BJØRN OG STORFE PÅ SKOGSBEITE + BINNESTATUS (copy)
1 Formål
Søknaden om forskningsmerking av bjørn gjelder to samkjørte forskningsprosjekter ved Høgskolen i Innlandet, Campus Evenstad, og har således en todelt målsetting: 1) Hovedprosjektet «Grazing in carnivore forests for sustainable production of food, timber and biodiversity» har som mål å bidra til reduksjon i rovdyr-bufekonflikten når det gjelder bruk av utmarksbeite i Norge, blant annet ved å skaffe ny samfunnsnyttig og forvaltningsrelevant kunnskap om bjørn og storfe på skogsbeite i samme utmark. FoU-prosjektet har blant annet som målsetting I) å identifisere risikofaktorer for bjørneskader på storfe, II) å beskrive suksessfaktorer for storfeflokker med ingen eller lavt tap i utmark med bjørn og ulv, og III) å identifisere mekanismene bak og konsekvensene av bjørn-storfe-interaksjoner i tid og rom ved å studere forflytningsatferd til GPS-merkede bjørner og GPS-merkede storfe i barskog. Potensialet er stort for mer bruk av skog som utmarksbeite for storfe. (Prosjektleder: Barbara Zimmermann). 2) Binnestatusprosjektet har som hovedmål å supplere pågående flerårige, men mangelfulle DNA-baserte binneregistreringer med GPS-merking av noen utvalgte voksne bjørner av begge kjønn for å bidra til økt kvalitetssikring, samt bedre kartlegging og dokumentasjon av ynglende binner og binneforekomster i Sør-Norge, sør for Trondheim. (Prosjektleder: Petter Wabakken).
Prosjektene gjennomføres med faglig og finansiell ekstern støtte fra Norges Forskningsråd (NFR) og Statsforvalteren i Innlandet. Én post doc-stilling og tre PhD-stillinger er også finansiert til forskningen. Master- og Bacheloroppgaver inngår også i prosjektene (for ytterligere informasjon, se vedlegg 1 & 2 i søknaden),
2 Skadevirkninger
Forsøksdyrene bedøves fra helikopter ved hjelp av injeksjonsvåpen, påsettes halsbånd med utvendig telemetriutstyr i henhold til en protokoll som er utviklet av Det Skandinaviske Bjørneprosjektet og revideres jevnlig, e.g. Arnemo & Evans 2017 (vedlegg 3) . Belastningen på dyrene forventes å være moderat, men kortvarig, i forbindelse med helikopterfangst, anestesi og oppvåkning. Instrumenteringen forventes ikke å påvirke normal aktivitet og atferd eller medføre svekkelse av forsøksdyrene. Da formålet er å studere bjørnene i naturlige omgivelser i vill tilstand, er det viktig at forsøksdyrene blir påvirket så lite som mulig.
3 Forventet nytteverdi
Merking og feltstudier av 6 voksne bjørner forventes å gi økt kvalitet i forskningen, ny viktig kunnskap om utbredelse og binneforekomst i Sør-Norge og konfliktdempende kunnskap om storfe på utmarksbeite i bjørneskogen.
4 Antall dyr og art
Det søkes om tillatelse til radiomerking av inntil 6 voksne, kjønnsmodne bjørner øst for Glomma i Hedmark i 2-årsperioden 2021-2022. Ved tilleggsmelding ønsker vi å bytte GPS-halsbånd på eksisterende bjørner fra det Skandinaviske Bjørneprosjektet hvis mulighetene for dette ligger til grunn. Disse bjørnene vil inngå i tidligere omsøkt og innvilget antall individer i FOTS ID #27547. Dette medfører ingen økning i antall forsøksdyr, mao. maks 6 forsøksdyr.
5 Hvordan etterleve 3R
Prosjektsøker har lang erfaring fra fangst, radiomerking og feltstudier av radiomerkede bjørner som opprinnelig norsk initiativtager til og 7-årig prosjektleder i Det Skandinaviske Bjørneprosjektet fra oppstart på midten av 1980-tallet (vedlegg 4 & 5). Deretter er metodene for fangst, bedøvelse og radiomerking i det samme prosjektet blitt betydelig videreutviklet og forbedret. Den største andelen av den veterinærmedisinske ekspertisen som har bidratt til denne utviklingen er ansatt ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad (for tiden 6 veterinærer ansatt) og inngår som forskere og medarbeidere i det omsøkte prosjektet. Høgskolens merkepersonell jobber kontinuerlig med å forbedre, etterleve 3R og protokollføre forbedringene (vedlegg 3). Dessuten blir kun høykvalitets teknisk utstyr brukt.
