SKANDULV, 2021-2023: Skandinavisk ulv, utveksling med finsk-russisk kildebestand, bestandstrender og økosystemeffekter (copy) (copy)
SKANDINAVISK ULV, KILDEBESTAND, BESTANDSTRENDER & ØKOSYSTEMEFFEKTER
Den felles svensk-norske ulvebestanden har økt fra mindre enn 10 til over 460 dyr på 25 år, for så å stagnere i vekst de neste 5 årene (2015-2020). Ulven er kritisk truet i Norge ifølge Artsdatabanken. Bestandsveksten gitt økte muligheter for langsiktig overlevelse og bevaring av denne felles skandinaviske ulvestammen, men bestandssøkningen har også gitt forvaltingen betydelige regionale, nasjonale og internasjonale utfordringer mht. konflikter og manglende forståelse eller aksept for nasjonalt vedtatte mål. Både den svenske Riksdagen og Stortinget i Norge har også vedtatt spesifikke nasjonale bestandsmål for hver sin delbestand. Disse forhold bidrar til et kontinuerlig behov for fortløpende, oppdatert og detaljert forsknings- og feltbasert kunnskap om ulv. Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet, SKANDULV er et felles svensk-norsk langtids forskningsprosjekt på ulv som bygger på genetisk forskning og GPS-baserte telemetristudier i felt, ofte kombinert. SKANDULV er den viktigste leverandøren av oppdatert og ny forskningsbasert kunnskap om ulv til forvaltningen, politikere, berørte parter og allmennheten for øvrig.
Hovedmål for forskningen som forutsetter GPS-merking av ulv:
1) Studere graden av gjensidig utveksling av ulv mellom skandinavisk og finsk-russisk bestand og påvirker bestandstrender i finsk-russisk bestand immigrasjonsraten av ulv til Skandinavia?
2) Analysere og evaluere årsakene til den skandinaviske ulvestammens stagnasjon i bestandsvekst som er registrert de siste årene. Forskningen vil fokusere på betydningen av ulike årsaker til dødelighet, inklusivt ulovlig jakt, lisensjakt og i hvilken grad radiomerking kan påvirke individuelle ulvers overlevelse.
3) Klarlegge mekanismene bak ulvenes spredningsmønster og klargjøre konsekvenser av spredningsmønsteret for ulveforvaltningen på tvers av riksgrensen.
4) Studere økosystem-effekter av ulv, med spesiell vekt på flerartsinteraksjoner i forhold til andre store rovdyr (jerv, bjørn), mennesker og flerartssamfunn av klauvvilt.
Søknaden til Mattilsynet gjelder søknad om bedøvelse og radiomerking av inntil 11 ville ulver for videreføring av norsk del av forskningsprosjektet SKANDULV med ovenfor nevnte hovedmål i en 2-årsperiode, 2021-2023. Ulvene vil være voksne eller > ½ år gamle og av begge kjønn. Skadevirkninger på dyrene er forventet å bli lett belastende. Kravene til erstatning, reduksjon og forbedring etterleves ved kontinuerlig evaluering og forbedring av metodene for fangst, immobilisering og GPS-teknologi. Genetiske analyser og alternative metoder brukes hvis mulig, men når ulvenes demografi og atferd skal dokumenteres er GPS-merking nødvendig. Det er søkt om tillatelse til merking av et lavere antall ulver enn det som ble innvilget av Mattilsynet i forrige 2-års forskningsperiode. Gledelig er det også at det registreres et økende antall tilfeller der dropp-off-funksjonen på GPS-halsband fungerer.
Den vitenskapelige og samfunnsmessige nytteverdien forventes å bli stor da SKANDULV som før vil fortsette sin praksis med omfattende og kontinuerlig produksjon av vitenskapelige artikler., lage populærvitenskapelige publikasjoner, prioritere foredrag for et bredt spekter av publikum og legge vekt på formidling av ny forskningsbasert kunnskap gjennom media. Prosjektmedarbeidere i SKANDULV vil også delta på utallige møter med nasjonale og regionale politikere, forvaltning, rettsvesen, berørte grunneiere, næringsutøvere, jegere, naturvernere, deres organisasjoner og allmennheten for øvrig. Se ellers prosjektbeskrivelsen (Vedlegg 1).
