Plantevernmiddel ble ikke godkjent da det mistenkes å være kreftfremkallende
I henhold til plantevernmiddelforordningen har EFTA-landene mulighet til å begrense tilgangen til sine markeder for plantevernmidler som inneholder aktive stoffer som er godkjent etter visse direktiver. I denne klagesaken vurderer klagesaksenheten denne begrensningen.
- Avgjort dato
- Saksnummer
- 2014/45149
- Resultat
- Ikke medhold
Bakgrunn
Plantevernmiddelforordningen angir at EFTA-landene står “fritt til å begrense adgangen til sine markeder for plantevernmidler som inneholder aktive stoffer som har blitt godkjent i henhold til Rådsdirektiv 91/414/EØF eller overgangsbestemmelser i forordning (EF) nr. 1107/2009 artikkel 80». Regionen avslo søknaden om godkjenning av Proman på bakgrunn av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin konklusjon om at det aktive virkestoffet metobromuron mistenkes å være kreftfremkallende, å kunne gi fosterskade og å ha hormonforstyrrende egenskaper.
Regionen avslo søknaden om dispensasjon på bakgrunn av at søtvierartene har vært i Norge en god stund og vi har sett at det har blitt et større problem de siste årene. Problemet med disse ugrasartene har vært forutsett i flere år og det er ingenting spesielt med denne sesongen som gjør situasjonen annerledes i år.
Norsk landbruksrådgiving har klagd på begge avslagene og redegjort for Promans betydning for potetproduksjonen.
Vurdering
Tilpasningsteksten i forordningen angir ingen kriterier for vurderingen og ble utformet med tanke på at det skulle være valgfritt. Mattilsynet har derfor et handlingsrom til å være strengere eller mildere i sine vurderinger av godkjenning enn EU-land. Mattilsynets vurderinger begrenses også av forvaltningsrettslige regler og prinsipper om nødvendighet og forholdsmessighet. Mattilsynet må ha en tilstrekkelig grunn til å begrense markedsadgangen for Proman.
VKM har vurdert at det er sannsynlig at de observerte kreftfremkallende effekter i rotter kan være relevante for mennesker. Svulster funnet i kreftforsøk på rotter kan tyde på at metobromuron kan ha hormonforstyrrende egenskaper.
Klagesaksenheten vurderer at metobromurons effekt på menneskers helse er uklar og usikker. Vi mente at det ikke er tilstrekkelig dokumentert at stoffet ikke har noen skadelige virkninger på menneskers helse. I lys av forordningens formål og føre-var-prinsippet konkluderte vi at selv om produktet skulle utgjøre en klar fordel for planteproduksjonen, er faglig usikkerhet om risikoen og dens omfang en grunn til å avslå godkjenningen etter plantevernregelverket.
Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon, har klagesakenheten vurdert alternative måter for å avverge risikoen for forveksling annet enn bruk av Proman. Vi konkluderte med at det fantes andre rimelige måter å håndtere risikoen for forveksling på og at Proman derfor ikke er «nødvendig» for å avverge risikoen for forveksling med søtvierarter.
Konklusjon
Klagesaksenheten opprettholdt regionens vedtak om avslag på godkjenning og avslag på dispensasjon.
Be om saken via einnsyn 2014/45149