Overvåkning av lakselus på sjøørret i Møre og Romsdal og i Trøndelag
1 Formål
Målet med undersøkelsen er innhenting av data på infestasjon av lakselus på sjøørret i to fylker, henholdsvis Møre og Romsdal (Vatnefjorden/Frænfjorden) og Trøndelag (Agdenes/Hitra). Aktiviteten vil være en del av den nasjonale overvåkningen av lakselus i regi av Havforskningsinstituttet, der NINA er underleverandør for data fra de nevnte områdene. Forsøksdesignet er gitt i offentlig anbud fra Havforskningsinstituttet.
Sjøørret vil fortrinnsvis bli fanget levende med ruser, men garn kan bli benyttet dersom det ikke er mulig å fange et tilstrekkelig antall fisk med ruser. Etter fangst vil fisken bedøves og lusetelt. Det vil i tillegg bli målt lengde/vekt, samt tatt skjelleprøver. Fisken vil bli merket med PIT-merker før de gjenutsettes for å overvåke gjenfangst og tilbakevandring til nærliggende vassdrag med PIT-antenner. Fangst vil foregå over 6 uker i Vatnefjorden og ved Agdenes siden disse områdene defineres som fokusområder der endringer i infeksjonsmønster skal kartlegges over tid. Det vil også bli fanget sjøørret i Frænfjorden nært Molde og Straumfjorden på Hitra ved to tidspunkt for å bekrefte om tilstanden i fokusområdene reflekteres på disse to lokalitetene
2 Skadevirkninger
Fisken bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen er borte. Det er lite skade av merkingen og tidligere undersøkelser viser at merket fisk gir gode data på luseinfestasjon på vill laksefisk. Det forventes imidlertid enn viss påvirkning på sjøørret, og tidligere undersøkelser har vist at en kan forvente omlag 2% dødelighet hos rusefanget fisk. Dersom fisken fanges med garn (kun aktuelt på to lokaliteter) vil all fisk avlives på en forskriftsmessig måte.
3 Forventet nytteverdi
Overvåkningen er av stor betydning i vurderingen av bærekraft i produksjonsområder i forbindelse med trafikklyssystemet, samtidig som den vil kunne gi kunnskap som er viktig for å forstå sammenhengen mellom produksjon av lakselus i havbruk og effekter på vill laksefisk.
4 Antall dyr og art
Hver fangstuke er definert som en enhet (sample) da HI sine lusemodeller opererer med en oppløsning på en uke og en av hensiktene med innsamlingen av lusedata fra sjøørret (Salmo trutta) er å validere denne og andre spredningsmodeller. I henhold til litteratur og tidligere erfaring vil 40-50 fisk pr enhet (sample) være tilstrekkelig for å kvantifisere infestasjonenes omfang i denne typen overvåkning av ektoparasitter. Fangsten innen en uke vil avsluttes når det er fanget/lusetelt/merket minst 40 fisk for å unngå at det fanges flere fisk enn nødvendig. Det søkes imidlertid om tillatelse om å merke inntil 50 fisk per sample. Samlet for hele perioden (23.05.2022 – 22.07.23) ønsker vi derfor å fange/analysere/merke inntil 1600 vill sjøørret (>= 11 cm totallengde).
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket kan ikke erstattes med alternative metoder. For å kunne overvåke nivåer av luseinfestasjon, samt kartlegge gjenfangst og vandring, må man fange og merke vill sjøørret. Det er imidlertid gjort tilpasninger av fangst- og merkemetodikk for å sikre at fisken blir så skånsomt behandlet som mulig. Siden vi nå i all hovedsak baserer overvåkningen på levendefangst vil dette påvirke bestander mindre enn før da all fisk i overvåkningen ble fanget med garn.
Målet med undersøkelsen er innhenting av data på infestasjon av lakselus på sjøørret i to fylker, henholdsvis Møre og Romsdal (Vatnefjorden/Frænfjorden) og Trøndelag (Agdenes/Hitra). Aktiviteten vil være en del av den nasjonale overvåkningen av lakselus i regi av Havforskningsinstituttet, der NINA er underleverandør for data fra de nevnte områdene. Forsøksdesignet er gitt i offentlig anbud fra Havforskningsinstituttet.
Sjøørret vil fortrinnsvis bli fanget levende med ruser, men garn kan bli benyttet dersom det ikke er mulig å fange et tilstrekkelig antall fisk med ruser. Etter fangst vil fisken bedøves og lusetelt. Det vil i tillegg bli målt lengde/vekt, samt tatt skjelleprøver. Fisken vil bli merket med PIT-merker før de gjenutsettes for å overvåke gjenfangst og tilbakevandring til nærliggende vassdrag med PIT-antenner. Fangst vil foregå over 6 uker i Vatnefjorden og ved Agdenes siden disse områdene defineres som fokusområder der endringer i infeksjonsmønster skal kartlegges over tid. Det vil også bli fanget sjøørret i Frænfjorden nært Molde og Straumfjorden på Hitra ved to tidspunkt for å bekrefte om tilstanden i fokusområdene reflekteres på disse to lokalitetene
2 Skadevirkninger
Fisken bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen er borte. Det er lite skade av merkingen og tidligere undersøkelser viser at merket fisk gir gode data på luseinfestasjon på vill laksefisk. Det forventes imidlertid enn viss påvirkning på sjøørret, og tidligere undersøkelser har vist at en kan forvente omlag 2% dødelighet hos rusefanget fisk. Dersom fisken fanges med garn (kun aktuelt på to lokaliteter) vil all fisk avlives på en forskriftsmessig måte.
3 Forventet nytteverdi
Overvåkningen er av stor betydning i vurderingen av bærekraft i produksjonsområder i forbindelse med trafikklyssystemet, samtidig som den vil kunne gi kunnskap som er viktig for å forstå sammenhengen mellom produksjon av lakselus i havbruk og effekter på vill laksefisk.
4 Antall dyr og art
Hver fangstuke er definert som en enhet (sample) da HI sine lusemodeller opererer med en oppløsning på en uke og en av hensiktene med innsamlingen av lusedata fra sjøørret (Salmo trutta) er å validere denne og andre spredningsmodeller. I henhold til litteratur og tidligere erfaring vil 40-50 fisk pr enhet (sample) være tilstrekkelig for å kvantifisere infestasjonenes omfang i denne typen overvåkning av ektoparasitter. Fangsten innen en uke vil avsluttes når det er fanget/lusetelt/merket minst 40 fisk for å unngå at det fanges flere fisk enn nødvendig. Det søkes imidlertid om tillatelse om å merke inntil 50 fisk per sample. Samlet for hele perioden (23.05.2022 – 22.07.23) ønsker vi derfor å fange/analysere/merke inntil 1600 vill sjøørret (>= 11 cm totallengde).
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket kan ikke erstattes med alternative metoder. For å kunne overvåke nivåer av luseinfestasjon, samt kartlegge gjenfangst og vandring, må man fange og merke vill sjøørret. Det er imidlertid gjort tilpasninger av fangst- og merkemetodikk for å sikre at fisken blir så skånsomt behandlet som mulig. Siden vi nå i all hovedsak baserer overvåkningen på levendefangst vil dette påvirke bestander mindre enn før da all fisk i overvåkningen ble fanget med garn.