Videreføring - Pilotforsøk for test av pulsoksymetri for oppdrettslaks
Formålet med forsøket er todelt og innebærer:
1) Å skaffe et utvidet og mer robust datagrunnlag for å sannsynliggjøre at et sensorimplantat for pulsoksymetri fungerer for oppdrettslaks. Sensorløsningen skal prøves på levende, bedøvet fisk som avlives umiddelbart etter at målingene er utført.
2) Å prøve ut sensorimplantat for måling av hjerterate og oppløst oksygen i blod hos frittsvømmende oppdrettslaks som oppholder seg i en svømmetunell. Sensorløsningen skal prøves på frittsvømmende fisk som avlives etter at målingene er utført.
Uttestingen vil bidra til å gi svar på om det er mulig å måle hjerterate og oppløst oksygen i blod ved hjelp av et implantat med pulsoksymetrisensor i levende fisk. Dette vil åpne for muligheter til å skaffe ny innsikt i fiskens fysiologiske respons. Denne innsikten ventes å kunne anvendes innen tilpassing av oppdrettsteknologi og -metoder til fordel for fiskevelferden innen lakseoppdrettet.
Videreutvikling av sensorløsningen ventes å resultere i et implantat som f.eks. kan anvendes i et begrenset antall indikatorfisk i en oppdrettsmerd for at oppdrettere i fremtiden skal få bedre mulighet til å ivareta fiskens velferd og helse under oppdrett basert på et objektivt datagrunnlag målt direkte på fisken.
Søknaden omfatter måling utført på inntil 20 fisk av arten Atlantisk laks (Salmo salar). Det vil etterstrebes å bruke så få av disse individene som mulig, og dersom resultatene tilsier det vil målingene i hvert delforsøk avsluttes etter 5 fisk (10 fisk til sammen). Individene som ikke benyttes til målinger vil avlives med godkjent metode når pilotforsøket er over. Siden hensikten med dette forsøket er å undersøke virkemåten for et måleprinsipp aldri før benyttet på laks, anses at et pilotforsøk er tilstrekkelig for å undersøkelsene.
Fisken skal først oppbevares og habitueres i innendørs kar på godkjent lokalitet. Under selve forsøket vil belastningsreduserende tiltak som knuteløs håv, bedøvelsesbad, spesielt tilpassede kirurgibord anvendes. Analgesi vil bli anvendt der det er relevant. Etter forsøkene blir fisken avlivet med godkjent metode.
I og med at hensikten pilotforsøket omfatter utprøving av en ny sensorløsning for måling av fysiologiske parametere på levende fisk er det ikke aktuelt å erstatte dyrene med død fisk/annet.
1) Å skaffe et utvidet og mer robust datagrunnlag for å sannsynliggjøre at et sensorimplantat for pulsoksymetri fungerer for oppdrettslaks. Sensorløsningen skal prøves på levende, bedøvet fisk som avlives umiddelbart etter at målingene er utført.
2) Å prøve ut sensorimplantat for måling av hjerterate og oppløst oksygen i blod hos frittsvømmende oppdrettslaks som oppholder seg i en svømmetunell. Sensorløsningen skal prøves på frittsvømmende fisk som avlives etter at målingene er utført.
Uttestingen vil bidra til å gi svar på om det er mulig å måle hjerterate og oppløst oksygen i blod ved hjelp av et implantat med pulsoksymetrisensor i levende fisk. Dette vil åpne for muligheter til å skaffe ny innsikt i fiskens fysiologiske respons. Denne innsikten ventes å kunne anvendes innen tilpassing av oppdrettsteknologi og -metoder til fordel for fiskevelferden innen lakseoppdrettet.
Videreutvikling av sensorløsningen ventes å resultere i et implantat som f.eks. kan anvendes i et begrenset antall indikatorfisk i en oppdrettsmerd for at oppdrettere i fremtiden skal få bedre mulighet til å ivareta fiskens velferd og helse under oppdrett basert på et objektivt datagrunnlag målt direkte på fisken.
Søknaden omfatter måling utført på inntil 20 fisk av arten Atlantisk laks (Salmo salar). Det vil etterstrebes å bruke så få av disse individene som mulig, og dersom resultatene tilsier det vil målingene i hvert delforsøk avsluttes etter 5 fisk (10 fisk til sammen). Individene som ikke benyttes til målinger vil avlives med godkjent metode når pilotforsøket er over. Siden hensikten med dette forsøket er å undersøke virkemåten for et måleprinsipp aldri før benyttet på laks, anses at et pilotforsøk er tilstrekkelig for å undersøkelsene.
