Krav til dyrehelsepersonell ved attestering av vask og desinfeksjon av brønnbåtar

Kontroll frå ein ekstern og objektiv person med kompetanse på smittestoff er viktig for å sikre ei tilfredsstillande reingjering, desinfeksjon og legitimitet for ordninga.

Forsvarleg verksemd blir basert på gode faglege normer og god praksis. Forsvarleg-kravet er dynamisk og betyr at innhaldet blir endra i takt med mellom anna fagleg og teknologisk utvikling.

Kravet til dyrehelsepersonellverksemd for veterinærar og fagpersonar innanfor akvakulturdyrs helse er presisert i dyrehelseregelverket.

Veterinærar skal mellom anna treffe alle formålstenlege tiltak for å førebyggje innføring, utvikling og spreiing av sjukdommar innanfor den verksemda som blir omfatta av dyrehelseforordninga.

Følg oppdaterte retningslinjer og fagleg skjønn

Eventuelle retningslinjer eller bransjestandardar på området må vere oppdaterte dersom dei skal kunne brukast som grunnlag for inspeksjonen. Sidan dei ikkje alltid er tilpassa alle situasjonar eller alle fartøy, er det i praksis rom for å utøve fagleg skjønn. Nye løysingar som sikrar ein tilsvarande god inspeksjon som bransjeretningslinjer, blir aksepterte dersom løysinga utgjer forsvarleg verksemd. 

Det faglege skjønnet til dyrehelsepersonellet må brukast i tillegg til eventuelle retningslinjer, slik at praksis blir så god som den enkelte meiner han skal vere for å oppnå formålet med inspeksjonen. 

Som døme kan tilfelle av fjerninspeksjon under visse føresetnader aksepterast. Det blir føresett for slik inspeksjon at det blir tiltak gjennomførte som kompenserer for den uvissa fjerninspeksjon medfører, slik at det samla sett er tilnærma like godt grunnlag for attestasjon som ved fysisk inspeksjon.

Dyrehelsepersonell som nyttar seg av fjerninspeksjon må sikre seg kunnskap om båten ved jamlege fysiske inspeksjonar.

Kunnskap om farar, risiko og tiltak

Brønnbåtar har krav etter forskrift om IK-akvakultur om å kartleggje farar, vurdere risiko og utarbeide planar for risikoreduserande tiltak.

Det vil vere god praksis at dyrehelsepersonell før inspeksjonen sikrar seg kunnskap og går gjennom vurderingane til fartøyet knytt opp mot farar, risiko og tiltak. Dette gjeld generelt, men vil særleg vere viktig dersom dyrehelsepersonell nyttar hjelp frå andre til delar av inspeksjonen. Ei grundig kartlegging og risikovurdering bør vere gjort av fartøyet på førehand.

Ved kamerainspeksjon

Vi vil også forvente at dyrehelsepersonellet som vurderer å gjennomføre delar av inspeksjonen med kamera til dømes har gjort individuelle vurderingar av fartøyet, situasjonen, tidlegare inspeksjonar, kompetansen til mannskapet og ev. andre faktorar som kan påverke om dyrehelsepersonellet har kontroll på inspeksjonen.

Mannskapet som eventuelt blir brukt som medhjelparar i dette tilfellet, må også ha gått gjennom grundig opplæring på førehand og forstå rolla si som medhjelpar for dyrehelsepersonellet.

Dokumentet skal vere korrekt og berre innehalde opplysningar som er nødvendige for formålet. Attestar skal baserast på faktaopplysningar om vask og desinfeksjon om bord i det aktuelle fartøyet. 

Utanforliggjande forhold som økonomi eller tekniske problem skal ikkje påverke attestutskrivinga. 

Attestutferdar må ikkje signere på noko vedkommande ikkje kan stå inne for. Ved signering blir ein ansvarleg.

I nokre bestemde tilfelle kan dyrehelsepersonell likevel overlate nokre av arbeidsoppgåvene til andre. Medhjelparen skal ha nødvendige kvalifikasjonar. Det er ansvaret til dyrehelsepersonellet å lære opp medhjelparen og utarbeide skriftleg instruks. 

Det er også dyrehelsepersonellet som har ansvar for tilsyn og kontroll med medhjelparen. Det kan derfor vere formålstenleg å inngå ein skriftleg avtale med medhjelpar om oppgåvene.