Avlusning av Atlantisk laks ved hjelp av kortidseksponering i lunkent vann (31.5 grader i 30 sek)
Lakselus, Lepeophtheirus salmonis, utgjør idag en av de største utfordringene for oppdrett av Atlantisk laks, Salmo salar L. Foruten økte kostnader tilknyttet avlusning, vil lakselusinfestasjoner kunne medføre redusert vekst og sekundærinfeksjoner som igjen kan gi dødelighet.
Idag er det en rekke lusemidler i bruk i varierende grad, og disse kan grupperes som pyretroider, kitinasehemmere og organofosfater, samt bruk av emamectin og hydrogenperoksyd. Imidlertid har man gjennom de siste årene observert en økende grad av resistens eller nedsatt følsomhet mot enkelte lusemidler, og man ønsker derfor å undersøke muligheter for å benytte andre lusemidler hvor en vil ha mindre sannsynlighet for at resistens oppstår. Det forsøkes også en del mer økologiske tilnærminger, som bruk av rensefisk (leppefisk og rognkjeks).
I dag er eksponering for lunkent vann i kort tid en av behandlingene som brukes mot lakselus i felt (Thermolicer). I dette studiet ønsker man å ta prinsippet fra denne behandlingsmetoden, det vil si kortidseksponering av fisken for lunkent vann, 31.5 grader i 30 sekunder, og se hvilken innvirkning variasjoner i vannkvaliteter og temperaturer vil ha på avlusningseffekten. Dette vil kunne gi verdifull informasjon for selskapene som benytter denne metoden mtp effekt på fastsittende stadier av lus. I forsøket skal det benyttes 120 laks. Forsøket vil kun være lett belastende for fisken, tilsvarende behandling allerede i bruk i felt. Interaksjonen mellom vert og parasitt kan ikke erstattes ved in vitro forsøk, men antallet fisk som benyttes er redusert til et minimum for å kunne se forskjeller mellom de ulike behandlingsgruppene.
Idag er det en rekke lusemidler i bruk i varierende grad, og disse kan grupperes som pyretroider, kitinasehemmere og organofosfater, samt bruk av emamectin og hydrogenperoksyd. Imidlertid har man gjennom de siste årene observert en økende grad av resistens eller nedsatt følsomhet mot enkelte lusemidler, og man ønsker derfor å undersøke muligheter for å benytte andre lusemidler hvor en vil ha mindre sannsynlighet for at resistens oppstår. Det forsøkes også en del mer økologiske tilnærminger, som bruk av rensefisk (leppefisk og rognkjeks).
I dag er eksponering for lunkent vann i kort tid en av behandlingene som brukes mot lakselus i felt (Thermolicer). I dette studiet ønsker man å ta prinsippet fra denne behandlingsmetoden, det vil si kortidseksponering av fisken for lunkent vann, 31.5 grader i 30 sekunder, og se hvilken innvirkning variasjoner i vannkvaliteter og temperaturer vil ha på avlusningseffekten. Dette vil kunne gi verdifull informasjon for selskapene som benytter denne metoden mtp effekt på fastsittende stadier av lus. I forsøket skal det benyttes 120 laks. Forsøket vil kun være lett belastende for fisken, tilsvarende behandling allerede i bruk i felt. Interaksjonen mellom vert og parasitt kan ikke erstattes ved in vitro forsøk, men antallet fisk som benyttes er redusert til et minimum for å kunne se forskjeller mellom de ulike behandlingsgruppene.