På grunn av potensialet for smittespreiing, krevst det at reingjeringa og desinfeksjonen skal vere inspisert og attestert av veterinær eller fiskehelsebiolog.
Kontroll frå ein ekstern og objektiv person med kompetanse på smittestoff er viktig for å sikre ei tilfredsstillande reingjering, desinfeksjon og legitimitet for ordninga.
Regelverk
Forskrift om transport av akvakulturdyr
§ 20a. Ytterligere krav til rengjøring og desinfeksjon av brønnbåt
Når en brønnbåt har vært brukt til andre oppdrag enn transport av settefisk og skal gå over til transport av settefisk av laks, ørret, regnbueørret og røye, skal båten være forsvarlig rengjort og desinfisert, og gjennomgå en karantenetid for å hindre at smitte overføres til settefisk. Gjennomført rengjøring og desinfeksjon skal være inspisert og attestert av veterinær eller fiskehelsebiolog. Karantenetiden skal være på minst 48 timer fra rengjøringen er attestert.
Kravene i første ledd gjelder også for brønnbåt som forlater PD-sonen etter at transport eller annet oppdrag med håndtering av laks, ørret, regnbueørret og røye er utført innenfor PD-sonen. Når brønnbåten har transportert settefisk til et akvakulturanlegg i PD-sonen hvor det ikke er mer enn 10 dager siden anlegget var brakklagt, og brønnbåten går direkte ut av sonen etter leveringen, gjelder likevel ikke de skjerpede kravene til smittehygiene som følger av første ledd. Med brakklagt menes her brakklegging i tråd med akvakulturdriftsforskriften § 40.
Dersom smitterisikoen er lav, kan Mattilsynet gi unntak fra kravet om karantenetid for transporter av fisk utenfra og inn til PD-sonen når brønnbåten går direkte ut av sonen etter levering av fisken.
Tilføyd ved forskrift 29 aug 2017 nr. 1319, endret ved forskrift 25 juni 2019 nr. 919.
Dyrehelsepersonell må gjennomføre ein forsvarleg inspeksjon som grunnlag for attesten.
Forsvarleg verksemd blir basert på gode faglege normer og god praksis. Forsvarlegkravet er dynamisk og betyr at innhaldet blir endra i takt med m.a. fagleg og teknologisk utvikling.
Kravet til dyrehelsepersonellverksemd for veterinærar og fagpersonar innanfor akvakulturdyrs helse er presisert i dyrehelseregelverket.
Veterinærar skal mellom anna treffe alle formålstenlege tiltak for å førebyggje innføring, utvikling og spreiing av sjukdommar innanfor den verksemda som blir omfatta av dyrehelseforordninga.
Følg oppdaterte retningslinjer og fagleg skjønn
Eventuelle retningslinjer eller bransjestandardar på området må vere oppdaterte dersom dei skal kunne brukast som grunnlag for inspeksjonen. Sidan dei ikkje alltid er tilpassa alle situasjonar eller alle fartøy, er det i praksis rom for å utøve fagleg skjønn. Nye løysingar som sikrar ein tilsvarande god inspeksjon som bransjeretningslinjer, blir aksepterte dersom løysinga utgjer forsvarleg verksemd.
Det faglege skjønnet til dyrehelsepersonellet må brukast i tillegg til eventuelle retningslinjer, slik at praksis blir så god som den enkelte meiner han skal vere for å oppnå formålet med inspeksjonen.
Som døme kan tilfelle av fjerninspeksjon under visse føresetnader aksepterast. Det blir føresett for slik inspeksjon at det blir tiltak gjennomførte som kompenserer for den uvissa fjerninspeksjon medfører, slik at det samla sett er tilnærma like godt grunnlag for attestasjon som ved fysisk inspeksjon.
Dyrehelsepersonell som nyttar seg av fjerninspeksjon må sikre seg kunnskap om båten ved jamlege fysiske inspeksjonar.
Kunnskap om farar, risiko og tiltak
Brønnbåtar har krav etter forskrift om IK-akvakultur om å kartleggje farar, vurdere risiko og utarbeide planar for risikoreduserande tiltak.
Det vil vere god praksis at dyrehelsepersonell før inspeksjonen sikrar seg kunnskap og går gjennom vurderingane til fartøyet knytt opp mot farar, risiko og tiltak. Dette gjeld generelt, men vil særleg vere viktig dersom dyrehelsepersonell nyttar hjelp frå andre til delar av inspeksjonen. Ei grundig kartlegging og risikovurdering bør vere gjort av fartøyet på førehand.
Ved kamerainspeksjon
Vi vil også forvente at dyrehelsepersonellet som vurderer å gjennomføre delar av inspeksjonen med kamera t.d. har gjort individuelle vurderingar av fartøyet, situasjonen, tidlegare inspeksjonar, kompetansen til mannskapet og ev. andre faktorar som kan påverke om dyrehelsepersonellet har kontroll på inspeksjonen.
