Påvisning av antistoff mot flåttbårne patogener i serum fra hest
Det er forsket lite på hest og flåttbårne patogener i Norge, og derfor ønsker vi å gjøre en studie hvor dette er fokuset. Det er foreløpig lite informasjon når det gjelder hvilke flåttbårne patogener hester blir utsatt for, og hvor hyppig de blir utsatt for de enkelte patogenene. Tidligere forskning fra Sverige viser at det er svært underestimerte tall på flåttbårne smitte hos hest, ettersom det er mange hester som ikke viser kliniske symptomer (Artursson, Gunnarsson, Wikström, & Engvall, 1999). Vi ønsker å få en bedre oversikt over hvor mange hester som blir utsatt for smitte fra flått (prevalens), hvilke patogener de blir smittet av, og skape mer fokus rundt hest og flått. Ved å bruke statistiske analyser har vi kommet frem til et minimum antall dyr på 340 for å kunne anslå en prevalens av antistoff hos hest. Hestene som skal være med i studien vil være fra Sørøst-Norge og vil variere i alder, kjønn og rase. Får vi mer informasjon om hvor utsatt hest er for flåttbårne patogener, kan vi gi viktig informasjon videre til både veterinærer og hesteeiere med tanke på forebyggende tiltak mot flått som flåttmiddel. Vi vil i denne studien undersøke hesteserum for antistoff mot: Anaplasma phagocytophilum, Borrelia burgdorferi sensu lato og flåttbåren encefalitt virus (TBEV), som er noen av de vanligste flåttbårne patogenene i Norge. I dette forsøket vil hestene kun bli utsatt for et nålstikk i forbindelse med blodprøvetaking. Blodprøvene vil bli tatt av en veterinær eller annet kvalifisert og trent personale, og jugularvenen vil bli benyttet. Det vil bli tatt ut 8 ml blod (2x4 ml) fra hver hest. Vi vil bevisst benytte rolige hester som er godt vant til håndtering, så situasjonen med blodprøvetaking ikke vil utsette hesten unødvendig stress. Jugularvenen hos hest er lett tilgjengelig, og dermed teknisk ukomplisert å ta blodprøve fra. Belastningen for dette forsøket vil være lett belastning.