GULLTRACK
1 Formål
Søknaden gjelder bruk av GPS-loggere (festet med sele) på gråmåker og blodprøvetaking (1mL) av gråmåker i Indre Oslofjord med formål om å frembringe ny kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet, via mattilgang, påvirker bevegelsesmønstre og aktivitet hos gråmåker i Oslofjorden, med potensielle ringvirkningseffekter på spredning av aviære influensavirus.
Vi ønsker å oppnå dette formålet ved å feste GPS loggere på gråmåker for å måle i) kontinuerlige bevegelsesmønstre gjennom ulike sesonger/årstider og over år, ii) estimere tidsbruk i ulike terrestre, marine og limnologiske habitater, iii) undersøke individuelle taktikker, gjennom ulike sesonger og over år og iv) analysere for aviære influensavirus i blodprøver.
2 Skadevirkninger
Metoden med påsetting loggerneheter festet med ryggsele har tidligere vært regnet som kontroverisell og med dårlig dyrevelferd, men har i senere tid gitt gode resultater på måkefugler. Se vedlegg med begrunnelse for metode. På denne fuglegruppen regnes metoden i dag som hensiktsmessig, og brukes i stort omfang. Vi regner med lav dødelighet og lite endringer i naturlig adferd på våre forsøksfugler, og vil overvåke dyrevelferen gjennom forsøket.
3 Forventet nytteverdi
Prosjektet har stor vitenskapelig og samfunnsnyttig verdi fordi resultatene vil gi ny kunnskap om sjøfuglers geografiske bevegelse, utbredelse, tidsbruk og aktivitet i Oslofjorden (representert av gråmåke), som vil kunne benyttes inn i en rekke pågående forskning- og forvaltningsarbeid: spredningsveier og smitterisiko av fugleinfluensa, miljøovervåking av miljøgifter i næringsnett og indikatorarte. Prosjektets formål støtter oppom FNs bærekraftsmål 11, 14, 15 og 17. Resultatene og data vil bli publisert via vitenskapelig journaler (3 vitenskapelig manuskript) og gjennom Open Access-databaser, eksempelvis www.seabirdtracking.org, og videre brukt inn i undervisningsmateriell i naturfag (4. og 7. trinn) for skoleklasser. (prosjekt Oslofjordens blå skoger) og kommunikasjonskampanjer på sosiale medier tilknyttet forvaltningsmål. Prosjektet er multidisiplinært og vil bidra til å øke samarbeidet mellom fagfelt som biologi og veterinærmedisin.
4 Antall dyr og art
Vi søker tillatelse til å fange 15 gråmåker i Indre Oslofjord, ringmerke dem og feste GPS-loggere med sele på dem og ta en blodprøve (1mL) av hvert individ, med dette formål. Involverte fagpersonell i prosjektet har erfaring og kompetanse med metoden, og feltarbeidere vil også få nødvendig opplæring i feltprotokoller for få fange, håndtere og feste GPS-loggere med sele på en skånsom måte.
5 Hvordan etterleve 3R
I dette forsøket vil 3R etterleves ved at vi bruker begge kjønn i forsøket, og hvert individ gir langt flere datapunkter enn hele det norske ringmerkngsmaterialet til sammen. Bruk av GPS-loggere med sele følger standardiserte protokoller, og metoden er utviklet gjennom flere tiår med forskning og tilpasset hver enkelt art. Antall dyr er beregnet ut fra en kost-nytte-analyse som tar hensyn til intra- og interindividuell variasjon i loggerdata, hekkesyklus, kolonistruktur og antall fugler som hekker i området, samt økonomi.
I utviklingen av prosjektet og ved valg av metode har vi gjennomgått forskningslitteratur om potensielle negative effekter av GPS-loggere festet på ulike måter, og valgt ut sele som den mest egnede metoden jf. prosjektets mål og minst forstyrrende jf. dyrevelferd. Prosjektmedlemmer har også lang erfaring med merking og blodprøvetaking av sjøfugl, inkludert gråmåker i Oslofjorden.
