Til hovedinnhold

Ramorum-greinvisning

Ramorum-greinvisning er en plantesykdom forårsaket av Phytophthora ramorum, en sopplignende organisme.

Status

Phytophthora ramorum er regulert i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum. Det er forbudt å introdusere og spre skadegjøreren. Forskriften setter særskilte krav til import og innenlands produksjon av spesifiserte vertplanter.

Om planteskadegjøreren

Første påvisning i Norge var i en planteskole på Vestlandet i 2002. Siden er sykdommen påvist mange steder i landet, både på planter under omsetning, men også på etablerte planter i parker og grøntanlegg. De fleste funn er gjort på rododendron, men den er også påvist på flere andre planteslag.

Globalt er skadegjøreren er funnet i et vidt spekter av busker og trær, og den blir stadig rapportert på flere planteslag, både i USA, Europa og Asia.

Symptomer

Symptomer på angrep varierer med planteslag, og smitten kan også ligge latent. Brun til svart misfarging som brer seg fra bladstilk/bladbasis og utover bladet, er typisk symptom på mange av vertplantene, for eksempel rododendron. De infiserte bladene kan falle av, og plantene blir stående med nakne greiner. Bladene kan angripes uten at kvisten viser symptomer, men råten kan også spres til greinene. Misfargingen på kvisten skyldes at vevet i kambiet dør, og dette kan spre seg i begge retninger på kvisten når sykdommen har fått "satt seg". Angrep kan spre seg fra kvisten til bladene via bladstilkene og omvendt. Symptomene i rododendron kan ligne på symptomer på andre soppsykdommer som angriper rododendron, men utviklingen kan være raskere. På krossved er en råte i basis av planta vanlig, og dette kan medføre at planta dør (tørker inn mens bladene fremdeles sitter på). Sykdommen kan også gi flekker på blad og angripe blomsten.

På løvtrær resulterer et angrep oftest i rød-brune/mørke flekker på stammen, gjerne med blødende kreftsår. Fjernes den ytre barken, ser en at vevet innenfor er dødt eller i ferd med å dø. På bartrær dannes flekker på nålene og unge skudd kan dø. På lerk har man observert flekker og sår på stamme og greiner, i tillegg til angrep i nålene. Angrepne nåler faller lett av og er effektive spredere av sykdommen når de blir ført av gårde med vind og vær.

Nærbilde av en rhododendron-knopp og blad med begynnende angretp av Phytophthora ramorum
Begynnende angrep av Phytophthora ramorum i rododenron. En brun/svart råte spres fra bladstilken og utover bladflaten. Foto: Brita Toppe, Mattilsynet

Spredning

Skadegjøreren spres med sporer. Over korte avstander spres sporene med vind og med vann, for eksempel med regnsprut, vanningsvann og overflatevann. Infeksjoner skjer mest effektivt når det i flere timer er en vannfilm på bladene.

Over lange avstander er den viktigste spredningsveien infiserte planter. Smitten kan være latent, det vil si at planta er infisert, men viser ingen symptomer. Phytophthora ramorum kan overleve i planteavfall på og i jorda i flere år, under de rette klimaforhold.  Det antas også at vekstmedium, jord på maskiner, kjøretøy og fottøy kan spre smitte.

Vertplanter

Phytophthora ramorum kan angripe og skade en lang rekke vertplanter, hovedsakelig treaktige planter. Listen over mottakelige planter har stadig blitt utvidet og omfatter både prydplanter og planter i naturlig vegetasjon. I USA, der skadegjøreren har drept over en million trær, har sykdommen fått navnet «Sudden Oak Death» fordi den fører til rask død hos amerikanske eiketrær. Phytophthora ramorum er etter hvert også funnet på trær i naturlig vegetasjon i Europa, i hovedsak på enkelttrær i nærheten av infiserte rododendron-planter. Slik var situasjonen inntil 2009. Da ble det oppdaget et omfattende angrep på japansk lerk i England, som resulterte i mange døde trær. Lignende skader har senere blitt funnet i Irland og Frankrike. Høy dødelighet på amerikanske eikearter og japansk lerk har medført stor oppmerksomhet om denne skadegjøreren.

I planter under omsetning i  Norge er de fleste funn gjort på rododendron, men den er også påvist på pyramidelyng (Pieris), kalmia og syrin. I parker og privathager er den funnet på rododendron, krossved (Viburnum), pyramidelyng, amerikansk eik og i blåbærplanter som vokste i umiddelbar nærhet til infiserte rododendron. I norsk regelverk er det de planteartene og –slektene som er listet i vedlegg 1 i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum, som anses å være mottakelige, og for noen av dem (camellia, kalmia, pyramidelyng, rhododendron og krossved) er det innført særskilte krav som må være oppfylt før plantene kan omsettes i Norge eller importeres fra europeiske land.

Phytophthora ramorum er i andre land funnet i et vidt spekter av busker og trær, deriblant i slektene hassel, bøk, lønn, lerk, eik, barlind, edelgran, hestekastanje, trollhassel, leddved, krossved, syrin, sumak, rododendron, rubus, blåbær og en rekke andre arter innen lyngfamilien. Europeiske arter av eik  (f.eks. Quercus robur og Q. petraea) er lite mottakelige. I de fleste tilfellene viser skadene seg som bladflekker og greinvisning uten å være dødelig for plantene.

Utbredelse

Opprinnelsesområdet er ukjent, men Phytophthora ramorum er påvist i mange land i Europa, i tillegg til USA, Canada, Japan og Vietnam. Phytophthora ramorum opptrer med ulike kryssningstyper i Europa og Nord-Amerika, og det antas at introduksjonen på de to kontinentene har skjedd uavhengig av hverandre. Skadegjøreren trives best i mildt og fuktig klima. Det er en av grunnene til at den i Norge oftest er registrert langs kysten på Vestlandet. Tilsvarende opptrer sykdommen hyppig på vestkysten av England og Irland.

Bekjempelse

Mattilsynet fører tilsyn med at vertplanter importeres, produseres og omsettes i samsvar med regelverket.

Ved funn av Phytophthora ramorum kan Mattilsynet pålegge tiltak for å hindre spredning. Det kan for eksempel være destruksjon av smittede planter og plantedeler, midlertidig omsetningsforbud og rengjøring eller destruksjon av materiale som har vært i kontakt med smittet plante.