Innførsel og utførsel av klovdyr – EU/EØS
Å flytte levende klovdyr mellom EU/EØS-land gir en stor risiko for spredning av dyresykdommer. Derfor er det utarbeidet strenge EØS-regler for dette.
Bestemmelsene er i utgangspunktet de samme for både innførsel til og utførsel fra Norge. På grunn av den gode dyrehelsa i Norge, kan vi stille noen nasjonale ekstra krav ved innførsel.
Begrepene eksport, import, innførsel, utførsel og samhandel
Når vi flytter dyr mellom EU/EØS-land, bruker lovverket begrepene innførsel og utførsel, eller samhandel. Begrepene import og eksport brukes om flytting til og fra land utenfor EU/EØS, såkalte tredjeland.
Vurder å flytte sæd, egg eller embryo istedenfor levende dyr
Å flytte avlsmateriale (sæd, egg og embryo) mellom EU/EØS-land innebærer en langt mindre risiko enn å flytte levende klovdyr. Mattilsynet anbefaler at du vurderer om dette kan være et alternativ. Les mer om å flytte avlsmateriale innen EU/EØS.
Start planleggingen av flyttingen tidlig
Hvis du vil innføre klovdyr fra et EU/EØS-land eller utføre klovdyr til et EU/EØS-land, bør du begynne forberedelsene tidlig. Kontakt ditt lokale avdelingskontor i Mattilsynet på telefon 22 40 00 00. Våre ansatte vil veilede deg om hvilke krav som gjelder i ditt tilfelle.
Ved innførsel anbefaler Mattilsynet at du også kontakter KOORIMP (animalia.no) god tid i forveien. KOORIMP er en organisasjon som er opprettet av norsk husdyrnæring for å hindre at vi får inn smittestoffer som kan gi sykdom hos dyr og mennesker. De utarbeider egne tilleggskrav om å dokumentere frihet fra sykdommer og andre forhold som ikke er dekket av de offentlige regelverkene.
Før du innfører klovdyr fra et EU/EØS-land, må du registrere deg hos Mattilsynet som importør og førstemottaker. Førstemottaker er det stedet/den adressen hvor dyret skal oppholde seg når det kommer til Norge.
Du skal i tillegg melde fra om importen til Mattilsynet. For noen dyrearter er det i tillegg krav om isolasjon etter ankomst til Norge (se under).
Melde fra om import av dyr, avlsprodukter og akvatiske dyr
Eventuell isolasjon etter innførsel
Klovdyr som innføres fra EØS-land som ikke har like god overvåking av visse sykdommer som vi har i Norge, må isoleres etter innførsel. Tabellen gir en oversikt over hvilken dyreart, overvåkning av hvilken sykdom som gir grunnlag for isolasjon og hvor lenge klovdyret maksimalt kan isoleres.
Dyreart | Sykdom(er) | Maksimal lengde på isolasjon |
|---|---|---|
Storfe | Paratuberkulose Bovin virusdirae | 6 måneder (eller til dyrene er 2 ½ år gamle) |
Sau | Skrapesjuke Mædi | 2 år |
Geit | Skrapesjuke | 2 år |
Svin | Porcine respiratory and reproductive syndrome (PRRS) Svineinfluensa Smittsom gastroenteritt / transmissible gastroenteritis (TGE) | 2 måneder |
Kamelider | Paratuberkulose | 6 måneder (eller til dyrene er 2 ½ år gamle) |
Mattilsynet skal godkjenne isolasjonsstedet før dyrene innføres. Dyrene prøvetas for aktuelle sykdommer under isolasjonen. Mattilsynet kan eventuelt avslutte isolasjonen før maksimal tid, når smittestatus for aktuell sykdom er avklart. Importør må betale alle kostnader knyttet til isolasjonen.
