Kartlegging av laksesmoltens utvandring i Tanaelva
1 Formål
Forsøket har som formål å kartlegge vandringsmønster og utvandringshastighet til laksesmolt fra øvre del av Tanavassdraget, samt overlevelse fra øvre deler ned til sjøen. Smolten fra disse bestandene har en elvevandring på 200-300 km før de når sjøen. Smoltutvandringen i området er ikke kartlagt tidligere, og dette kan være en nøkkel til å øke kunnskapen om hvorfor laksebestandene i Tanavassdraget nå er på et historisk lavmål (Anon 2020).
2 Skadevirkninger
Ethvert merkeforsøk kan forventes å ha noe negativ påvirkning på det merka dyret. I dette forsøket skal smolten merkes med små radiosendere implantert i bukhulen. Vi har lang erfaring med merkeforsøk med vill smolt, der over 90 % av den merka laksesmolten har blitt observert i undersøkelsesområdet mange km nedenfor merke- og slippområdet. Denne informasjonen tilsier at den merka fisken gjenopptar normal utvandringsadferd kort tid etter merkeprosedyren, og vi antar at eventuelle skadevirkninger av forsøket er små.
3. Forventa nytteverdi
Tiltaket forventes å øke kunnskapen om overlevelse ved utvandring for laksesmolten i Tanavassdraget, et stort vassdrag uten vesentlige menneskeskapte påvirkninger foruten fiske. Studiet vil ha stor nytteverdi for å forstå i hvilken grad predasjon fra andre arter som gjedde, aure, fiskeender, mink påvirker overlevelsen til utvandrende smolt i hovedelva i Tanavassdraget. Studiet vil videre gi viktig bakgrunnsinformasjon om hva vi kan forvente av utvandringshastighet og tap ved smoltutvandringen i hovedelva i Tana, informasjon som er viktig ved design av målrettta studier for å vurdere effekter av predasjon sideelvene til Tana. Studiet vil bidra med et viktig grunnlag for eventuelle forvaltningstiltak overfor slike arter, samt være viktig for bedre parameterisering av modeller som projiserer gjennoppbygging av laksebestanden i Tana, et viktig verktøy i lakseforvaltningen ved fastsetting av fiskeregler.
Studiet vil også ha en viss overføringsverdi til andre vassdrag, særlig store vassdrag og/eller vassdrag med en rik fiskefauna. Data som blir samla inn i studiet er av generell vitenskapelig interesse, og resultata vil bli publisert i en internasjonal fagfellevurdert journal.
4. Antall dyr og art
100 laks (Salmo salar) i smoltstørrelse, som har starta utvandringa til havet.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket etterlever 3R gjennom 1) replacement; forsøket skal gi ny kunnskap om smoltutvandringen i Tana, og kan ikke erstattes av modellering eller med modeller fra andre vassdrag. Men forsøket forventes å gi et godt grunnlag for replacement og reduksjon ved senere undersøkelser rettet mot smoltoverlevelse i særlig problemutsatte områder, 2) reduction; ved en balansering av presisjon (mange dyr gir høy presisjon) mot ønsket om å holde antall forsøksdyr lavt 3) refinement; oppnås gjennom skånsom fangst av smolt som har starta sin smoltutvandring (fellefangst), hyppig røkting av fella, oppbevaring av innfanga smolt i vel-oksygenert elvevann fram til merking, bruk av anestesi og rennende oksygenert vann over fiskens gjeller ved merking, bruk av merker som er relativt små sammenlignet med kroppsstørrelsen, tett overvåking av fisken i oppvåkningsbad, og kontroll av fisken i 1-2 timer etter merking før den settes fri. Vår erfaring fra tidligere merkeforsøk har vist at smolten raskt gjenopptar sin naturlige vandringsadferd etter merking.
Forsøket har som formål å kartlegge vandringsmønster og utvandringshastighet til laksesmolt fra øvre del av Tanavassdraget, samt overlevelse fra øvre deler ned til sjøen. Smolten fra disse bestandene har en elvevandring på 200-300 km før de når sjøen. Smoltutvandringen i området er ikke kartlagt tidligere, og dette kan være en nøkkel til å øke kunnskapen om hvorfor laksebestandene i Tanavassdraget nå er på et historisk lavmål (Anon 2020).
