Uttesting av kombinasjonsbehandling mot lakselus: bruk av ferskvann etterfulgt av oppvarmet vann
Formålet med forsøket er å utrede korleis ein kombinasjonsmetode med ferskvatn og termisk avlusing påverker fiskevelferden og effekt mot lakselus. Forsøket tar utgangspunkt i velferdsindikatorar for å kartlegge korttids- og langtids påverknad av behandlinga. Fisken i forsøket vil bli bada i ferskvatn (3 timar, 7⁰C ) etterfulgt av behandling med varmtvatn (Thermolicer, 24-34 ⁰C).
Bruk av ferskvatn og Thermolicer er kvar for seg godt kjende og velutprøvde avlusingsmetoder. Thermolicer er ein hyppig nytta avlusingsmetode i Noreg i dag, men det er sett behov for fleire verktøy i bekjemping av lakselus. Laks viser ein betydeleg stressrespons når den blir utsatt for temperaturar over 28 grader. Ein ynskjer derfor å sette inn tiltak til prosessen som kan bidra til auka effekt og velferd i forbindelse med avlusing. Frå informasjon frå felt er det forventa at kombinasjonsmetoden fører til at fiskens tid i ferskvatn og behandlingstemperaturen ved termisk behandling kan reduserast.
Registreringar og observasjonar frå felt har vist at ferskvatn er ein skånsam avlusingsmetode. Det er kjend at kopepoditter raskt blir svekka av ferskvatn, medan pre-adulte og kjønnsmodne lus har høgare toleranse. Dersom behandlinga med ferskvatn ikkje fjerner all lus er det ein risiko for at lakselus med høgare toleranse for ferskvatn overlever og reproduserer. Dette fører til seleksjon av lakselus med auka ferskvasstoleranse, noko som utgjer ein risiko for villfisk som har ferskvatn som einaste naturlege avlusingsmetode.
Forsøksfisken vil bli utsatt for akutt stress og kortvarig fysisk belastning i forbindelse med forsøket, særleg ved trenging, pumping og håving av fisk, og i oppvarma vatn. Ved å nytte lågare temperaturar i Thermolicer er det forventa lågare belastningsgrad enn det som forventast ved ei ordinær Thermolicer-behandling aleina. Dersom eventuelle alvorlege skader, unormal atferd, respirasjonsproblem eller høg stressrespons skulle oppstå, vil forsøket avsluttast.
Forsøksfisken overvåkast gjennom heile behandlinga, ved hjelp av velferdsscoringar før, under og etter behandling. I brønnbåten blir fiskens atferd overvåka i kamera og vannparametre blir kontinuerlig registrert (temperatur, oksygen, CO2, pH). Det blir gjennomført manuelle målingar i behandlingskammer for overvåking av vannparametre. Fisk vil bedøvast fullstendig i forbindelse med handtering som luseteljing og velferdsscoring.
Tidlegare forsøk med kombinasjonsmetoden har vist at å redusere antal forsøksfisk i merdene har gjort det utfordrande å kontrollere fisken i tida etter behandling grunna den lave tettheten i merdene. For at forsøket skal vere så representativt som mogleg for tradisjonelt sjøbasert oppdrett, blir det i dette forsøket nytta fisk frå kommersielle merder på sjølokaliteter. Det er planlagt å nytte tre fiskegrupper i forsøket: laks under 1,5 kg, laks mellom 1,5-3,5 kg og laks over 3,5 kg.
Forsøket vil starte med fiskegruppa på 1,5-3,5 kg, etterfulgt av evaluering før ein går vidare til forsøk med øvrige fiskegrupper. Dermed vil ein merd bli avlusa med ny metode i dei tre ulike fiskegruppene, som totalt gjev tre behandlingar. For kvar behandling skal det nyttast kontrollfisk som gjennomgår termisk behandling med Thermolicer (tilstrekkeleg behandlingstemperatur), ettersom denne metoden blir vurdert som mest belastande for fisken. Totalt antal forsøksfisk vil vere 570 000 og totalt antal kontrollfisk vil vere 570 000.
Bruk av ferskvatn og Thermolicer er kvar for seg godt kjende og velutprøvde avlusingsmetoder. Thermolicer er ein hyppig nytta avlusingsmetode i Noreg i dag, men det er sett behov for fleire verktøy i bekjemping av lakselus. Laks viser ein betydeleg stressrespons når den blir utsatt for temperaturar over 28 grader. Ein ynskjer derfor å sette inn tiltak til prosessen som kan bidra til auka effekt og velferd i forbindelse med avlusing. Frå informasjon frå felt er det forventa at kombinasjonsmetoden fører til at fiskens tid i ferskvatn og behandlingstemperaturen ved termisk behandling kan reduserast.
