Krav til skriftlige rutiner ved omsetning og midlertidig hold av dyr
Når dyr skal kjøpes og selges eller holdes midlertidig, er det krav til skriftlige rutiner. Du må også dokumentere at rutinene blir fulgt.
Generelt gjelder at rutinene skal være tilpasset virksomhetens egenart. I dette ligger også at virksomhetens egenart er avgjørende for hvilke av punktene som er relevant. Dette betyr at det i praksis blir stilt ulike krav til ulike typer virksomheter.
For en dyrebutikk eller et dyrepensjonat med egne bygninger eller rom avsatt for formålet, mange dyr i omløp og gjerne flere ansatte, er det naturlig å kreve at det finnes skriftlige rutiner som inkluderer samtlige punkter, mens det f.eks. ikke er relevant for en hundelufter å ha rutiner for kontroll av brannvarslingsanlegg.
Det er også et krav om at virksomheten skal dokumentere at rutinene blir fulgt.
Slik gjør du
Det skal utarbeides følgende rutiner
a) Rutiner om kompetanse bør for eksempel beskrive hvordan virksomheten sikrer at nyansatte har eller får tilstrekkelig kompetanse. Det er også naturlig at rutinene beskriver hvilke tiltak virksomheten skal gjennomføre for å sikre oppdatert kompetanse på sikt (for eksempel etterutdanning, kursdeltagelse etc.)
b) Rutiner om fôring og stell kan typisk omhandle generelle beskrivelser av hvordan virksomheten sikrer at dyrene får riktig mengde og type fôr, og riktig stell. Rutinene må altså beskrive hva virksomheten skal gjøre, spørre om osv for å sikre at det enkelte dyret Veileder til forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr fastsatt av Mattilsynet desember 2015 7 får fôr og stell som er tilpasset sitt behov. Her er tema som sykdomsproblematikk, medisinering, spesialdiett etc. relevant. Rutinebeskrivelsen bør også inkludere opplysninger om hvordan det enkelte dyrets behov i praksis skal sikres, for eksempel ved bruk av skjema for fôring for hvert individ eller gruppe etc. Et slikt skjema vil samtidig i stor grad kunne tilfredsstille kravet om å dokumentere at rutinene blir fulgt.
c) Rutiner om aktivisering og mosjon bør beskrive behovet for de aktuelle dyreartene på generell basis, og hvordan tiltak for å sikre mosjon og aktivisering skal gjennomføres i praksis. På dette området vil det naturligvis være store forskjeller avhengig av blant annet hvilke arter det dreier seg om, hvor lenge dyrene skal oppstalles etc. Rutinebeskrivelsen bør inkludere opplysninger om hvordan det enkelte dyrs behov skal sikres (for eksempel at det skal benyttes sjekklister for tiltak per individ) Tilsvarende gjelder for kravet beskrevet i punkt d).
e) Rutiner for å hindre smitte bør typisk inneholde for eksempel vaksinasjonskrav og beskrivelse av kontroll av dette, eller rutiner for kontroll av smittestatus i dyrehold virksomheten kjøper dyr fra. For virksomheter som mottar dyr med ukjent smittestatus (for eksempel hittehunder), er det spesielt viktig at rutinene beskriver tiltak for å hindre smitte mellom dyr når de er oppstallet i virksomheten, jf § 14.
f) Rutiner for å ivareta dyr i nødssituasjoner bør for eksempel beskrive tiltak for å sikre at nødutganger holdes åpne (ikke sperres av rot etc), og hvordan dyr i praksis skal evakueres i tilfelle av brann eller andre nødsituasjoner. Det kan også være aktuelt å beskrive plan for gjennomføring av brannøvelser, inkludert evakuering av dyr.
g) Rutiner for kontroll og vedlikehold av utstyr og tekniske løsninger bør beskrive hvordan og hvor ofte det skal gjennomføres, og av hvem (type personell, hvilke kvalifikasjoner vedkommende må ha). Enkle kontroller og reparasjoner kan gjennomføres av eget personell uten spesiell kompetanse, mens det i andre tilfeller er nødvendig med personell med særlig kompetanse (for eksempel kontroll av elektrisk anlegg for å forebygge brann).
h) Rutiner for vedlikehold og rengjøring må beskrive hvordan og hvor ofte anlegget skal rengjøres og evt. desinfiseres. De bør også inneholde beskrivelse av sjekklister for gjennomført renhold.
Det bør utarbeides en form for sjekklister for alle punktene.
Regelverk
Forvaltningsloven - fvl
§ 4. (unntak for visse offentlige institusjoner og for visse saker, m. m.).
-
a. domstolenes virksomhet, derunder registrerings- og notarialforretninger og lignende som utføres ved et dommerkontor, -
b. saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosesslovene, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, arvelovens tredje del og gjeldsordningsloven), eller jordskiftelova eller rettsgebyrloven.
§ 6. (habilitetskrav).
-
a. når han selv er part i saken; -
b. når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; -
c. når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; -
d. når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; -
e. når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for -
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller -
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.
-
Kilde: Lovdata.no