dem. 
  • Heller ikke viltlevende dyr er hjelpeløse så lenge de kan bevege seg fritt i sine naturlige leveområder. Viltlevende dyr som forviller seg inn i tettbygde strøk og ut i trafikken, kommer lett i farlige situasjoner. Disse dyra er åpenbart hjelpeløse og skal hjelpes av de som finner dem. 
  • Måkeunger og annet avkom av viltlevende dyr er ikke hjelpeløse bare fordi de tilsynelatende er forlatt av foreldrene. Dyreunger som virker forlatt, er ofte ikke det. Og dersom ungen er forlatt, kan det være en helt naturlig tilstand som ikke utløser hjelpeplikt hos deg som finner den. Dyreunger må være i en spesielt vanskelig, og gjerne menneskeskapt situasjon for at de skal regnes som hjelpeløse. Det kan for eksempel være en måkeunge i trafikken eller en rådyrkalv i slåttonna. 

Kan du kreve å få dekket utgifter?

Du kan kreve at Mattilsynet dekker dine nødvendige utgifter til hjelp. Dette kan for eksempel være utgifter til transport av dyret til veterinær. Du har ikke rett å kreve dekning av utgifter dersom du selv har kjørt på dyret eller skadet det på andre måter.

Veterinærer som avliver skadde dyr, kan kreve godtgjørelse fra staten. Les mer om godtgjørelse for nødhjelp til dyr.

Slik gjør du

Du skal hjelpe dyret så langt som mulig. Det betyr at du skal hjelpe så langt dine personlige forutsetninger strekker til og innenfor det som er praktisk mulig for deg der og da.

Du skal ikke forsøke å gi dyret hjelp som du ikke er kompetent til å gi. Du skal heller ikke forsøke å gi hjelp som kan sette deg eller andre personer i fare. 

Mistenker du alvorlig smittsom sykdom, som fugleinfluensa, hos syke fugler eller dyr bør du som hovedregel ikke håndtere disse selv, men varsle Mattilsynet.

Hva skal du gjøre når du har kjørt på et dyr?

Når du har kjørt på et dyr, skal du 

  1. finne ut
    • om dyret fortsatt er der 
    • hva slags dyr du har kjørt på  
    • hva slags tilstand dyret er i 
  2. ringe politiet på 02800 dersom du
    • har kjørt på storvilt 
    • har kjørt på en katt eller et annet husdyr, og du verken får tak i eieren eller tar dyret med til veterinær 
    • er i tvil om du skal ringe politiet 
  3. hjelpe dyret, dersom dyret fortsatt er der 
  4. merke stedet der dyret ble påkjørt, dersom dyret har forsvunnet 

Hjelpeløse dyr

I noen situasjoner med hjelpeløse dyr kan det være enkelt å hjelpe. Det kan for eksempel være å frigjøre ei geit fra et gjerde eller en fugl fra nettet rundt en bærbusk. Slik hjelp vil bortimot alle ha plikt til å gi.  

Husdyr og storvilt som for eksempel står fast på ei fjellhylle eller har satt seg fast i ei myr, kan være vanskeligere å hjelpe. Da skal du varsle eieren eller politiet på telefon 02800. Men du må selv vurdere hvor mye du er i stand til å hjelpe dyret der og da. 

Husdyr - sjuke eller skadde

Husdyr som er sjuke eller skadde hjelper du som regel best ved å ringe eieren. Om du for eksempel møter på en sau på utmarksbeite som er syk eller skadet, bør du så langt det er mulig forsøke å få tak i eier for å gi beskjed. I de tilfellene eieren er ukjent eller ikke mulig å få tak i, ringer du politiet på telefon 02800. Dersom det er en katt eller et annet lite dyr, kan du i stedet for å ringe politiet frakte dyr til en veterinær.   

Storvilt - sjuke eller skadde

Kommer du over sjukt eller skadet storvilt for eksempel elg hjelper du som regel best ved å ringe politiet på telefon 02800. Det samme gjelder sjøpattedyr. Politiet kobler om nødvendig inn kommunens viltforvaltning (viltnemnda). Du skal derimot avlive dyret selv dersom  

  1. dyret er hardt skadet
  2. politiet ikke kan yte hjelp innen rimelig tid
  3. du har skytevåpen og vet hvordan du skal avlive dyret forsvarlig. 

Småvilt - sjuke eller skadde

Kommer du over sjukt eller skadet småvilt for eksempel fugl, gnagere, grevling og rev hjelper du som regel best ved å få dyret avlivet. Du skal avlive dyret selv dersom  

  1. dyret er hardt skadd 
  2. du har et egnet redskap for avliving og vet hvordan du skal avlive dyret forsvarlig 

Dersom du ikke avliver småviltet selv, skal du enten 

  1. frakte dyret til en veterinær, som avliver dyret uten at det koster deg noe, eller 
  2. ringe politiet på telefon 02800 

Viltlevende dyr som ikke er hardt skadet, kan du ta hånd om for rehabilitering dersom  

  1. dyret innen kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø 
  2. du tar hånd om dyret i samråd med en veterinær 
  3. du varsler Mattilsynet 

Regelverk

Dyrevelferdsloven

§ 4. Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no