Serum kinetikk av buprenorfin i mus
1 Formål:
Med dette forsøk ønskes kunnskap om serum kinetikk av buprenorfin i mus etter subkutan og oral dosering etablert, med en tidsoppløsning som understøtter design av senere klinisk utprøving av oral versus subkutan dosering av buprenorfin i mus i forbindelse med kirurgiske inngrep. Buprenorfin brukes rutinemessig som analgesi i gnagere, og forsøk i rotte viser tydelig at oral dosering av buprenorfin medfører mer stabil, langvarig og klinisk effektiv analgesi. Den viktigste årsak er åpenbart mer stabile serumnivåer etter oral gavage av buprenorfin, med serumverdier over eller i nærheten av 1ng/ml i opp mot 24h i rotte. Vår hypotese er at oral buprenorfin vil medføre mer stabile og langvarige serumverdier over eller i nærheten av klinisk effektive nivåer også i mus. Senere utprøving av en protokoll for oral dosering vil omsøkes utprøvd i en eller flere eksisterende godkjente prosjekter, der subkutan buprenorfin doseres i forbindelse med kirurgiske inngrep i mus.
2 Skadevirkninger
Musene vil oppleve lett og forbigående stress i forbindelse med oral gavage, og fysisk fengsling i forbindelse med oral gavage, barbering og uttak av blodprøve fra v saphena. Musene vil videre oppleve lett og meget kortvarig smerte i forbindelse med subkutan injeksjon og uttak av blodprøve.
3 Forventet nytteverdi
Målt i antall er mus og rotte de 2 mest benyttede pattedyr innen eksperimentell medisinsk forskning, og buprenorfin brukes rutinemessig som analgesi under og etter større kirurgiske inngrep. Egne forsøk i rotter har vist at analgesien etter oral dosering av buprenorfin er betydelig mer stabil, langvarig og klinisk effektiv enn etter subkutan dosering, samtidig som antallet doseringer er færre. Mer effektiv og langvarig analgesi er en viktig forbedring for forsøksdyr, medisinsk forskning og involvert personale
4 Antall dyr og art
72 mus
5 Hvordan etterleve 3R
Levermetabolisme av buprenorfin kan studeres in vitro i leverskiver, men opptak fra tarmkanalen, levermetabolisme og serumkinetikk er i praksis bare mulig å studere i intakte dyr av aktuell dyreart. Antall dyr per gruppe er beregnet vha sample size analysis, med input fra nevnte tidligere forsøk i rotte. Antall dyr er redusert til det laveste antall som samtidig gir rimelig sikkerhet for robuste og reproduserbare data i mus. Design (restitusjon av dyrene i 3 uker mellom 1. og 2. runde med blodprøver) er valgt mhp generell restitusjon, normalisering av total blodvolum mellom runde 1 og 2, og representerer en balanse mellom blodprøve volum (refinement) og antall dyr (reduction).
Dosering av buprenorfin og uttak av blodprøver vil utføres av meget erfarent personale, med stor fokus på skånsom og effektiv håndtering, og rask hemostase ved uttak av blodprøver. Det forventes få/ingen vedvarende negative effekter på dyrevelferden, hvilket reflekteres i restriktive kriterier for humane endepunkter. Volum av buprenorfin doseringer og blodprøver er i hht anbefalt good practice
Med dette forsøk ønskes kunnskap om serum kinetikk av buprenorfin i mus etter subkutan og oral dosering etablert, med en tidsoppløsning som understøtter design av senere klinisk utprøving av oral versus subkutan dosering av buprenorfin i mus i forbindelse med kirurgiske inngrep. Buprenorfin brukes rutinemessig som analgesi i gnagere, og forsøk i rotte viser tydelig at oral dosering av buprenorfin medfører mer stabil, langvarig og klinisk effektiv analgesi. Den viktigste årsak er åpenbart mer stabile serumnivåer etter oral gavage av buprenorfin, med serumverdier over eller i nærheten av 1ng/ml i opp mot 24h i rotte. Vår hypotese er at oral buprenorfin vil medføre mer stabile og langvarige serumverdier over eller i nærheten av klinisk effektive nivåer også i mus. Senere utprøving av en protokoll for oral dosering vil omsøkes utprøvd i en eller flere eksisterende godkjente prosjekter, der subkutan buprenorfin doseres i forbindelse med kirurgiske inngrep i mus.
2 Skadevirkninger
Musene vil oppleve lett og forbigående stress i forbindelse med oral gavage, og fysisk fengsling i forbindelse med oral gavage, barbering og uttak av blodprøve fra v saphena. Musene vil videre oppleve lett og meget kortvarig smerte i forbindelse med subkutan injeksjon og uttak av blodprøve.
3 Forventet nytteverdi
Målt i antall er mus og rotte de 2 mest benyttede pattedyr innen eksperimentell medisinsk forskning, og buprenorfin brukes rutinemessig som analgesi under og etter større kirurgiske inngrep. Egne forsøk i rotter har vist at analgesien etter oral dosering av buprenorfin er betydelig mer stabil, langvarig og klinisk effektiv enn etter subkutan dosering, samtidig som antallet doseringer er færre. Mer effektiv og langvarig analgesi er en viktig forbedring for forsøksdyr, medisinsk forskning og involvert personale
4 Antall dyr og art
72 mus
5 Hvordan etterleve 3R
Levermetabolisme av buprenorfin kan studeres in vitro i leverskiver, men opptak fra tarmkanalen, levermetabolisme og serumkinetikk er i praksis bare mulig å studere i intakte dyr av aktuell dyreart. Antall dyr per gruppe er beregnet vha sample size analysis, med input fra nevnte tidligere forsøk i rotte. Antall dyr er redusert til det laveste antall som samtidig gir rimelig sikkerhet for robuste og reproduserbare data i mus. Design (restitusjon av dyrene i 3 uker mellom 1. og 2. runde med blodprøver) er valgt mhp generell restitusjon, normalisering av total blodvolum mellom runde 1 og 2, og representerer en balanse mellom blodprøve volum (refinement) og antall dyr (reduction).
Dosering av buprenorfin og uttak av blodprøver vil utføres av meget erfarent personale, med stor fokus på skånsom og effektiv håndtering, og rask hemostase ved uttak av blodprøver. Det forventes få/ingen vedvarende negative effekter på dyrevelferden, hvilket reflekteres i restriktive kriterier for humane endepunkter. Volum av buprenorfin doseringer og blodprøver er i hht anbefalt good practice