Søknaden om forskningsmerking av bjørn gjelder to samkjørte forskningsprosjekter ved Høgskolen i Innlandet, Campus Evenstad, og har således en todelt målsetting: 1) Hovedprosjektet «Grazing in carnivore forests for sustainable production of food, timber and biodiversity» har som mål å bidra til reduksjon i rovdyr-bufekonflikten når det gjelder bruk av utmarksbeite i Norge, blant annet ved å skaffe ny samfunnsnyttig og forvaltningsrelevant kunnskap om bjørn og storfe på skogsbeite i samme utmark. FoU-prosjektet har blant annet som målsetting I) å identifisere risikofaktorer for bjørneskader på storfe, II) å beskrive suksessfaktorer for storfeflokker med ingen eller lavt tap i utmark med bjørn og ulv, og III) å identifisere mekanismene bak og konsekvensene av bjørn-storfe-interaksjoner i tid og rom ved å studere forflytningsatferd til GPS-merkede bjørner og GPS-merkede storfe i barskog. Potensialet er stort for mer bruk av skog som utmarksbeite for storfe. (Prosjektleder: Barbara Zimmermann). 2) Binnestatusprosjektet har som hovedmål å supplere pågående flerårige, men mangelfulle DNA-baserte binneregistreringer med GPS-merking av noen utvalgte voksne bjørner av begge kjønn for å bidra til økt kvalitetssikring, samt bedre kartlegging og dokumentasjon av ynglende binner og binneforekomster i Sør-Norge, sør for Trondheim. (Prosjektleder: Petter Wabakken).
Prosjektene gjennomføres med faglig og finansiell ekstern støtte fra Norges Forskningsråd (NFR) og Statsforvalteren i Innlandet. Én post doc-stilling og tre PhD-stillinger er også finansiert til forskningen. Master- og Bacheloroppgaver inngår også i prosjektene (for ytterligere informasjon, se vedlegg 1 & 2 i søknaden),
2 Skadevirkninger
Forsøksdyrene bedøves fra helikopter ved hjelp av injeksjonsvåpen, påsettes halsbånd med utvendig telemetriutstyr i henhold til en protokoll som er utviklet av Det Skandinaviske Bjørneprosjektet og revideres jevnlig, e.g. Arnemo & Evans 2017 (vedlegg 3) . Belastningen på dyrene forventes å være moderat, men kortvarig, i forbindelse med helikopterfangst, anestesi og oppvåkning. Instrumenteringen forventes ikke å påvirke normal aktivitet og atferd eller medføre svekkelse av forsøksdyrene. Da formålet er å studere bjørnene i naturlige omgivelser i vill tilstand, er det viktig at forsøksdyrene blir påvirket så lite som mulig.
3 Forventet nytteverdi
Merking og feltstudier av 6 voksne bjørner forventes å gi økt kvalitet i forskningen, ny viktig kunnskap om utbredelse og binneforekomst i Sør-Norge og konfliktdempende kunnskap om storfe på utmarksbeite i bjørneskogen.
4 Antall dyr og art
Det søkes om tillatelse til radiomerking av inntil 6 voksne, kjønnsmodne bjørner øst for Glomma i Hedmark i 2-årsperioden 2021-2022. Ved tilleggsmelding ønsker vi å bytte GPS-halsbånd på eksisterende bjørner fra det Skandinaviske Bjørneprosjektet hvis mulighetene for dette ligger til grunn. Disse bjørnene vil inngå i tidligere omsøkt og innvilget antall individer i FOTS ID #27547. Dette medfører ingen økning i antall forsøksdyr, mao. maks 6 forsøksdyr.
5 Hvordan etterleve 3R
Prosjektsøker har lang erfaring fra fangst, radiomerking og feltstudier av radiomerkede bjørner som opprinnelig norsk initiativtager til og 7-årig prosjektleder i Det Skandinaviske Bjørneprosjektet fra oppstart på midten av 1980-tallet (vedlegg 4 & 5). Deretter er metodene for fangst, bedøvelse og radiomerking i det samme prosjektet blitt betydelig videreutviklet og forbedret. Den største andelen av den veterinærmedisinske ekspertisen som har bidratt til denne utviklingen er ansatt ved Høgskolen i Innlandet, Evenstad (for tiden 6 veterinærer ansatt) og inngår som forskere og medarbeidere i det omsøkte prosjektet. Høgskolens merkepersonell jobber kontinuerlig med å forbedre, etterleve 3R og protokollføre forbedringene (vedlegg 3). Dessuten blir kun høykvalitets teknisk utstyr brukt.