Fisken skal først oppbevares og habitueres i innendørs kar på godkjent lokalitet. Under selve forsøket vil belastningsreduserende tiltak som knuteløs håv, bedøvelsesbad, spesielt tilpassede kirurgibord anvendes. Analgesi vil bli anvendt der det er relevant. Etter forsøkene blir fisken avlivet med godkjent metode.
I og med at hensikten pilotforsøket omfatter utprøving av en ny sensorløsning for måling av fysiologiske parametere på levende fisk er det ikke aktuelt å erstatte dyrene med død fisk/annet.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene og har mulighet for å etterevaluere forsøk med andre belastningsgrader.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøket ble utført som planlagt og uten uventede hendelser. Forsøket har skaffet et utvidet og sterkere datagrunnlag for å sannsynliggjøre at et sensorimplantat for pulsoksymetri fungerer for oppdrettslaks. Formålet med forsøket ble nådd.
Arbeidet har bidratt til å gi svar på om det er mulig å måle hjerterate og oppløst oksygen i blod ved hjelp av et implantat med pulsoksymetrisensor i levende fisk. Dette vil åpne for muligheter til å skaffe ny innsikt i fiskens fysiologiske respons. Denne innsikten forventer søker å kunne anvende innen tilpassing av oppdrettsteknologi og -metoder til fordel for fiskevelferden innen lakseoppdrettet.
Videreutvikling av sensorløsningen ventes å resultere i et implantat som f.eks. kan anvendes i et begrenset antall indikatorfisk i en oppdrettsmerd for at oppdrettere i fremtiden skal få bedre mulighet til å ivareta fiskens velferd og helse under oppdrett basert på et objektivt datagrunnlag målt direkte på fisken.
Søker rapporterte om at 19 dyr av 20 ble brukt i forsøket. Av disse ble ni laks klassifisert som moderat belastet og 10 ble kategorisert som terminalt belastet siden de ble avlivet mens de fortsatt var i dyp anestesi. Mattilsynet har ikke mottatt noen redegjørelse om hvordan implantasjonen av sensorimplantatet påvirket velferden til dyrene i tiden etter operasjonen. Forsøksansvarlig har heller ikke gitt opplysninger om hvordan dyr med implantat taklet svømmetesten og om hvor mange dyr som eventuelt ble tatt ut som en følge av humane endepunkt.
Gitt metodene og forskningsbehovet er forbedringsrommet begrenset. Det har ikke vært noen utvikling som kunne erstattet bruken av dyr på dette området. Modellen er fremdeles den mest hensiktsmessige.
I forsøksperioden ble det gjort tilpasning av kirurgibordet for å sikre at vannstanden ikke ble for høy. Dette bidro til mer forutsigbare inngrep og kontrollerbare forhold. Prosedyrene fungerte godt og fisken var under kontinuerlig overvåkning under prosessen.
Arbeidet har bidratt til å gi svar på om det er mulig å måle hjerterate og oppløst oksygen i blod ved hjelp av et implantat med pulsoksymetrisensor i levende fisk. Dette vil åpne for muligheter til å skaffe ny innsikt i fiskens fysiologiske respons. Denne innsikten forventer søker å kunne anvende innen tilpassing av oppdrettsteknologi og -metoder til fordel for fiskevelferden innen lakseoppdrettet.
Videreutvikling av sensorløsningen ventes å resultere i et implantat som f.eks. kan anvendes i et begrenset antall indikatorfisk i en oppdrettsmerd for at oppdrettere i fremtiden skal få bedre mulighet til å ivareta fiskens velferd og helse under oppdrett basert på et objektivt datagrunnlag målt direkte på fisken.
Søker rapporterte om at 19 dyr av 20 ble brukt i forsøket. Av disse ble ni laks klassifisert som moderat belastet og 10 ble kategorisert som terminalt belastet siden de ble avlivet mens de fortsatt var i dyp anestesi. Mattilsynet har ikke mottatt noen redegjørelse om hvordan implantasjonen av sensorimplantatet påvirket velferden til dyrene i tiden etter operasjonen. Forsøksansvarlig har heller ikke gitt opplysninger om hvordan dyr med implantat taklet svømmetesten og om hvor mange dyr som eventuelt ble tatt ut som en følge av humane endepunkt.
Gitt metodene og forskningsbehovet er forbedringsrommet begrenset. Det har ikke vært noen utvikling som kunne erstattet bruken av dyr på dette området. Modellen er fremdeles den mest hensiktsmessige.
I forsøksperioden ble det gjort tilpasning av kirurgibordet for å sikre at vannstanden ikke ble for høy. Dette bidro til mer forutsigbare inngrep og kontrollerbare forhold. Prosedyrene fungerte godt og fisken var under kontinuerlig overvåkning under prosessen.