Søknaden gjelder bruk av GPS-loggere (festet med sele) på gråmåker og blodprøvetaking (1mL) av gråmåker i Indre Oslofjord med formål om å frembringe ny kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet, via mattilgang, påvirker bevegelsesmønstre og aktivitet hos gråmåker i Oslofjorden, med potensielle ringvirkningseffekter på spredning av aviære influensavirus.
Vi ønsker å oppnå dette formålet ved å feste GPS loggere på gråmåker for å måle i) kontinuerlige bevegelsesmønstre gjennom ulike sesonger/årstider og over år, ii) estimere tidsbruk i ulike terrestre, marine og limnologiske habitater, iii) undersøke individuelle taktikker, gjennom ulike sesonger og over år og iv) analysere for aviære influensavirus i blodprøver.
2 Skadevirkninger
Metoden med påsetting loggerneheter festet med ryggsele har tidligere vært regnet som kontroverisell og med dårlig dyrevelferd, men har i senere tid gitt gode resultater på måkefugler. Se vedlegg med begrunnelse for metode. På denne fuglegruppen regnes metoden i dag som hensiktsmessig, og brukes i stort omfang. Vi regner med lav dødelighet og lite endringer i naturlig adferd på våre forsøksfugler, og vil overvåke dyrevelferen gjennom forsøket.
3 Forventet nytteverdi
Prosjektet har stor vitenskapelig og samfunnsnyttig verdi fordi resultatene vil gi ny kunnskap om sjøfuglers geografiske bevegelse, utbredelse, tidsbruk og aktivitet i Oslofjorden (representert av gråmåke), som vil kunne benyttes inn i en rekke pågående forskning- og forvaltningsarbeid: spredningsveier og smitterisiko av fugleinfluensa, miljøovervåking av miljøgifter i næringsnett og indikatorarte. Prosjektets formål støtter oppom FNs bærekraftsmål 11, 14, 15 og 17. Resultatene og data vil bli publisert via vitenskapelig journaler (3 vitenskapelig manuskript) og gjennom Open Access-databaser, eksempelvis www.seabirdtracking.org, og videre brukt inn i undervisningsmateriell i naturfag (4. og 7. trinn) for skoleklasser. (prosjekt Oslofjordens blå skoger) og kommunikasjonskampanjer på sosiale medier tilknyttet forvaltningsmål. Prosjektet er multidisiplinært og vil bidra til å øke samarbeidet mellom fagfelt som biologi og veterinærmedisin.
4 Antall dyr og art
Vi søker tillatelse til å fange 15 gråmåker i Indre Oslofjord, ringmerke dem og feste GPS-loggere med sele på dem og ta en blodprøve (1mL) av hvert individ, med dette formål. Involverte fagpersonell i prosjektet har erfaring og kompetanse med metoden, og feltarbeidere vil også få nødvendig opplæring i feltprotokoller for få fange, håndtere og feste GPS-loggere med sele på en skånsom måte.
5 Hvordan etterleve 3R
I dette forsøket vil 3R etterleves ved at vi bruker begge kjønn i forsøket, og hvert individ gir langt flere datapunkter enn hele det norske ringmerkngsmaterialet til sammen. Bruk av GPS-loggere med sele følger standardiserte protokoller, og metoden er utviklet gjennom flere tiår med forskning og tilpasset hver enkelt art. Antall dyr er beregnet ut fra en kost-nytte-analyse som tar hensyn til intra- og interindividuell variasjon i loggerdata, hekkesyklus, kolonistruktur og antall fugler som hekker i området, samt økonomi.
I utviklingen av prosjektet og ved valg av metode har vi gjennomgått forskningslitteratur om potensielle negative effekter av GPS-loggere festet på ulike måter, og valgt ut sele som den mest egnede metoden jf. prosjektets mål og minst forstyrrende jf. dyrevelferd. Prosjektmedlemmer har også lang erfaring med merking og blodprøvetaking av sjøfugl, inkludert gråmåker i Oslofjorden.