Fôr

Publisert

28.06.2024

Fôret skal oppfylle dyras ernæringsmessige behov i ulike faser av deres utvikling. Gården bør i størst mulig grad være selvforsynt med økologisk fôr for å dekke dyras næringsbehov, så langt dette er mulig.

Dyrene skal oppdrettes med økologisk fôr. Fôret skal fortrinnsvis være fra egen driftsenhet, eller fra andre økologiske virksomheter i samme region.

Disse fôrråvarene kan du bruke

Du kan bruke alle økologiske fôrråvarer som er tillatt å bruke i fôr til matproduserende dyr. Videre er det tillatt å bruke fiskemel fra bærekraftig fiskeri, forutsatt at det er produsert uten kjemiske løsemidler og at det er brukt en naturlig antioksidant i produktet. Det er tillatt å bruke inntil 1% ikke-økologisk krydder (eks. paprikapulver), urter og melasse når produkter av økologisk opprinnelse ikke er tilgjengelig. Du kan bruke mineralske råvarer, fermenteringsprodukter fra mikroorganismer og tilsetningsstoffer listet i Vedlegg III til forordning 2021/1165 (se Vedlegg 3). I samme liste står også stoffer som kan brukes ved ensilering.

Når kan du bruke ikke-økologisk fôr?

Det er krav om 100 % økologisk fôr til drøvtyggere. For fjørfe og svin kan det til og med 31.12.2026 på visse vilkår tillates å bruke maksimum 5% ikke-økologiske proteinråvarer til unge fjørfe og svin (pr. kg tørrstoff på årsbasis). Dette gjelder samlet for innkjøpt kraftfôr.

Definisjon av «unge svin»

Som unge svin regnes svin under 35 kg.

Definisjon av «unge fjørfe»:

• fra daggammel til 30 uker for verpehøner
• fra daggammel til 12 uker for slaktekylling
• fra daggammel til 12 uker for kalkun
• fra daggammel til 30 uker for foreldredyr til verpehøns, slaktekylling og kalkun

og øvrige fôrvarer som brukes. Det skal framgå av merkingen på kraftfôret hvor stor andel ikke-økologiske råvarer som inngår. Det er ditt ansvar å kontrollere at maksimumsgrensen er overholdt.

Fôrprodusenten må søke om tillatelse til å bruke ikke-økologiske proteinfôrmidler i fôr til unge fjørfe og svin. I søknaden må behovet for å bruke ikke-økologisk protein dokumenteres, og fôrvarene skal ikke inneholde andre tilsetningsstoffer eller tekniske hjelpestoffer enn de som er oppført i vedlegg III i forordning 2021/1165, se Vedlegg 3. Søknadsskjema er tilgjengelig på Debio.no

En slik dokumentasjon kan være

1. leverandørerklæring som bekrefter at økologisk protein fôrmidler ikke er å oppdrive
2. begrunnelse for hvorfor du må bruke ikke-økologiske proteinfôrmidlene i fôret (f.eks. proteinkvalitet for å sikre dyrevelferd).

Tilskuddsfôr og bærestoffer

Det er tillatt å benytte inntil 1% ikke-økologisk krydder, urter og melasse dersom disse ingrediensene ikke er tilgjengelig som økologiske, og det ikke er brukt kjemiske tilsetningsstoffer i fremstillingsmetoden 123. Dette innebærer også at det kun er disse produktene som er tillatt å bruke som bærestoff i vitamin- og mineraltilskudd. Det er dermed ikke tillatt å bruke ikke-økologiske bærestoff utover disse ingrediensene. Det er ditt ansvar at dyra får tilstrekkelig vitamin- og mineraltilførsel for å forebygge mangelsymptomer og bevare god dyrehelse.

Du skal ha en viss andel egenprodusert fôr

I svine- og fjørfeproduksjon er det krav om minimum 30 % fôr fra egen virksomhet eller produsert i regionen. For drøvtyggere er det et minimumskrav til at 60 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller fra regionen. For kaniner skal minst 70 % av fôret komme fra egen virksomhet eller fra regionen. Fra 1.1.2024 øker kravet til andelen egenprodusert fôr til drøvtyggere fra 60 til 70 %. Kravet omfatter også kraftfôret som blir levert av forvirksomheter.

Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Formålet med regelen er at fôret skal transporteres kortest mulig.

