Merkesjekken

29 fiskematprodukter (som f.eks. fiskekaker, fiskeboller, fiskepudding og fiskeburgere) fra 17 større norske fiskematprodusenter, og som selges i dagligvarebutikkene. 

Alle produktene ble kontrollert etter følgende krav:

• betegnelse, og eventuelle tilleggsbetegnelser
• angivelse av ingrediensliste, og fallende orden av ingredienser
• mengdeangivelse av ingredienser
• allergenmerking
• nettoinnhold
• holdbarhetsdato
• presentasjon av næringsdeklarasjon
• god opplysningspraksis
• opprinnelsesstat eller opphavssted

Fem produkter hadde ingen feil. 

24 produkter hadde merkefeil (ca. 83 %). Til sammen ble det funnet 44 feil, og det var fra en til fire feil pr. produkt.

Tolv produkter hadde merket med påstanden om at de var glutenfrie. En av sakene er påklaget, og om dette er avvik i tråd med god opplysningspraksis for fiskekaker vil bli avgjort senere.

Flere av feilene gikk ut på enten utelatelse av opplysninger eller ufullstendige angivelser av obligatoriske opplysninger. 

Mange feil var omskrivinger av ord og uttrykk som bryter med regelverkskravene til eksakt matinformasjon. 

Virksomhetene som hadde merket produktene feil har blitt fulgt opp, og har rettet opp i avvikene.

40 ferdigpakkede produkter til barn under tre år, blant annet middager, desserter, grøtpulver, mellommåltidsprodukter og snacks.

Alle produktene ble kontrollert etter krav i matinformasjonsforskriften (språk, betegnelse, ingrediensliste, mengdeangivelse, allergenmerking, nettoinnhold, vilkår for oppbevaring og/eller bruk, presentasjon av næringsdeklarasjon og god opplysningspraksis).

Et utvalg produkter (middager, desserter og grøtpulver) ble også kontrollert etter disse krav i forskrift om barnemat (bruksområde, informasjon om tilberedning, og deklarasjon av næringsinnhold.)

21 produkter hadde feil eller mangler ved merkingen, blant annet:

• Obligatoriske næringsmiddelopplysninger var ikke oversatt til norsk.
• Feil gjengivelse av opplysninger fra produktdatablad, over på emballasje eller etikett som påføres emballasjen.
• Ingredienser som er avbildet på etiketten eller nevnt i næringsmidlets betegnelse var ikke angitt med mengde.
• Betegnelsen var ikke beskrivende nok med tanke på innhold og sammensetning.

Merkesjekken 2020 omfattet tilsyn med mat til små barn (under 3 år). Med det mener Mattilsynet vanlig mat, men med ev. «barnevennlig emballasje» og ofte plassert i eller nær barnemathyllene. Det vil si mat som kan fremstå som om de er særlig egnet for små barn.

Vi undersøkte følgende i merkingen av produktene: språk, betegnelse, ingrediensliste, mengdeangivelse, allergenmerking, nettoinnhold, holdbarhetsdato, vilkår for oppbevaring eller bruk, presentasjon av næringsdeklarasjon og god opplysningspraksis.

Vi fant ingen feil på kravene til betegnelse, mengdeangivelse, nettoinnhold, holdbarhetsdato og vilkår for oppbevaring og bruk.

Eksempler på feil:

• God opplysningspraksis – merking med aldersangivelse, en opplysning som bare kan benyttes for mat omfattet av forskrift om barnemat.
• Ingredienslisten - uoverensstemmelse mellom ingrediensene angitt på emballasjen og produktdatabladet.
• Næringsdeklarasjon - ikke brukt riktig navn på næringsstoffene. Betegnelsen - ikke skrevet på norsk.
• Allergenmerking - opplysning om «kan inneholde «et allergen»», når produktdatabladet opplyste at det kun var spor av allergenet i produktet.

Ingen feil var av en slik art at de har kunnet medføre helsefare. Riktig merking har betydning for forbrukerne. Hvis merkingen er mangelfull eller feil, har forbrukerne ikke mulighet til å ta gode valg.

Merkesjekken 2019 omfattet friske hele eller kuttede frukt, bær og grønnsaker inkludert matpoteter, samt blandinger som «kuttet fruktmikser» og salatblandinger. Produktene var ferdigpakket i lukket pose (plast eller papir), nett eller beger med lokk.

Vi undersøkte merkingen av produktene etter Nøkkelhullets utforming, språk og krav til nettoinnhold. Dessuten for frukt bær og grønnsaker: betegnelse, opprinnelse og sort, holdbarhetsdato, ingrediensliste og vilkår for oppbevaring og bruk. For matpoteter: varebetegnelse og sort, pakkedato. Holdbarhetsdato, oppbevaringsmåte og pakkeri, produsent og opprinnelse.

• I merkingen av frukt, bær og grønnsaker fant vi feil på 24 % av produktene. De fleste feilene i merkingen var knyttet til opprinnelse og sort.
• For matpoteter fant vi feil på 60 % av produktene. De fleste feilene i merkingen var knyttet til sortering og størrelse.
• I kartleggingen i de fem største nettbutikkene i region Stor-Oslo, hadde halvparten av de produktene vi sjekket en eller flere feil i opplysningene på nettsiden.
• Feilene i merkingen har betydning for forbrukeren, fordi forbruker da ikke får riktige opplysninger om produktet. Ingen feil var av en slik art at de har kunnet medføre helsefare for forbruker.

