Begrunnelsen for overtredelsesgebyr var mangelfull

Publisert

26.10.2023

Bakgrunn

Regionen påla i 2017 og 2018 en bonde å etterleve mosjonskravet for alle storfe i buskapen som hadde krav på dette. Bonden etterkom ikke regionens pålegg. Regionen fattet etter dette vedtak om overtredelsesgebyr. Regionen mente det var nødvendig av både individual- og allmennpreventive grunner. 

Vurdering

Klagesaksenheten var enig med regionen i at det vil være risiko for at mosjonsreglene for storfe blir brutt av andre bønder dersom ikke Mattilsynet gjør det tydelig at vi slår ned på denne typen regelbrudd. Klagesaksenheten bemerket imidlertid at overtredelsesgebyr tilnærmet alltid vil være vil være et virkemiddel som er egnet til å skremme andre fra å bryte loven. Det betyr imidlertid ikke at det nødvendigvis også er riktig å ilegge overtredelsesgebyr i tilnærmet alle saker. Virkemiddelet må også være forholdsmessig - det må være proporsjonalitet mellom regelbruddet og virkemiddelbruken. 

Mattilsynet må derfor alltid vurdere lovbruddene i den konkrete saken – herunder alvorlighetsgraden av regelbruddene – og vurdere om overtredelsesgebyr også er et «egnet» og «forholdsmessig» virkemiddel overfor den enkelte, enten for å forhindre at den samme dyreholderen bryter reglene på nytt eller for å avskrekke andre. Dersom det er forhold i saken som gjør at overtredelsesgebyr ikke er et egnet virkemiddel eller fremstår som uforholdsmessig, er det ikke «nødvendig» å ilegge overtredelsesgebyr. 

Det må gå tydelig frem av vedtaket at det er foretatt en helhetlig, konkret vurdering av nødvendigheten av vedtaket i hver sak og det må være tydelig hvilke forhold som ligger til grunn for konklusjonen. Klagesaksenheten mente at dette er særlig viktig i saker om overtredelsesgebyr siden overtredelsesgebyr har likhetstrekk med straff. Mattilsynets bruk av inngripende virkemidler skal være rettferdig, forutsigbar og effektiv ovenfor de som bryter reglene. 

Regionen hadde ikke i tilstrekkelig grad skrevet sine vurderinger av om overtredelsesgebyr var et egnet, rimelig og proporsjonalt virkemiddel. Den manglende skriftliggjøringen gjorde det vanskelig for klagesaksenheten å kontrollere og slå fast at regionen faktisk hadde foretatt de påkrevde nødvendighetsvurderingene. 

Konklusjon

Klagesaksenheten opphevet regionens vedtak som følge av saksbehandlingsfeil. Klagesaksenheten vurderte at mangelfull nødvendighetsvurdering var en feil som ikke kunne repareres i klagesaksbehandlingen. Dersom klagesaksenheten hadde stadfestet vedtaket, ville virkemiddelets egnethet og forholdsmessighet reelt kun vært vurdert én gang, hvilket ville være uforsvarlig i en sak om overtredelsesgebyr. 

Be om innsyn i saken via einnsyn 2018/277380