Til hovedinnhold

Innførsel og utførsel av klovdyr – EU/EØS 

Å flytte levende klovdyr mellom EU/EØS-land gir en stor risiko for spredning av dyresykdommer. Derfor er det utarbeidet strenge EØS-regler for dette.

Publisert

Bestemmelsene er i utgangspunktet de samme for både innførsel til og utførsel fra Norge. På grunn av den gode dyrehelsa i Norge, kan vi stille noen nasjonale ekstra krav ved innførsel. 

Begrepene eksport, import, innførsel, utførsel og samhandel

Når vi flytter dyr mellom EU/EØS-land, bruker lovverket begrepene innførsel og utførsel, eller samhandel. Begrepene import og eksport brukes om flytting til og fra land utenfor EU/EØS, såkalte tredjeland.

Vurder å flytte sæd, egg eller embryo istedenfor levende dyr 

Å flytte avlsmateriale (sæd, egg og embryo) mellom EU/EØS-land innebærer en langt mindre risiko enn å flytte levende klovdyr. Mattilsynet anbefaler at du vurderer om dette kan være et alternativ. Les mer om å flytte avlsmateriale innen EU/EØS. 

Start planleggingen av flyttingen tidlig 

Hvis du vil innføre klovdyr fra et EU/EØS-land eller utføre klovdyr til et EU/EØS-land, bør du begynne forberedelsene tidlig. Kontakt ditt lokale avdelingskontor i Mattilsynet på telefon 22 40 00 00. Våre ansatte vil veilede deg om hvilke krav som gjelder i ditt tilfelle. 

Ved innførsel anbefaler Mattilsynet at du også kontakter KOORIMP (animalia.no) god tid i forveien. KOORIMP er en organisasjon som er opprettet av norsk husdyrnæring for å hindre at vi får inn smittestoffer som kan gi sykdom hos dyr og mennesker. De utarbeider egne tilleggskrav om å dokumentere frihet fra sykdommer og andre forhold som ikke er dekket av de offentlige regelverkene. 

Før du innfører klovdyr fra et EU/EØS-land, må du registrere deg hos Mattilsynet som importør og førstemottaker. Førstemottaker er det stedet/den adressen hvor dyret skal oppholde seg når det kommer til Norge.

Registrering som importør

Du skal i tillegg melde fra om importen til Mattilsynet.  For noen dyrearter er det i tillegg krav om isolasjon etter ankomst til Norge (se under).

Melde fra om import av dyr, avlsprodukter og akvatiske dyr

Eventuell isolasjon etter innførsel

Hvis du innfører klovdyr fra EØS-land som ikke har samme overvåkningsprogrammer for sykdommer som vi har i Norge, må du isolere klovdyrene etter importen. Dette betyr at klovdyrene må være i godkjente lokaler (isolat) en bestemt periode og til en veterinær har vurdert at dyrene ikke utgjør en smitterisiko. 

Det er Mattilsynet som kan godkjenne isolatet. Husk at isolatet må være godkjent før klovdyrene innføres. 

Dyrehelsekrav 

Generelt er det de samme dyrehelsekravene som gjelder ved flytting av klovdyr mellom EU/EØS-land, men kravene henger sammen med dyrehelsesituasjonen i avsenderland og mottaksland. Kravene ligger i dyrehelseregelverket (dyrehelseforskriften og landdyrforflytningsforskriften) og TSE-forskriften. 

Norge har fått tilleggsgaranti eller fristatus for noen sykdommer. Grunnen til dette er at vi har god dyrehelse, og det betyr at vi kan stille strengere helsekrav for dyr som skal innføres enn det som gjelder i resten av EU/EØS. Les mer om sykdomsfri status

Særskilte krav til overvåkning for tuberkulose hos kamelider og hjortedyr som skal flyttes 

Norge har sykdomsfri status for tuberkulose (M. bovis, M. caprae og M. tuberculosis). Dette dokumenteres med et overvåkningsprogram. For arter av kamelider og hjortedyr er denne overvåkningen dessverre ikke tilstrekkelig for utførsel i henhold til regelverket. Dersom du skal flytte kamelider eller hjortedyr til et annet EU/EØS-land, er det derfor særskilte krav til overvåkning av denne sykdommen minst 1 år før utførselen. Dette består i at:

  • alle kamelider eller hjortedyr som slaktes skal kontrolleres av Mattilsynet på slakteriet.
  • alle selvdøde kamelider eller hjortedyr på anlegget som er eldre enn 9 måneder skal sendes til Veterinærinstituttet for obduksjon.
  • anlegget skal ha et årlig besøk av privatpraktiserende veterinær.
  • alle kamelider eller hjortedyr som holdes for avlsformål på anlegget skal testes årlig for tuberkulose. Alle testene skal vise negativt resultat. Etter 2 år med testing, bortfaller kravet. 

Merking, sporbarhet og journal 

For å kunne spore smitte ved et sykdomsutbrudd er det viktig å kunne identifisere klovdyrene og vite hvor de kommer fra. Det er derfor strenge krav til merking og registrering av flytting av klovdyr. Anlegget der dyrene holdes skal ha en dyreholdsjournal. Det er du som flytter klovdyrene som er ansvarlig for at disse kravene etterleves. Les mer om merking og dyreholdsjournal for ulike arter på våre sider om produksjonsdyr

Dyrene skal ledsages av et helsesertifikat 

Når klovdyr flyttes mellom EU/EØS-land, skal de ledsages av et helsesertifikat som dokumenterer avsenderanlegg, avsenderland og dyrehelsestatus. Det er myndighetene i avsenderlandet som utsteder helsesertifikatet. 