2 Skadevirkninger
Ethvert merkeforsøk kan forventes å ha noe negativ påvirkning på det merka dyret. I dette forsøket skal smolten merkes med små radiosendere implantert i bukhulen. Vi har lang erfaring med merkeforsøk med vill smolt, der over 90 % av den merka laksesmolten har blitt observert i undersøkelsesområdet mange km nedenfor merke- og slippområdet. Denne informasjonen tilsier at den merka fisken gjenopptar normal utvandringsadferd kort tid etter merkeprosedyren, og vi antar at eventuelle skadevirkninger av forsøket er små.
3. Forventa nytteverdi
Tiltaket forventes å øke kunnskapen om overlevelse ved utvandring for laksesmolten i Tanavassdraget, et stort vassdrag uten vesentlige menneskeskapte påvirkninger foruten fiske. Studiet vil ha stor nytteverdi for å forstå i hvilken grad predasjon fra andre arter som gjedde, aure, fiskeender, mink påvirker overlevelsen til utvandrende smolt i hovedelva i Tanavassdraget. Studiet vil videre gi viktig bakgrunnsinformasjon om hva vi kan forvente av utvandringshastighet og tap ved smoltutvandringen i hovedelva i Tana, informasjon som er viktig ved design av målrettta studier for å vurdere effekter av predasjon sideelvene til Tana. Studiet vil bidra med et viktig grunnlag for eventuelle forvaltningstiltak overfor slike arter, samt være viktig for bedre parameterisering av modeller som projiserer gjennoppbygging av laksebestanden i Tana, et viktig verktøy i lakseforvaltningen ved fastsetting av fiskeregler.
Studiet vil også ha en viss overføringsverdi til andre vassdrag, særlig store vassdrag og/eller vassdrag med en rik fiskefauna. Data som blir samla inn i studiet er av generell vitenskapelig interesse, og resultata vil bli publisert i en internasjonal fagfellevurdert journal.
4. Antall dyr og art
100 laks (Salmo salar) i smoltstørrelse, som har starta utvandringa til havet.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket etterlever 3R gjennom 1) replacement; forsøket skal gi ny kunnskap om smoltutvandringen i Tana, og kan ikke erstattes av modellering eller med modeller fra andre vassdrag. Men forsøket forventes å gi et godt grunnlag for replacement og reduksjon ved senere undersøkelser rettet mot smoltoverlevelse i særlig problemutsatte områder, 2) reduction; ved en balansering av presisjon (mange dyr gir høy presisjon) mot ønsket om å holde antall forsøksdyr lavt 3) refinement; oppnås gjennom skånsom fangst av smolt som har starta sin smoltutvandring (fellefangst), hyppig røkting av fella, oppbevaring av innfanga smolt i vel-oksygenert elvevann fram til merking, bruk av anestesi og rennende oksygenert vann over fiskens gjeller ved merking, bruk av merker som er relativt små sammenlignet med kroppsstørrelsen, tett overvåking av fisken i oppvåkningsbad, og kontroll av fisken i 1-2 timer etter merking før den settes fri. Vår erfaring fra tidligere merkeforsøk har vist at smolten raskt gjenopptar sin naturlige vandringsadferd etter merking.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene. Vi kan også etterevaluere forsøk med andre belastningsgrader dersom det er behov for det.
Begrunnelse for etterevalueringen
Mattilsynet vurderer at måloppnåelsen i dette forsøket var dårlig fordi det ble merket for få smolt til å kunne gi sikre resultater. Årsaken til dette var at merkingen av fisk måtte avsluttes før det planlagte antall smolt var merket fordi elvetemperaturen passerte 20°C. Høy vanntemperatur medførte dødelighet hos innfanget og merket smolt. Videre hadde utvandringen av smolt tatt slutt etter at elvetemperaturen sank.
Av de 100 smolt som godkjenningen av forsøket omfattet, ble kun 41 innrapportert som benyttede forsøksdyr. Tallet inkluderer også smolt som ble fanget og satt fri eller avlivet uten å bli merket. I søknaden hadde søker klassifisert belastningsgraden som moderat for dyrene i dette forsøket på grunn av implantering av radiosender med utstikkende antenne i buken på smolten.
Den innrapporterte belastningsgraden ble vurdert å være betydelig for 8 smolt, moderat for 27 og lett for 4. To smolt ble avlivet før oppvåkning fra anestesi og ble derfor klassifisert med terminal belastningsgrad (non-recovery). Kombinert med noe skjelltap medførte høy temperatur at flere smolt som hadde en god oppvåkning etter operasjon, fikk problemer og døde eller ble avlivet i løpet av overvåkingsperioden før utsetting. Dette førte til valget om å avslutte fangst og merking før det ønskede antall smolt var merket.