Beregningen av andelen egenprodusert fôr i kraftfôret til svin og fjørfe gjøres ut fra andelen landbruksingredienser. Innholdet av vitaminer, mineraler og fiskemel skal ikke tas med i denne beregningen. Beregningen gjøres i kg tørrstoff per år.

Det er tilstrekkelig med muntlige avtaler om kjøp av grovfôr etter behov, og at samarbeidet kun omfatter bytte av varer og tjenester inklusive kjøp og salg mellom to parter. Vær oppmerksom på at noen samarbeidsformer kan få konsekvenser for tilskuddsutbetalingen fra Landbruksdirektoratet.

Det er ditt ansvar som husdyrprodusent å dokumentere at kravene til egenprodusert fôr og fôr fra regionen er oppfylt. En bekreftelse fra selgeren av fôret på at kravene er oppfylt er tilstrekkelig.

Melk

Alle pattedyr skal fra fødselen fôres med naturlig melk, og helst morsmelk, i en minimumsperiode på:

• tre måneder for storfe og hester
• 45 dager for sau og geit
• 42 dager for kanin
• 40 dager for svin

Melkeerstatning av naturlig melk er tillatt

Det er tillatt å bruke melkeerstatning produsert av naturlig melk. Melkeerstatning som er produsert med andre råvarer enn naturlig melk, for eksempel vegetabilsk fett, er ikke tillatt.

Dersom det er behov for å gi enkeltdyr melkeerstatning fordi det ikke er tilstrekkelig tilgang til økologisk melk i besetningen eller du heller ikke får tak i dette hos nærliggende økologiske besetninger, kan ikke-økologisk melkeerstatning brukes uten at det er behov for å søke om dette. Du må da føre noteringer for type produkt du har brukt, til hvilke individ og periode for bruk. Ny karenstid for dyret regnes fra den dato fôringen igjen er i henhold til regelverket, og du kan ikke omsette produktet som økologisk før ny karensperiode er gjennomført.

Melk syrnet med syrningsmidler listet i Vedlegg 3 er tillatt å benytte.

Kalvens dieperiode

Kalver skal kunne die i minst tre dager etter fødselen, med unntak av når mordyret er under behandling med antimikrobielle legemidler og i tilbakeholdelsestiden definert for legemiddelet. Ved kortere dieperiode enn én måned skal kalver kunne drikke av smokk fram til de er én måned gamle. Det er viktig å se til at kalven får tilgang til råmelk i tilstrekkelig grad.

Anbefaling for å sikre tilstrekkelig råmelk til kalver

Inntak av råmelk hos nyfødte kalver er viktig for å sikre god dyrehelse. Et høyt opptak av antistoffer fra råmelka gjør kalven mer robust mot infeksjonssykdommer. Råmelka har dessuten en positiv lokal effekt i tarmen ut over første levedøgn. Det er derfor svært viktig å overvåke råmelka, kalven og kua nøye i dieperioden.

Kvaliteten på råmelka varierer mellom kyr og kan enkelt sjekkes med et kolostrometer. Har råmelka til morkua et lavt innhold av immunglobuliner, bør kalven gis ekstra råmelk av god kvalitet. Kalven bør die raskt etter kalving og eventuelt hjelpes til juret, slik at den får i seg minst 3 liter råmelk innen 2 timer etter fødselen. Er du i tvil om kalven har fått i seg nok råmelk, anbefales flaskefôring i tillegg de 2 første timene etter fødselen.

Anbefaling for å minimere stress når kua og kalven skilles etter dieperioden

Det er anbefalt at kua og kalven adskilles gradvis etter dieperioden. Dersom kua og kalven får mulighet til å ha fysisk kontakt under adskillelsesprosessen, gir dette mindre stress for dyra. En mulighet er at kua og kalven får være sammen i perioder uten at kalven får die. Dette kan løses ved bruk av jurnett, eller ved delvis kontakt gjennom bingeskille. En annen mulighet er at kalven kun dier om natten etter ettermiddagsmelkingen.

Forskning viser mindre stress hos kalven når den ikke mister mora og melka samtidig. Før adskillelsen bør derfor kalven være opplært til å drikke melk uavhengig av kua. Kalven reagerer dessuten mindre på adskillelsen dersom den blir godt fulgt opp med god melketildeling gjennom adskillelsesprosessen.