Kampanjen omfattet fem ulike produktkategorier innen brød og brødvarer. 

• Brød og halvstekte brød (også butikkstekte brød)
• Rundstykker og baguetter
• Knekkebrød
• Polarbrød og lignende
• Pølse- og hamburgerbrød

Vi undersøkte blant annet betegnelse, ingrediensliste, allergener, mengdeangivelse, næringsdeklarasjon og god opplysningspraksis jf. krav i matinformasjonsforskriften, samt «Brødskala`n».

Vi har vurdert 209 produkter fra 86 virksomheter. De fleste manglene var knyttet til ingrediensliste (ca. 50 %), allergenmerking (ca. 40 %), næringsdeklarasjon (ca. 40 %) og mengdeangivelse av framhevede ingredienser (ca. 20 %). Ingen feil var av en slik art at de har kunnet medføre helsefare for forbruker.

Ferdigpakkede melk og melkeprodukter og spise-is, både produkter produsert i Norge, og produkter fra EØS/tredjeland (samhandel/import.)

Det overordnede målet med kampanjen var å føre tilsyn med hvordan virksomhetene etterlever merkeregelverket, og å øke virksomhetens kompetanse om korrekt og redelig merking av matvarer.

Vi har vurdert 74 produkter fra 23 virksomheter. Vi fant avvik i merkingen ved 38 produkter fra 20 virksomheter. Hos tre virksomheter ble det ikke funnet avvik.

Selv om de fleste avvikene var mindre vesentlige, viser funnene at virksomhetene fortsatt har et stykke å gå for å følge kravene til merking.

Kampanjen omfattet ferdigpakket kjøtt og kjøttprodukter, både importerte og innenlands produserte varer. I kampanjen har vi undersøkt følgende punkter i merkingen:

• Næringsmiddelets betegnelse
• Obligatoriske tilleggsbetegnelser
• Mengdeangivelse av ingredienser (QUID-merking)
• Bruk av illustrasjoner
• Merking av allergener
• Bruk og merking av tilsetningsstoffer

Målet var å undersøke hvordan virksomhetene etterlever regelverket, og øke kompetanse om korrekt og redelig merking av matvarer. Mattilsynets inspektører vurderte 259 kjøttprodukter fra 140 virksomheter. 

Mattilsynet fant avvik i mengdeangivelser av ingredienser i 40 prosent av de vurderte produktene. 46 prosent hadde avvik i merkingen av tilsetningsstoffer, og 54 prosent hadde avvik i merkingen av allergener.

495 ferdigpakkede matvarer og drikker som inngår i det daglige kostholdet fra 239 virksomheter. Eksempler på produkter som ble undersøkt er kjøttpålegg, muslibarer, brødvarer, fruktdrikker.

Alle produktene ble kontrollert etter følgende krav:

• Varebetegnelse
• Mengdeangivelse av ingredienser (QUID- kvantitativ ingrediensmerking)
• Illustrasjoner som bilder og tegninger
• Språk
• Ingrediensliste
• Tilleggsangivelser ved særlige behandlingsmåter
• Merkekrav i særforskrifter (kvalitetsforskrifter)

Denne tilsynskampanjen viser at 2 av 3 virksomheter ikke oppfyller sentrale krav til korrekt og tilstrekkelig merking.

Av 495 enkeltprodukter ble det påvist feil i merkingen ved 270 produkter.

De to sjekkpunktene med flest funn var mangelfull ingrediensliste (158) og mangelfull mengdeangivelse av ingredienser (130). Det var minst feil knyttet til sjekkpunktet «Språk» (4).

Det var flest merknader på kjøtt- og kjøttprodukter, og færrest merknader på melk- og melkeprodukter, men selv i denne gruppen var det merknader på 33 % av produktene.

195 ferdigpakkede matvarer og drikker som normalt inngår i det daglige kostholdet fra 79 produsenter og importører. Eksempler på produkter som ble undersøkt er brødvarer, juice og nektar, fruktdrikker (f.eks. smoothie), kjøttpålegg, fiskepålegg og andre matvarer.

Mattilsynet hadde ekstra fokus på villedende merking av matvarer. Kampanjen ble begrenset til å se på riktig varebetegnelse i forhold til ingrediensliste og at illustrasjoner ikke ga feil inntrykk av varens innhold. Bruk av mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) i kjøttpålegg ble også sjekket. Videre ble begrep som grovt på brød og røkt på kjøtt- og fiskepålegg undersøkt.

94 av de 195 kontrollerte produktene hadde avvik på de merkekravene som kampanjen omfattet.

Det er kjøttpålegg og fruktdrikker som hadde mest avvik i forhold til de kontrollerte produktene. Flest funn var knyttet til sjekkpunkter «mangelfull mengdeangivelse» og «varebetegnelse villedende».

Det ble funnet en rekke produkter med varebetegnelse som kunne villede forbruker siden den ikke stemte med ingredienslisten (f.eks. et brød ble kalt grovt, men inneholdt ikke nok grovt mel for å kunne betegnes grovt).