Mannskapet som ev. blir brukt som medhjelparar i dette tilfellet må også ha gått gjennom grundig opplæring på førehand og forstå rolla si som medhjelpar for dyrehelsepersonellet.
Regelverk
Dyrehelsepersonelloven
§ 23. Forsvarlig virksomhet
Dyrehelsepersonell plikter å utøve sin virksomhet forsvarlig og skal herunder
1.
holde sine relevante faglige ferdigheter og kunnskaper ved like,
2.
være bevisst egne faglige begrensninger,
3.
sikre kvaliteten på sine tjenester og påse at virksomheten og tjenestene planlegges og utføres i samsvar med allment aksepterte faglige og etiske normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift,
4.
dersom pasientenes tilstand krever spesiell behandling som en ikke behersker selv, henvise dyreeieren til annet dyrehelsepersonell som har nødvendig kyndighet og utstyr og
5.
gjøre seg kjent med de reglene som gjelder og følge de bestemmelsene som er gitt for utøvelse av egen virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan virksomheter skal drives.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Artikkel 12 Ansvarsområder for veterinærer og fagpersoner på området akvatiske dyrs helse
undefined1. Veterinærer skal innenfor rammen av den virksomheten som omfattes av denne forordningen a) treffe alle hensiktsmessige tiltak for å forebygge innføring, utvikling og spredning av sykdommer, b) treffe tiltak for å sikre tidlig påvisning av sykdommer ved å gjennomføre diagnostisering og differensialdiagnostisering for å utelukke eller bekrefte en sykdom, Nr. 2/58 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5.1.2023 c) delta aktivt når det gjelder i) å øke bevisstheten om dyrehelse og om samspillet mellom dyrs helse og velferd og menneskers helse, ii) forebygging av sykdom, iii) tidlig påvisning av og rask reaksjon på sykdommer, iv) å øke bevisstheten om resistens mot behandling, herunder antimikrobiell resistens, og følgene av slik resistens, d) samarbeide med vedkommende myndighet, driftsansvarlige, fagpersoner innen dyrefag og kjæledyrholdere om iverksettingen av de tiltakene for forebygging og bekjempelse av sykdom som fastsettes i denne forordningen.
undefined2. Fagpersoner på området akvatiske dyrs helse kan når det gjelder akvatiske dyr, påta seg oppgaver som i henhold til denne forordningen tilhører veterinærer, dersom de har tillatelse til dette av den berørte medlemsstaten i henhold til nasjonal rett. I så fall får nr. 1 anvendelse på alle slike fagpersoner på området akvatiske dyrs helse.
undefined 3. Veterinærer og fagpersoner på området akvatiske dyrs helse skal vedlikeholde og utvikle sin faglige kompetanse når det gjelder de av deres oppgaver som omfattes av virkeområdet for denne forordningen.
Krav til utferding av attest
Ei forsvarleg attestering betyr mellom anna at dei(n) som skriv attestar må vere varsame, nøyaktige og objektive.
Dokumentet skal vere korrekt og berre innehalde opplysningar som er nødvendige for formålet. Attestar skal baserast på faktaopplysningar om vask og desinfeksjon om bord i det aktuelle fartøyet.
Utanforliggjande forhold som økonomi eller tekniske problem skal ikkje påverke attestutskrivinga.
Attestutferdar må ikkje signere på noko vedkommande ikkje kan stå inne for. Ved signering blir ein ansvarleg.
Regelverk
Dyrehelsepersonelloven
§ 28. Utstedelse av faglige attester og erklæringer
En attestutsteder må være varsom, nøyaktig og objektiv. Dokumentet skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Dyrehelsepersonell som er inhabile etter forvaltningsloven § 6, skal ikke utstede attest eller lignende erklæring.
Attestering frå autorisert personell inneber eit personleg ansvar som ikkje kan overlatast til andre.
I nokre bestemde tilfelle kan dyrehelsepersonell likevel overlate nokre av arbeidsoppgåvene til andre. Medhjelparen skal ha nødvendige kvalifikasjonar. Det er ansvaret til dyrehelsepersonellet å lære opp medhjelparen og utarbeide skriftleg instruks.
Det er også dyrehelsepersonellet som har ansvar for tilsyn og kontroll med medhjelparen. Det kan derfor vere formålstenleg å inngå ein skriftleg avtale med medhjelpar om oppgåvene.
Regelverk
Dyrehelsepersonelloven
§ 15. Bruk av medhjelper
Dyrehelsepersonell kan i sin virksomhet la seg bistå av annet personell forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og føres tilsyn. Den som overlater utførelse av oppgaver til andre, skal påse at vedkommende har de kvalifikasjonene som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om dyrehelsepersonells bruk av medhjelper.