Spesielt om overvåkning av mædi i Sverige og Danmark
I Sverige og Danmark finnes det et frivillig overvåkningsprogram for mædi hos sau. I Sverige vil anlegg som har tre godkjente kontrollbesøk med prøvetaking med tolv måneders intervall, få status «M3». Etter ytterligere ett godkjent kontrollbesøk 24 måneder senere, oppnås MV-fri status.
I Danmark oppnås M3-status (fristatus) etter minst tre runder med prøveuttak og egenerklæring. Status opprettholdes ved regelmessig testing hvert tredje år.
Om du innfører sau fra anlegg i Sverige eller Danmark som har M3- eller MV-fri status, ansees overvåkningen like god som i Norge. I slike tilfeller gir ikke mædi grunnlag for å isolere innførte sauer. Merk at innførte sauer fra disse landene allikevel kan isoleres på bakgrunn av andre sykdommer.
Du er selv ansvarlig for å skaffe dokumentasjon på hvilken mædi-status avsenderanlegget har.
Dyrehelsekrav
Generelt er det de samme dyrehelsekravene som gjelder ved flytting av klovdyr mellom EU/EØS-land, men kravene henger sammen med dyrehelsesituasjonen i avsenderland og mottaksland. Kravene ligger i dyrehelseregelverket (dyrehelseforskriften og landdyrforflytningsforskriften) og TSE-forskriften.
Norge har fått tilleggsgaranti eller fristatus for noen sykdommer. Grunnen til dette er at vi har god dyrehelse, og det betyr at vi kan stille strengere helsekrav for dyr som skal innføres enn det som gjelder i resten av EU/EØS. Les mer om sykdomsfri status.
Særskilte krav til overvåkning for tuberkulose hos kamelider og hjortedyr som skal flyttes
Norge har sykdomsfri status for tuberkulose (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis). Dette dokumenteres med et overvåkningsprogram. For arter av kamelider og hjortedyr er denne overvåkningen dessverre ikke tilstrekkelig for utførsel i henhold til regelverket. Dersom du skal flytte kamelider eller hjortedyr til et annet EU/EØS-land, er det derfor særskilte krav til overvåkning av denne sykdommen minst 1 år før utførselen. Dette består i at
- alle kamelider eller hjortedyr som slaktes skal kontrolleres av Mattilsynet på slakteriet.
- alle selvdøde kamelider eller hjortedyr på anlegget som er eldre enn 9 måneder skal sendes til Veterinærinstituttet for obduksjon.
- anlegget skal ha et årlig besøk av privatpraktiserende veterinær.
- alle kamelider eller hjortedyr som holdes for avlsformål på anlegget skal testes årlig for tuberkulose. Alle testene skal vise negativt resultat. Etter 2 år med testing, bortfaller kravet.
Merking, sporbarhet og journal
For å kunne spore smitte ved et sykdomsutbrudd er det viktig å kunne identifisere klovdyrene og vite hvor de kommer fra. Det er derfor strenge krav til merking og registrering av flytting av klovdyr. Anlegget der dyrene holdes skal ha en dyreholdsjournal. Det er du som flytter klovdyrene som er ansvarlig for at disse kravene etterleves. Les mer om merking og dyreholdsjournal for ulike arter på våre sider om produksjonsdyr.
Dyrene skal ledsages av et helsesertifikat
Når klovdyr flyttes mellom EU/EØS-land, skal de ledsages av et helsesertifikat som dokumenterer avsenderanlegg, avsenderland og dyrehelsestatus. Det er myndighetene i avsenderlandet som utsteder helsesertifikatet.
Regelverk
Dyrehelseforskriften § 4 jf. forordning (EU) 2016/429 art 229-242
Landdyrforflytningsforskriften § 4 jf. forordning (EU) 2020/688 art 4-21, 23-33 og 43-46, samt § 11
TSE-forskriften § 2 jf. forordning (EF) nr.999/2001 art. 15, samt vedlegg VIII og IX
Landdyrhelsesertifkatforskriften § 2 jf. forordning (EU) 2021/403 vedlegg I, kapittel 1-14