Klagesak

Vilkår for tillatelse til bruk av plantevernmiddel måtte ikke være strengere enn nødvendig

Klagesaksenheten endret krav om bruk av fuglenett i tiden etter sprøyting, til et krav om at det skulle gjøres nødvendige tiltak for å beskytte fugler i tiden etter sprøyting. Dispensasjonsmottaker måtte selv vurdere hvilke konkrete tiltak som skulle gjøres.

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2021/159980
Resultat
Endret

Bakgrunn

Epledyrkere søkte om å bruke plantevernmiddelet Pirimor for å bekjempe blodlus. De hadde allerede forsøkt å bruke godkjente plantevernmidler mot blodlus, uten hell. Regionen ga dispensasjon, men satte vilkår for å beskytte miljøet, blant annet et krav om bruk av fuglenett i tiden etter sprøyting. Klager mente at betingelsene var så strenge og spesifikke at dispensasjonen ikke gav mulighet til å bruke plantevernmiddelet.

Vurdering

Plantevernmidler skal godkjennes før det omsettes eller brukes, og adgangen til å gi dispensasjon fra regelverket er restriktiv. Forskrift om plantevernmidler § 3, artikkel 53 åpner for at det på visse vilkår å gi midlertidig tillatelse til omsetning og bruk av plantemidler i nødstilfeller, uten å gå veien om de ordinære prosedyrene for godkjenning.  

 

Vilkårene for å gi dispensasjon var oppfylt i denne saken. Spørsmålet i klagesaksbehandlingen var hvilke krav som skulle stilles til parten for å beskytte miljøet. 

 

Klagesaksenheten vurderte at det sentrale i saken var at vannlevende organismer, insekter, fugler og pattedyr beskyttes, så langt det var rimelig og praktisk mulig, mot de negative effektene bruken av Pirimor kan ha. Det var dispensasjonsmottakers oppgave og ansvar å avgjøre hvilke konkrete tiltak som skulle benyttes for å sikre dette, ut ifra tilgjengelig kunnskap om hva slags tiltak som ha best mulig effekt. 

 

Konklusjon

Regionens vedtak ble delvis endret, slik at kravet om bruk av fuglenett i tiden etter sprøyting, ble endret til krav om å gjøre nødvendige tiltak for å beskytte fugl i tiden etter sprøyting. 

 

Lenke til avgjørelsen i eInnsyn: 2021/159980

Regelverk

Forskrift om plantevernmidler

§ 3. Forordning (EF) nr. 1107/2009

EØS-avtalens vedlegg II kapittel XV (forordning (EF) nr. 1107/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 518/2013, forordning (EU) 2017/625, forordning (EU) 2017/1432, forordning (EU) 2018/605, forordning (EU) 2019/1009, forordning (EU) 2019/1381, forordning (EU) 2021/383 og forordning (EU) 2022/1438) om markedsføring av plantevernmidler og om opphevelse av Rådsdirektiv 79/117/EØF og 91/414/EØF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Artikkel 53
Nødssituasjoner på plantevernområdet
1. Som unntak fra artikkel 28 kan en medlemsstat under særlige omstendigheter tillate at plantevernmidler for et tidsrom på høyst 120 dager bringes i omsetning med henblikk på begrenset og kontrollert bruk, dersom et slikt tiltak er nødvendig på grunn av en fare som ikke kan avverges på noen annen rimelig måte.
Den berørte medlemsstaten skal umiddelbart underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om tiltaket som er truffet, og legge fram en detaljert beskrivelse av situasjonen og alle tiltak som er truffet for å ivareta forbrukernes sikkerhet.
2. Kommisjonen kan anmode Myndigheten om en uttalelse eller om vitenskapelig eller teknisk bistand.
Myndigheten skal legge fram sin uttalelse eller resultatene av sitt arbeid for Kommisjonen innen én måned etter datoen for anmodningen.
3. Ved behov skal en beslutning treffes etter framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 79 nr. 3 med hensyn til når og under hvilke omstendigheter medlemsstaten
  1. a.
    kan eller ikke kan forlenge tiltakets varighet eller gjenta det, eller
  2. b.
    skal oppheve eller endre sitt tiltak.
4. Nr. 1–3 får ikke anvendelse på plantevernmidler som inneholder eller består av genmodifiserte organismer, med mindre slik utsetting er godtatt i samsvar med direktiv 2001/18/EF.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no