Registreringar og observasjonar frå felt har vist at ferskvatn er ein skånsam avlusingsmetode. Det er kjend at kopepoditter raskt blir svekka av ferskvatn, medan pre-adulte og kjønnsmodne lus har høgare toleranse. Dersom behandlinga med ferskvatn ikkje fjerner all lus er det ein risiko for at lakselus med høgare toleranse for ferskvatn overlever og reproduserer. Dette fører til seleksjon av lakselus med auka ferskvasstoleranse, noko som utgjer ein risiko for villfisk som har ferskvatn som einaste naturlege avlusingsmetode.
Forsøksfisken vil bli utsatt for akutt stress og kortvarig fysisk belastning i forbindelse med forsøket, særleg ved trenging, pumping og håving av fisk, og i oppvarma vatn. Ved å nytte lågare temperaturar i Thermolicer er det forventa lågare belastningsgrad enn det som forventast ved ei ordinær Thermolicer-behandling aleina. Dersom eventuelle alvorlege skader, unormal atferd, respirasjonsproblem eller høg stressrespons skulle oppstå, vil forsøket avsluttast.
Forsøksfisken overvåkast gjennom heile behandlinga, ved hjelp av velferdsscoringar før, under og etter behandling. I brønnbåten blir fiskens atferd overvåka i kamera og vannparametre blir kontinuerlig registrert (temperatur, oksygen, CO2, pH). Det blir gjennomført manuelle målingar i behandlingskammer for overvåking av vannparametre. Fisk vil bedøvast fullstendig i forbindelse med handtering som luseteljing og velferdsscoring.
Tidlegare forsøk med kombinasjonsmetoden har vist at å redusere antal forsøksfisk i merdene har gjort det utfordrande å kontrollere fisken i tida etter behandling grunna den lave tettheten i merdene. For at forsøket skal vere så representativt som mogleg for tradisjonelt sjøbasert oppdrett, blir det i dette forsøket nytta fisk frå kommersielle merder på sjølokaliteter. Det er planlagt å nytte tre fiskegrupper i forsøket: laks under 1,5 kg, laks mellom 1,5-3,5 kg og laks over 3,5 kg.
Forsøket vil starte med fiskegruppa på 1,5-3,5 kg, etterfulgt av evaluering før ein går vidare til forsøk med øvrige fiskegrupper. Dermed vil ein merd bli avlusa med ny metode i dei tre ulike fiskegruppene, som totalt gjev tre behandlingar. For kvar behandling skal det nyttast kontrollfisk som gjennomgår termisk behandling med Thermolicer (tilstrekkeleg behandlingstemperatur), ettersom denne metoden blir vurdert som mest belastande for fisken. Totalt antal forsøksfisk vil vere 570 000 og totalt antal kontrollfisk vil vere 570 000.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket dokumenterer den totale påkjenningen på laks som følge av en ikke medikamentell kombinasjonsbehandling med ferskvannsbad etterfulgt av og 30 sekunder i varmt vann. Den samlede belastningen på dyrene er trenging, pumping fra merd, transport i rør og over vannavskillere, holdetid i ferskvann, samt pumping fra brønn og lossing gjennom Thermolicer.
Målet var å vise at holdetiden i ferskvann og vanntemperaturen i Thermolicer kan reduseres når metodene blir kombinert (FreshTerm). Resultatene viste at temperaturen i Thermolicer kunne reduseres med 4-8 grader sammenlignet med kontrollgruppene som kun ble behandlet med Thermolicer ved 34 grader. Dette blir vurdert som positivt for fiskens velferd siden studier beskriver en akutt stressrespons når laksen utsettes for vanntemperatur over 28 grader. I tillegg ble den totale holdetiden i ferskvann redusert til 3-5 timer og avlusingseffekten var > 90 % for alle stadier av lus. Immobilisert lus ble samlet opp både i båtens lusefilter i brønn og i Thermolicer. Risikoen for at lus som er eksponert for ferskvann og høy temperatur, blir sluppet ut i miljøet reduseres. Metoden vil også være nyttig i tilfeller der man ønsker å behandle både mot lus og AGD, slik at antallet håndteringer for en fiskegruppe kan reduseres.
Totalt ble det brukt 568 267 laks i forsøket. Disse ble delt inn i tre vektklasser med snittvekt på i rundt 1 kg, 3,0 kg og 4,5 kg. Antallet forsøksdyr som ble brukt var betydelig lavere enn det som ble innvilget i søknaden (1,14 millioner). Årsaken til dette var at det ble valgt anleggstyper med så små merder som mulig, uten at dette ble vurdert til å påvirke forsøksdesignet negativt. Mattilsynet mener dette var et godt tiltak for å redusere antall forsøksdyr.
Det ble observert en mild økning i ytre skader i etterkant av behandlingen. Skjelltap og finneskader ble hyppigst registrert. Det var også innslag av milde hudblødninger
under buk og øyeblødninger. Disse skadene var redusert uka etter behandling.
