Neonikotinoider

Er det tillatt å bruke neonikotinoider?

De siste årene har kun imidakloprid og tiakloprid vært godkjent i Norge, men begge stoffene fases nå ut.

Imidakloprid

I 2018 vedtok EU-kommisjonen å forby all utendørs bruk av neonikotinoidene, imidakloprid, klotianidin og tiametoksam, og kun tillate bruk i permanente veksthus. Dermed ble godkjenningen for alle plantevernmidler med imidakloprid til utendørs bruk, samt prydplanter i veksthus, også trukket i Norge.

I november 2020 mistet imidakloprid også godkjenningen til bruk i andre kulturer i veksthus. Plantevernmidler som inneholder imidakloprid til bruk i veksthus har fått innvilget en utfasingsperiode og kan selges til og med 1. juni 2021, og videre lagres og brukes til og med 1. juni 2022.

Tiakloprid

Neonikotinoidet tiakloprid mistet godkjenningen i 2019. Plantevernmidler med tiakloprid er i en utfasingsperiode og er tillatt solgt i Norge til og med 3. november 2020, og tillatt brukt i Norge til og med 3. februar 2021.

Informasjon om neonikotinoider på Europakommisjonens nettsider (food.ec.europa.eu)

Hvor giftig er neonikotinoider (f.eks. imidakloprid), sammenlignet med f.eks. DDT?

Bortsatt fra at både DDT og neonikotinoidene er insektmidler, så er det store forskjeller på de to.

DDT brytes svært sakte ned i miljøet, nedbrytningen kan ta mer enn 15 år! Til sammenligning har et av neonikotinoidene vi har godkjent i Norge, imidakloprid, en nedbrytningstid på opp til 15 måneder.

Det største problemet med DDT var, i tillegg til lang nedbrytningstid i miljøet, at stoffet hopet seg opp i næringskjedene, altså at det akkumulerte i bl.a. rovfugl og påvirket fuglenes evne til forplanting. DDT førte til at tykkelsen på eggskallene ble redusert, noe som økte sjansen for at eggene gikk i stykker under ruging. Imidakloprid er ikke bioakkumulerende og gir ikke slike effekter.

Sammenlignet med DDT er imidakloprid 7000 ganger mer akutt giftig for honningbier. Når neonikotinoidene kom på markedet på 90-tallet ble det sagt at de var mindre farlig, dette pga. den selektive virkningsmekanismen. Den virker på nervesystemet på samme måten som nikotin (som også er blitt brukt som innsektsmiddel), men de er mye mer selektive.

Imidakloprid er for eksempel lite giftig for fisk og de fleste vannlevende organismer, men ekstremt giftig for mygglarver, lite reproduksjonsgiftig for fugl men ekstremt akutt giftig for bier. Middelet er giftig for meitemark når det er innblandet i jorda, men imidakloprid brukes kun som beisemiddel utendørs i Norge og man får dermed ingen jevn innblanding i jorda.