Mulig bruk av imidacloprid som avlusningsmiddel på laks
1 Formål: Målet med forsøket er å studere akutte (dødelige) og ikke-dødelige (sub-letale) effekter av imidacloprid på dypvannsreke. Dataene fra forsøkene vil benyttes til å tilpasse et risikovurderingsverktøy for å teste om imidacloprid benyttet som fôrmiddel mot lakselus i åpne merdanlegg vil kunne gi uakseptable effekter på marint miljø.
2 Skadevirkninger: Imidacloprid er et neurotoksin som virker på sentralnervesystemet på insekter. Stoffet virker ved å blokkere nikotin acetylcholin reseptorer og hindrer acetylcholin i å overføre impulser mellom nerver.
3 Forventet nytteverdi: Lakselus er en betydelig utfordring for oppdrettsnæringen i Norge og myndighetene har forutsatt bedre kontroll med lakselus i merdene for fortsatt eller økt vekst i næringen. Laksenæringen har tilgjengelig et begrenset antall medikamenter for behandling/kontroll med luseproblematikken og ensidig bruk av legemidlene har ført til økt resistens mot disse. Det er derfor et stort og økende behov for å utvikle nye behandlingsmetoder (biologiske, profylaktiske og medisinske) og verktøy for å begrense tapene som følge av lakselus.
4 Antall dyr og art: Ved bruk av imidacloprid som farmasøytisk fôrmiddel mot lakselus i åpne merdanlegg så kan fôrrester synke til bunnen og eksponere bunnlevende organismer som beiter på fôrrestene. Dypvannsreke (Pandalus borealis) er den viktigste kommersielle krepsdyrarten i Norge og lever like over bunnen hvor den beiter på organiske partikler og byttedyr som den finner på bunnen og i vannmassene rundt. Lakselus er i likhet med reker et krepsdyr, og det er derfor sannsynlig at effekter av imidacloprid kan oppstå også på reker. Antall behandlingsgrupper (test-konsentrasjoner) og dyr er beregnet ut fra "OECD series on testing and assessment Number 23 guidance documenton aquatic toxicity testing of difficult substances and mixtures"
5 Hvordan etterleve 3R: Risikovurdering av kjemikalier i miljøet baserer seg på reell akutt og kronisk toksisitet på økosystemrelevante arter og kan derfor ikke erstattes av modellerte data eller toksisitetsdata fra enkeltceller/organer. Antallet omsøkte forsøksdyr er det minimum som må til for å kunne oppnå hensikten med forsøket (fremskaffe LC50 og EC50 data for dypvannsreke). For å minimalisere lidelse/ubehag (og få et realistisk mål på toksisitet) vil abiotiske faktorer som oksygennivå, temperatur og lysregime overvåkes kontinuerlig og holdes nært opp til det som ansees som artens optimale range. I tillegg vil det utøves en så forsiktig håndtering som mulig når individene flyttes mellom kar. Reker som viser åpenbare tegn på lidelse/alvorlig redusert helsetilstand vil umiddelbart bli avlivet.
2 Skadevirkninger: Imidacloprid er et neurotoksin som virker på sentralnervesystemet på insekter. Stoffet virker ved å blokkere nikotin acetylcholin reseptorer og hindrer acetylcholin i å overføre impulser mellom nerver.
3 Forventet nytteverdi: Lakselus er en betydelig utfordring for oppdrettsnæringen i Norge og myndighetene har forutsatt bedre kontroll med lakselus i merdene for fortsatt eller økt vekst i næringen. Laksenæringen har tilgjengelig et begrenset antall medikamenter for behandling/kontroll med luseproblematikken og ensidig bruk av legemidlene har ført til økt resistens mot disse. Det er derfor et stort og økende behov for å utvikle nye behandlingsmetoder (biologiske, profylaktiske og medisinske) og verktøy for å begrense tapene som følge av lakselus.
4 Antall dyr og art: Ved bruk av imidacloprid som farmasøytisk fôrmiddel mot lakselus i åpne merdanlegg så kan fôrrester synke til bunnen og eksponere bunnlevende organismer som beiter på fôrrestene. Dypvannsreke (Pandalus borealis) er den viktigste kommersielle krepsdyrarten i Norge og lever like over bunnen hvor den beiter på organiske partikler og byttedyr som den finner på bunnen og i vannmassene rundt. Lakselus er i likhet med reker et krepsdyr, og det er derfor sannsynlig at effekter av imidacloprid kan oppstå også på reker. Antall behandlingsgrupper (test-konsentrasjoner) og dyr er beregnet ut fra "OECD series on testing and assessment Number 23 guidance documenton aquatic toxicity testing of difficult substances and mixtures"
5 Hvordan etterleve 3R: Risikovurdering av kjemikalier i miljøet baserer seg på reell akutt og kronisk toksisitet på økosystemrelevante arter og kan derfor ikke erstattes av modellerte data eller toksisitetsdata fra enkeltceller/organer. Antallet omsøkte forsøksdyr er det minimum som må til for å kunne oppnå hensikten med forsøket (fremskaffe LC50 og EC50 data for dypvannsreke). For å minimalisere lidelse/ubehag (og få et realistisk mål på toksisitet) vil abiotiske faktorer som oksygennivå, temperatur og lysregime overvåkes kontinuerlig og holdes nært opp til det som ansees som artens optimale range. I tillegg vil det utøves en så forsiktig håndtering som mulig når individene flyttes mellom kar. Reker som viser åpenbare tegn på lidelse/alvorlig redusert helsetilstand vil umiddelbart bli avlivet.