Bruk av melk fra dyr som er behandlet med legemidler

Melk fra dyr under behandling med legemidler kan ikke brukes som fôr til økologiske dyr som kalv, kje eller lam før etter at tilbakeholdelsestiden definert for legemiddelet er utløpt. Fôring med tilbakeholdt melk etter dette regnes som økologisk fôrandel. Melk fra dyr under behandling av legemidler som krever tilbakeholdelsestid, kan ikke inngå i fôret til dyr den siste måneden før slakting.

Bruk av beiter og grovfôr

Planteetende dyr (drøvtyggere, hest og kanin) skal i størst mulig grad fôres på beite, når det er mulig. Beitearealet må være tilstrekkelig stort nok til at grasproduksjonen blir opprettholdt på arealet. Se også kapittelet om tilgang til beite- og luftearealer.

Lam, kje og kalv skal gå gradvis over fra melkefôring til grovfôr etter som de vokser til (se forrige avsnitt om melk). Grovfôret skal fortrinnsvis inntas på beite når det er mulig.

Grovfôret, f.eks. ferskt gras, høy, silo, rotvekster eller frukt- og grønnsaksrester, skal utgjøre minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen for dyr eldre enn 6 måneder. I de tre første månedene av laktasjonsperioden kan det tillates at prosentandelen reduseres til 50%.

Grovfôr skal inngå i dagsrasjonen til svin og fjørfe. Halm alene er ikke å regne som tilstrekkelig grovfôr til disse dyreslagene. Halm som er behandlet med lut eller ammoniakk regnes som ikke-økologisk fôr, og kan dermed ikke brukes i økologisk produksjon. Se også kapittelet om husdyrrom. Tillatte ensileringsmidler til gras er listet i vedlegg 3, punkt a).

Eksempel

Det er ikke tillatt å bruke ensileringsmidler som inneholder ikke-økologiske ingredienser som for eksempel laktose og dextrose, siden disse regnes som fôrmidler og skal være av økologisk opprinnelse.

Fellesbeiter

Økologiske og ikke-økologiske dyr skal som hovedregel ikke gå sammen på beite (se punktet om parallellproduksjon).

Økologiske dyr kan benytte fellesbeiter, forutsatt at det de 3 siste årene ikke er brukt andre gjødsel- eller plantevernmidler enn dem som er tillatt i henhold til vedlegg I og II i forordning 2021/1165 og nasjonal liste over godkjente plantevernmidler. Dersom en liten andel, dvs under 10 %, av arealet på fellesbeitet er sprøytet eller gjødslet, kan arealet likevel benyttes som beite for økologiske dyr.

Eksempel

Alle beiter i nasjonalparker, naturreservater og beiteområder i fjellbjørkeskog og over tregrensen regnes som økologisk fôr, og kan brukes som fellesbeite.

Du må kunne dokumentere at det bare er brukt tillatte innsatsmidler, for eksempel ved hjelp av kart over området og en egenerklæring eller bekreftelse fra grunneier(e), landbrukskontor eller annen uavhengig tredjepart på at ikke-tillatte innsatsmidler ikke er benyttet de siste tre åra på hovedandelen, minst 90 %, av beitearealet i utmark. Debio vil etterspørre dokumentasjonen når de gjennomfører den årlige revisjonen.

Når kan du bruke fôr fra karensarealer?

Det er tillatt å bruke opptil 20 % fôr fra arealer i 1. års karens. Forutsetningen er at:

• det er arealer med eng eller andre flerårige vekster
• arealene eies eller leies av driftsenheten
• arealer med proteinvekster (vekster med minimum 25 % protein per kg tørrstoff, for eksempel belgvekster) er dyrket i samsvar med økologiregelverket fra såtidspunktet.

Det er tillatt å bruke innkjøpt fôr fra 2. års karensarealer for inntil 25 % av den totale fôrrasjonen på årsbasis, regnet i tørrstoffinnhold og samlet for besetningsgrupper138. Når slikt karensfôr kommer fra egen virksomhet, kan denne andelen forhøyes til 100%.

For mer detaljer om vegetabilsk karensfôr (f.eks. grovfôr), se avsnittet om karenstid i delen om planteproduksjon.

Karensmelk fra egen besetning kan brukes til dyr i besetningen inntil 100 % av fôrrasjonen.

Oversikt - bruk av ulike typer fôr