Til hovedinnhold

Pelargoniumrust

Rustsoppen Puccinia pelargonii-zonalis angriper pelargonium og kan forårsake store ødeleggelser. 

Status

Pelargoniumrust er listet i vedlegg 2 i forskrift om plantehelse og er forbudt å spre med planter og formeringsmateriale av pelargonium.  

Den har sporadisk blitt påvist i norske vektshusgartnerier, men er utryddet etter gjennomført sanering.

 

Om planteskadegjøreren

Rustsoppen Puccinia pelargonii-zonalis er en regulert planteskadegjører som angriper pelargonium og kan på kort tid forårsake store ødeleggelser. Hagepelargonium er mest utsatt.

Den er vanlig i mange land og har ofte blitt påvist på importert plantemateriale (første gang 1974). Vi har til nå klart å hindre etablering i Norge.

Status regelverk

I tillegg til å være listet på vedlegg 2 i plantehelseforskriften, er pelargoniumrust også omtalt under særskilte krav i vedlegg 4A pkt. 23 og vedlegg 4B pkt. 10.

Symptomer

Gulaktige flekker på oversiden av bladene. Rustbrune flekker på undersiden av bladene. Oppsprekking av stengler.

Blader som er angrepet av pelargoniumrust
Disse bladene er angrepet av pelargoniumrust. Foto: Fra Plantevernleksikonet, R. Langnes, Planteforsk

Spredning

Med luftstrømmer, vannsprut, redskap og arbeid i kulturen. Over lengre avstander kan spredning skje med infisert plantemateriale.

 

Vertplanter

Pelargonium spp. Mottakelighet varierer mellom sorter og arter. Hagepelargonium (Pelargonium x hortorum) er mest utsatt, men stuepelargonium (P. domesticum) er sterk mot smitte.

Bekjempelse

Mattilsynet kan med hjemmel i gjeldende plantehelseregelverk pålegge tiltak som hindrer spredning og som kan bekjempe pelargoniumrust. Slike tiltak kan være destruksjon og restriksjoner på omsetning av planter og gjennomføring av godkjent rengjøring.  

Sprøyting med kjemiske plantevernmidler kan hindre utvikling og spredning av rustsoppen, men det kan være vanskelig å eliminere.

Fjerning av alt smittet materiale vil derfor alltid være en viktig del av bekjempelsen.