Mattilsynets hovedprioriteringer innen slakting av landdyr i 2024
Dette er hovedmålene for det risikobaserte tilsynet for slakting av landdyr i 2024. I tillegg til disse oppgavene vil Mattilsynet, som vanlig, ivareta løpende oppgaver, blant annet hendelser, prøvetaking, søknadsbehandlinger og oppfølging av bekymringsmeldinger.
Mattilsynet skal til enhver tid prioritere ressursene sine der sannsynligheten for regelbrudd og konsekvensene av disse er størst. Med dette som utgangspunkt velger Mattilsynet hvert år ut noen områder som blir prioritert både i veiledningsarbeid og utøvende tilsyn.
Slakterier kjenner til og følger regelverket for avliving av landdyr
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Regelverket for avliving av dyr på slakteri er omfattende, og det inneholder vesentlige krav om prosedyrer og rutiner i slakterier. Systemene og rutinene skal sikre akseptabel velferd for dyr under oppstalling og i selve avlivingsprosessen, og de skal gjøre slakteriet i stand til å oppdage eventuelle feil og mangler som må rettes opp.
Mattilsynet er til stede i slakteriene når det slaktes, og har derfor god mulighet til å oppdage feil som oppstår. Men, vi har i mindre grad gjort systematiske gjennomganger og vurderinger av om slakterienes systemer og rutiner som helhet er egnet til å sikre god dyrevelferd og å fange opp og håndtere eventuelle feil eller mangler.
I noen slakterier har vi også oppdaget mangler i systemer og rutiner i forbindelse med revisjoner fra ESA (EFTA Surveillance Authority), som er den ansvarlige myndigheten som fører tilsyn med at Norge overholder sine forpliktelser i henhold til EØS-avtalen.
Riktig bedøving og avliving av dyr er kritisk når det gjelder god dyrevelferd, og konsekvensene kan være alvorlige dersom prosessene ikke gjennomføres på riktig måte og i tråd med kravene i regelverket. Praktisk talt alle matproduserende dyr blir slaktet på slakteri, og konsekvensene av feil er dermed store fordi mange dyr kan utsettes for lidelser.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
I 2023 har Mattilsynet prioritert å jobbe med å lage jobbstøttedokumenter til våre inspektører. Disse dokumentene inneholder både veiledning i form av regelverkstolkninger og beskrivelser av hvordan offentlig kontroll med kravene skal gjennomføres. Mye av innholdet i disse dokumentene er selvsagt også relevant for virksomhetene, og de er derfor publisert på våre hjemmesider. Veiledningsmateriell:
- Om standardiserte framgangsmåter og vedlikehold av fikserings- og bedøvingsutstyr
- Om registrering av parametere for visse typer bedøvingsutstyr
- Om systematisk bedøvingskontroll
- Om utstyr og innredning i slakterier
- Om kompetansebevis for personell som håndterer levende dyr i slakterier
Vi har prioritert emner som inkluderer de nevnte kravene om rutiner og systemer, fordi disse er helt vesentlige for å sikre et systematisk og kontinuerlig arbeid med dyrevelferd i slakterier.
I 2024 skal vi prioritere offentlig kontroll i form av revisjoner i slakterier, med oppmerksomheten rettet mot de samme emnene som nevnt i jobbstøttedokumentene. Hovedmålet med revisjonene er altså å kontrollere at rutiner og systemer inneholder nødvendige elementer, at rutinene etterleves og at avvik følges opp på hensiktsmessig måte.
Hva betyr det for deg, og hva kan du/din virksomhet forvente?
Dersom Mattilsynet skal gjennomføre revisjon i din virksomhet, får du varsel og informasjon om dette i god tid.
Tilsynsmalen Mattilsynet skal bruke ved disse revisjonene.
Føringer regionene har fått for blant annet prioritering mellom de ulike slakteriene.
Relevante lenker
Rapporten etter ESAs revisjon på området slakting av dyr i 2021 (eftasurv.int).
Slakteriene vektlegger slaktehygiene i alle ledd
Både skrottene, dyrene og råvarene skal ha god hygienisk standard.
Innenfor området "skitne slaktedyr og slaktehygiene" er det to hovedmål for hvordan Mattilsynet vil føre tilsyn:
- Slakteriene vektlegger slaktehygienen og skrottene er uten synlig fekal forurensning når de ankommer hengehallen.
- Slakteriene leverer råvarer med god hygienisk standard, og slakteriene tar ikke lenger inn de mest skitne dyrene (tilsvarende slakterienes kat. 2).
Hvorfor velger Mattilsynet å prioritere dette i 2024?
Vi hadde to store utbrudd med sykdomsfremkallende E. coli (EHEC) i 2023, ett av disse med alvorlig syke barn. Folk ble syke av norsk storfekjøtt. EHEC fra huden og avføringen til dyrene forurenser kjøttet. Vi ser at andelen skitne slaktedyr har økt i den siste tiden. Mattilsynet kommer derfor i 2024 til å ha fokus på slaktehygiene og skitne slaktedyr.
Hvordan planlegger Mattilsynet å jobbe med dette?
Mattilsynet vil gjennomføre revisjoner på slakteriene for alle dyrearter i 2024 med tanke på god slaktehygiene og mottak av skitne slaktedyr (fortrinnsvis storfe og sau).
Vi vil i tillegg føre tilsyn med at slakt av alle dyreslag som er passert slaktehallen er helt fri for synlig forurensning.
Det er svært vanskelig å slakte de mest skitne dyrene hygienisk. Det er i tillegg et regelverkskrav at slaktedyrene er rene. Mattilsynet vil prioritere storfe og sau når det gjelder skitne slaktedyr.
Hva kan du/din virksomhet forvente?
Revisjonene vedrørende god slaktehygiene og mottak av skitne slaktedyr skal gjennomføres digitalt.
Mattilsynet vil varsle og avtale tid på vanlig måte, når vi skal gjennomføre revisjon i din virksomhet. Eventuelt veiledningsmateriell som skal benyttes i disse revisjonene, vil bli gjort tilgjengelig når det er ferdig utarbeidet.