Regelverk 

Dyrehelseforskriften § 4 jf. forordning (EU) 2016/429 art 229-242 

Landdyrforflytningsforskriften § 4 jf. forordning (EU) 2020/688 art 4-21, 23-33 og 43-46, samt § 11

TSE-forskriften § 2 jf. forordning (EF) nr.999/2001 art. 15, samt vedlegg VIII og IX 

Landdyrhelsesertifkatforskriften § 2 jf. forordning (EU) 2021/403 vedlegg I, kapittel 1-14 

Regelverk

Dyrehelseforskriften

§ 4. Dyrehelseforordningen

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet (dyrehelseforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Landdyrforflytningsforskriften

§ 4. Flytting av landdyr og rugeegg i Norge og EØS-området

EØS-avtalens vedlegg Ikapittel I del 1.1 nr. 13s (forordning (EU) 2020/688 sist endret ved forordning (EU) 2021/1706) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til krav til dyrehelse ved forflytning av landdyr og rugeegg innenfor Unionen gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg Ikapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

§ 11. Nasjonale overvåkingsprogrammer, isolasjon og undersøkelse

Landdyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket gjennom nasjonale programmer for sykdommene som nevnt i vedlegg I, skal ikke flyttes til et overvåket anlegg før dyrets smittestatus er undersøkt og Mattilsynet har funnet resultatet fra undersøkelsen tilfredsstillende.
Mens smittestatusen undersøkes, skal dyrene isoleres på et sted som på forhånd er godkjent av Mattilsynet. Isolasjonsstedet skal være utformet og plassert slik at smitte ikke spres.
Mattilsynet kan tillate at dyr som kommer fra et anlegg som ikke er overvåket, isoleres sammen med dyr som er overvåket. Dyrene som holdes sammen regnes da for ikke å være overvåket.
Isolasjonsperioden skal ikke vare lenger enn
  • a.
    6 måneder for storfe og dyr av kamelfamilien
  • b.
    2 år for småfe
  • c.
    2 måneder for svin
  • d.
    14 uker for høns, kalkuner, rapphøns, vaktler, fasaner og perlehøns.
Isolasjonsperioden for storfe og dyr av kamelfamilien skal likevel vare til dyrene er minst 2 ½ år gamle.
Kravet i første ledd gjelder ikke for dyr som kommer fra EØS-stater med fristatus for sykdommen listeført for arten som nevnt i vedlegg I.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om TSE

§ 2. Overførbare spongiforme encefalopatier (TSE)

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 12 (forordning (EF) nr. 999/2001) som endret ved:

om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse overførbare spongiforme encefalopatier), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Endret ved forskrifter 7 juli 2005 nr. 816 (i kraft 15 juli 2005), 29 des 2005 nr. 1769 (i kraft 1 jan 2006), 31 jan 2006 nr. 100 (i kraft 1 feb 2006), 28 juni 2007 nr. 740, 8 nov 2007 nr. 1233, 6 mars 2008 nr. 221, 29 april 2010 nr. 615 (i kraft 1 mai 2010), 3 mai 2010 nr. 696, 11 nov 2010 nr. 1450, 11 juli 2011 nr. 776, 1 nov 2011 nr. 1063, 13 feb 2012 nr. 145, 20 nov 2012 nr. 1084, 17 juni 2013 nr. 655, 19 nov 2013 nr. 1366, 17 sep 2014 nr. 1294, 24 okt 2014 nr. 1357, 22 juni 2015 nr. 763, 2 nov 2015 nr. 1257, 6 feb 2017 nr. 131, 9 mai 2017 nr. 589, 18 des 2017 nr. 2228, 12 feb 2018 nr. 207, 9 juli 2018 nr. 1166, 7 sep 2018 nr. 1314, 10 des 2018 nr. 1874, 6 des 2018 nr. 1815 (i kraft 1 jan 2019), 6 mars 2020 nr. 707 (i kraft 7 april 2020), 10 juli 2020 nr. 1549, 7 okt 2020 nr. 1986, 9 feb 2021 nr. 416, 16 juni 2021 nr. 1952, 2 mai 2022 nr. 753, 11 juli 2022 nr. 1337.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Landdyrhelsesertifikatforskriften

§ 2.Helsesertifikater for forflytning mellom EØS-statene og import fra stater utenfor EØS

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13p (forordning (EU) 2021/403 som endret ved forordning (EU) 2021/619) og vedlegg I innledende del nr. 7 (forordning (EU) 2021/1329, forordning (EU) 2022/37, forordning (EU) 2022/55, forordning (EU) 2022/250, forordning (EU) 2022/497 og forordning (EU) 2023/308) om regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 og (EU) 2017/625 med hensyn til modell for dyrehelsesertifikater og modell for dyrehelse-/offisielle sertifikater for import til i Unionen og forflytning mellom medlemsstatene av sendinger av visse kategorier landdyr og avlsmateriale av disse, offisiell sertifisering for slike sertifikater og om oppheving av beslutning 2010/470/EU gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Se hele landdyrhelsesertifikatforskriften (lovdata.no)