Dødeligheten fra dag 0 til dag 3 etter behandling var <0,03 % for fisk under 3 kg og 0,24 % for fisk på 4,5 kg. Disse blir klassifisert som betydelig belastet. Dødeligheten var lavere ved bruk av FreshTherm sammenlignet med kun
Thermolicer ved 34 grader for alle fiskestørrelser. For det store flertallet av fiskene ble belastningen vurdert som mild til moderat basert på resultatene av forsøket.
Resultater av blodprøveanalyser viste en moderat stresspåkjenning og kortvarig endring i ionebalanse etter kombinasjonsbehandling. Fisken opprettholdt likevel sin metabolisme og restituerte raskt. Det ble gjennomført vevsundersøkelser av gjeller og hjerte. Funnene var imidlertid usikre med hensyn til om vevsskadene kunne knyttes til avlusingen.
Antallet forsøksfisk i studien er høyt siden det ble benyttet kommersielle oppdrettsmerder. Dette var nødvendig for at forsøket skulle være så representativt som mulig for kommersielt oppdrett og for å kunne gjennomføre en realistisk vurdering av gruppebaserte velferdsindikatorer som for eksempel atferd og appetitt. Metodene som ble brukt blir vurdert som hensiktsmessige for å beskrive korttids- og langtidspåvirkning på laks ved bruk av kombinasjonsbehandling.
Viktige forbedringspunkt i framtiden er å utvikle verktøy som i større grad kan gjennomføre objektiv vurdering av ytre velferdsparametere. I tillegg finnes det beroligende legemidler som i noen tilfeller kan redusere belastningen under avlusing, men som ikke nødvendigvis er hensiktsmessig i forsøkssammenheng.
Målet var å vise at holdetiden i ferskvann og vanntemperaturen i Thermolicer kan reduseres når metodene blir kombinert (FreshTerm). Resultatene viste at temperaturen i Thermolicer kunne reduseres med 4-8 grader sammenlignet med kontrollgruppene som kun ble behandlet med Thermolicer ved 34 grader. Dette blir vurdert som positivt for fiskens velferd siden studier beskriver en akutt stressrespons når laksen utsettes for vanntemperatur over 28 grader. I tillegg ble den totale holdetiden i ferskvann redusert til 3-5 timer og avlusingseffekten var > 90 % for alle stadier av lus. Immobilisert lus ble samlet opp både i båtens lusefilter i brønn og i Thermolicer. Risikoen for at lus som er eksponert for ferskvann og høy temperatur, blir sluppet ut i miljøet reduseres. Metoden vil også være nyttig i tilfeller der man ønsker å behandle både mot lus og AGD, slik at antallet håndteringer for en fiskegruppe kan reduseres.
Totalt ble det brukt 568 267 laks i forsøket. Disse ble delt inn i tre vektklasser med snittvekt på i rundt 1 kg, 3,0 kg og 4,5 kg. Antallet forsøksdyr som ble brukt var betydelig lavere enn det som ble innvilget i søknaden (1,14 millioner). Årsaken til dette var at det ble valgt anleggstyper med så små merder som mulig, uten at dette ble vurdert til å påvirke forsøksdesignet negativt. Mattilsynet mener dette var et godt tiltak for å redusere antall forsøksdyr.
Det ble observert en mild økning i ytre skader i etterkant av behandlingen. Skjelltap og finneskader ble hyppigst registrert. Det var også innslag av milde hudblødninger
under buk og øyeblødninger. Disse skadene var redusert uka etter behandling.
Dødeligheten fra dag 0 til dag 3 etter behandling var <0,03 % for fisk under 3 kg og 0,24 % for fisk på 4,5 kg. Disse blir klassifisert som betydelig belastet. Dødeligheten var lavere ved bruk av FreshTherm sammenlignet med kun
Thermolicer ved 34 grader for alle fiskestørrelser. For det store flertallet av fiskene ble belastningen vurdert som mild til moderat basert på resultatene av forsøket.
Resultater av blodprøveanalyser viste en moderat stresspåkjenning og kortvarig endring i ionebalanse etter kombinasjonsbehandling. Fisken opprettholdt likevel sin metabolisme og restituerte raskt. Det ble gjennomført vevsundersøkelser av gjeller og hjerte. Funnene var imidlertid usikre med hensyn til om vevsskadene kunne knyttes til avlusingen.
Antallet forsøksfisk i studien er høyt siden det ble benyttet kommersielle oppdrettsmerder. Dette var nødvendig for at forsøket skulle være så representativt som mulig for kommersielt oppdrett og for å kunne gjennomføre en realistisk vurdering av gruppebaserte velferdsindikatorer som for eksempel atferd og appetitt. Metodene som ble brukt blir vurdert som hensiktsmessige for å beskrive korttids- og langtidspåvirkning på laks ved bruk av kombinasjonsbehandling.
Viktige forbedringspunkt i framtiden er å utvikle verktøy som i større grad kan gjennomføre objektiv vurdering av ytre velferdsparametere. I tillegg finnes det beroligende legemidler som i noen tilfeller kan redusere belastningen under avlusing, men som ikke nødvendigvis er hensiktsmessig i forsøkssammenheng.