Finansiert av EU/EØS, Miljødirektoratet, Forskningsrådet, Statsforvaltere og andre offentlige etater.
Den felles svensk-norske ulvebestanden har økt fra mindre enn 10 til over 460 dyr på 25 år, for så å stagnere i vekst de neste 5 årene (2015-2020). Ulven er kritisk truet i Norge ifølge Artsdatabanken. Bestandsveksten gitt økte muligheter for langsiktig overlevelse og bevaring av denne felles skandinaviske ulvestammen, men bestandssøkningen har også gitt forvaltingen betydelige regionale, nasjonale og internasjonale utfordringer mht. konflikter og manglende forståelse eller aksept for nasjonalt vedtatte mål. Både den svenske Riksdagen og Stortinget i Norge har også vedtatt spesifikke nasjonale bestandsmål for hver sin delbestand. Disse forhold bidrar til et kontinuerlig behov for fortløpende, oppdatert og detaljert forsknings- og feltbasert kunnskap om ulv. Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet, SKANDULV er et felles svensk-norsk langtids forskningsprosjekt på ulv som bygger på genetisk forskning og GPS-baserte telemetristudier i felt, ofte kombinert. SKANDULV er den viktigste leverandøren av oppdatert og ny forskningsbasert kunnskap om ulv til forvaltningen, politikere, berørte parter og allmennheten for øvrig.
Hovedmål for forskningen som forutsetter GPS-merking av ulv:
1) Studere graden av gjensidig utveksling av ulv mellom skandinavisk og finsk-russisk bestand og påvirker bestandstrender i finsk-russisk bestand immigrasjonsraten av ulv til Skandinavia?
2) Analysere og evaluere årsakene til den skandinaviske ulvestammens stagnasjon i bestandsvekst som er registrert de siste årene. Forskningen vil fokusere på betydningen av ulike årsaker til dødelighet, inklusivt ulovlig jakt, lisensjakt og i hvilken grad radiomerking kan påvirke individuelle ulvers overlevelse.
3) Klarlegge mekanismene bak ulvenes spredningsmønster og klargjøre konsekvenser av spredningsmønsteret for ulveforvaltningen på tvers av riksgrensen.
4) Studere økosystem-effekter av ulv, med spesiell vekt på flerartsinteraksjoner i forhold til andre store rovdyr (jerv, bjørn), mennesker og flerartssamfunn av klauvvilt.
Søknaden til Mattilsynet gjelder søknad om bedøvelse og radiomerking av inntil 11 ville ulver for videreføring av norsk del av forskningsprosjektet SKANDULV med ovenfor nevnte hovedmål i en 2-årsperiode, 2021-2023. Ulvene vil være voksne eller > ½ år gamle og av begge kjønn. Skadevirkninger på dyrene er forventet å bli lett belastende. Kravene til erstatning, reduksjon og forbedring etterleves ved kontinuerlig evaluering og forbedring av metodene for fangst, immobilisering og GPS-teknologi. Genetiske analyser og alternative metoder brukes hvis mulig, men når ulvenes demografi og atferd skal dokumenteres er GPS-merking nødvendig. Det er søkt om tillatelse til merking av et lavere antall ulver enn det som ble innvilget av Mattilsynet i forrige 2-års forskningsperiode. Gledelig er det også at det registreres et økende antall tilfeller der dropp-off-funksjonen på GPS-halsband fungerer.
Den vitenskapelige og samfunnsmessige nytteverdien forventes å bli stor da SKANDULV som før vil fortsette sin praksis med omfattende og kontinuerlig produksjon av vitenskapelige artikler., lage populærvitenskapelige publikasjoner, prioritere foredrag for et bredt spekter av publikum og legge vekt på formidling av ny forskningsbasert kunnskap gjennom media. Prosjektmedarbeidere i SKANDULV vil også delta på utallige møter med nasjonale og regionale politikere, forvaltning, rettsvesen, berørte grunneiere, næringsutøvere, jegere, naturvernere, deres organisasjoner og allmennheten for øvrig. Se ellers prosjektbeskrivelsen (Vedlegg 1).
Finansiert av EU/EØS, Miljødirektoratet, Forskningsrådet, Statsforvaltere og andre offentlige etater.