Slik kan du avlive produksjonsdyr utenfor slakteri

Det er forskjellige regler for ulike arter, og tillatte metoder avhenger også av hva som er grunnen til at dyret må avlives (rutinemessig avliving, avliving av syke dyr, nødavliving i akutte og alvorlige situasjoner, sanering ved sykdomsutbrudd).

Publisert

I hvilke situasjoner er det behov for å avlive dyr utenfor slakteri?

  • Rutinemessig avliving av dyr
    I noen typer produksjon skal bare enkelte av dyrene benyttes i produksjonen. For eksempel er det vanlig at nyfødte bukkekje avlives rutinemessig i melkegeitbesetninger, og at hanekyllinger avlives rutinemessig ved oppal av eggproduserende høns. En annen type rutinemessig avliving er avliving av pelsdyr i forbindelse med pelsing.
     
  • Nødavliving i akutte og alvorlige situasjoner, der hensynet til dyrets velferd tilsier at dyret må avlives straks.

    Dette kan for eksempel være dyr som er skadd etter trafikkulykke, naturkatastrofe, ulykke på beite, brann eller lignende.
     
  •  Avliving av syke/skadde dyr, der det ikke er nødvendig å avlive straks for å ivareta dyrets velferd.

    Det er fullt forutsigbart at enkeltdyr i et dyrehold kan bli sykt eller skadd. Hvis behandling ikke er aktuelt, eller ikke har ført fram, må dyret avlives.
     
  • Avliving av dyr i forbindelse med sanering av smittsom dyresykdom.

Hvilke metoder kan benyttes?

Forskrift om avliving av dyr implementerer avlivingsforordningen. Forordningen vedlegg I kapittel I beskriver tillatte metoder for bedøving og avliving. I tillegg gjelder nasjonale regler for avliving utenfor slakteri, herunder at dyr skal avbløs (jamfør kapittel IV i forskriften).

Kravet om avblødning gjelder med unntak for særskilt beskrevne situasjoner (jamfør § 20).

For nødavliving gjelder at avliving skal skje så skånsomt som mulig, med de hjelpemidler man har tilgjengelig. Man er altså ikke begrenset til å benytte de metodene som er beskrevet i forskrift om avliving av dyr.

I tilfeller av sanering av smittsom sykdom, der avlivingen overvåkes eller gjennomføres i regi av Mattilsynet, kan Mattilsynet gjøre unntak fra kravene i forskrift om avliving av dyr, herunder hvilke metoder som kan benyttes. For eksempel kan avliving gjennomføres ved bruk av ryggmargstøter etter bedøving med penetrerende bolt, for de arter dette er aktuelt for.

For avliving i andre situasjoner gjelder begrensninger i metode slik det er beskrevet i forskrift om avliving av dyr. Se likevel neste avsnitt om avliving ved skudd med hagle.

Særlig om avliving av dyr ved skudd med hagle

Inntil endringer i regelverket er vurdert, aksepteres det at dyr som skytes i hodet med hagle på kloss hold ikke avbløs.

Følgende vilkår gjelder i tilfeller der dyr avlives med skudd med hagle, uten å avbløs:

  • Skuddavstand skal være maksimum 25 cm
  • Skuddet skal plasseres i dyrets panne, og man sikter med retning langs nakken mot kroppen
  • Anbefalt kaliber er 12, 16 eller 20, med haglstørrelse 2,5 mm (NO6) eller større
  • Det må kontrolleres at dyret er dødt før det forlates. Disse tegnene skal være oppfylt:
    - Slapp muskulatur
    - Ingen respirasjon
    - Ingen bevegelser eller lyder fra dyret
    - Dilaterte pupiller
    - Ingen reaksjon ved berøring av øyeeplet
    - Ingen respons ved klyping i øre eller nesebor

På nettsidene til Humane Slaughter Association finner du informasjon som viser at et skudd med hagle på kort hold gir alvorlig skade på et område med lengde på 12-15 cm.

Regelverk

Forskrift om avliving av dyr