Antall smolt som var planlagt merket var i utgangspunktet holdt lavt, slik at ytterligere reduksjon var uønsket. Faktisk antall merkede fisk ble enda lavere på grunn tidligere nevnte årsaker og ble derfor for svakt til gode statistiske analyser. Forsøksansvarlig mener forbedringspotensialet i denne typen forsøk hovedsakelig ligger i å komme tidligere i gang med forsøket i forhold til smoltutvandringen, å forutse raske og høye vanntemperaturer og å stoppe fangst dersom elvetemperaturen passerer 20°C.
Mattilsynets vurdering er at merking av utvandrende smolt ved implantering av et radiomerke i buken der antennen stikker ut igjennom bukveggen, gir risiko for stor belastning på dyrene og redusert kvalitet på innsamlede data. Dette begrunnes med at utvandrende villsmolt er i en spesielt sårbar fase av livet. Vi vurderer at innfangning, bedøvelse og håndtering i forbindelse med radiomerkingen øker belastningen på dyrene.
Nedre lengde for merking av smolt i dette forsøket var 13 cm kroppslengde. Det synes å være lite dokumentasjon på hvordan en antenne på 18 cm som stikker ut av buken på smolten, påvirker laksens atferd etter at den blir sluppet ut i elva. Mattilsynet vurderer også at den høye vanntemperatur kan ha påvirket utvandringshastigheten fra de 27 smolt som syntes å overleve innfangning og merking, og dermed kvaliteten på det begrensende datagrunnlaget i dette forsøket. Vi stiller generelt spørsmål ved om 20°C er en for høy temperaturgrense når det gjelder innfangning og merking av utvandrende smolt.
Av de 100 smolt som godkjenningen av forsøket omfattet, ble kun 41 innrapportert som benyttede forsøksdyr. Tallet inkluderer også smolt som ble fanget og satt fri eller avlivet uten å bli merket. I søknaden hadde søker klassifisert belastningsgraden som moderat for dyrene i dette forsøket på grunn av implantering av radiosender med utstikkende antenne i buken på smolten.
Den innrapporterte belastningsgraden ble vurdert å være betydelig for 8 smolt, moderat for 27 og lett for 4. To smolt ble avlivet før oppvåkning fra anestesi og ble derfor klassifisert med terminal belastningsgrad (non-recovery). Kombinert med noe skjelltap medførte høy temperatur at flere smolt som hadde en god oppvåkning etter operasjon, fikk problemer og døde eller ble avlivet i løpet av overvåkingsperioden før utsetting. Dette førte til valget om å avslutte fangst og merking før det ønskede antall smolt var merket.
Antall smolt som var planlagt merket var i utgangspunktet holdt lavt, slik at ytterligere reduksjon var uønsket. Faktisk antall merkede fisk ble enda lavere på grunn tidligere nevnte årsaker og ble derfor for svakt til gode statistiske analyser. Forsøksansvarlig mener forbedringspotensialet i denne typen forsøk hovedsakelig ligger i å komme tidligere i gang med forsøket i forhold til smoltutvandringen, å forutse raske og høye vanntemperaturer og å stoppe fangst dersom elvetemperaturen passerer 20°C.
Mattilsynets vurdering er at merking av utvandrende smolt ved implantering av et radiomerke i buken der antennen stikker ut igjennom bukveggen, gir risiko for stor belastning på dyrene og redusert kvalitet på innsamlede data. Dette begrunnes med at utvandrende villsmolt er i en spesielt sårbar fase av livet. Vi vurderer at innfangning, bedøvelse og håndtering i forbindelse med radiomerkingen øker belastningen på dyrene.
Nedre lengde for merking av smolt i dette forsøket var 13 cm kroppslengde. Det synes å være lite dokumentasjon på hvordan en antenne på 18 cm som stikker ut av buken på smolten, påvirker laksens atferd etter at den blir sluppet ut i elva. Mattilsynet vurderer også at den høye vanntemperatur kan ha påvirket utvandringshastigheten fra de 27 smolt som syntes å overleve innfangning og merking, og dermed kvaliteten på det begrensende datagrunnlaget i dette forsøket. Vi stiller generelt spørsmål ved om 20°C er en for høy temperaturgrense når det gjelder innfangning og merking av utvandrende smolt.